Landfordelt utenriksregnskap, 2003

Tjenesteeksporten til de nordiske land utgjorde 23 milliarder kroner eller vel 23 prosent av total norsk eksport av tjenester til det europeiske markedet. Andre EU-/EØS-land mottok norske tjenester til en verdi av 69 milliarder kroner, det vil si 71 prosent av tjenesteleveransene til europeiske land og 45 prosent av total norsk tjenesteeksport.

Stabilt handelsmønster

Tallene forteller om et relativt stabilt handelsmønster for tjenester de siste årene. Sammenligner vi 2003 med 1999 ser vi at i begge år leveres rundt 15 prosent av tjenesteeksporten til nordiske land, drøyt 45 prosent til Europa ellers og rundt 30 prosent til Nord-Amerika. Tjenestebalansen, det vil si eksport fratrukket import av tjenester, viser i alle fem årene et underskudd i handelen med Norden, men overskudd med Europa ellers, unntatt i 1999. I alle årene er det overskudd i tjenestehandelen med Nord-Amerika.

Sjøfarten viktigste inntektskilde

Frakter opptjent i utenriks sjøfart er den største internasjonale inntektskilden for Norge på tjenesteområdet. I 2003 utgjorde fraktinntektene 45 prosent av totale eksportinntekter fra internasjonal handel med tjenester, men næringen har også høye utgifter i utlandet. Mens sjøfarten står for 35 prosent av brutto inntekter opptjent ved tjenesteleveranser til Europa, utgjør fraktinntekter hele 62 prosent i tjenestehandelen med Nord-Amerika og 68 prosent i handelen med Asia og Oseania. Det er landet der oppdragsgiver er hjemmehørende som bestemmer den geografiske fordelingen av fraktene, og disse tallene kan dermed gi et noe annet bilde enn anløpsstatistikk for norske skip.

Europa var vår viktigste partner også når det gjelder import av tjenester, med leveranser til en verdi av 112 milliarder kroner. 34 prosent av dette ble importert fra nordiske land og 60 prosent fra andre EU-/ EØS-land. Importen av tjenester fra andre verdensdeler var til sammen på 27 milliarder kroner eller 19 prosent av total tjenesteimport, hvorav Nord-Amerika leverte over halvparten.

Nord-Amerika større marked enn nordiske land

Verdien av Norges eksport av varer til nordiske land var i 2003 på 64 milliarder kroner, mens varer til en verdi av 58 milliarder ble solgt til USA og Canada. Dersom vi ser på samlet eksport av både varer og tjenester utgjorde imidlertid Nord-Amerika et større marked for Norge enn de nordiske landene. Total verdi av eksport av varer og tjenester til Nord-Amerika var på 101 milliarder kroner i 2003. Det er 15 milliarder mer enn samlet eksport til nordiske land.

Underskudd i tjenestehandelen med Europa

Norges internasjonale tjenestehandel viser et overskudd i 2003 på 16 milliarder kroner. Tjenestehandelen med Europa gikk imidlertid med underskudd i fjor. Vi importerte tjenester fra Europa til en verdi av 15 milliarder mer enn vi eksporterte til de samme landene. Underskuddet i handelen med nordiske land var på 15 milliarder kroner. Posten reisetrafikk, som omfatter ferie- og forretningsreisende og grensehandel, har relativ stor betydning for tjenestehandelen med nordiske land.

Overfor landene i Nord-Amerika var det et samlet overskudd i tjenestehandelen på 28 milliarder kroner. Dette kan i stor grad tilskrives sjøfarten, mens handelen med andre tjenester gikk omtrent i balanse.

Usikkerhet

Det understrekes at dataene er usikre. Det gjelder for det første utenriksregnskapets globale tall, både totalt og fordelt etter poster. Ved å trekke inn land som en ny dimensjon øker usikkerheten, og den er større dess flere detaljer som trekkes frem.

En bør derfor vise varsomhet ved bruk av tallene og tolke dem som pekepinn på fordeling og størrelsesorden mer enn absolutte nivåer. Se også Om statistikken.

Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2001 og 2002 er rettet.

Tabeller:

• Tabell 1 Landfordelt utenriksregnskap. 2001. Millioner kroner
• Tabell 2 Landfordelt utenriksregnskap. 2002. Millioner kroner
• Tabell 3 Landfordelt utenriksregnskap. 2003. Millioner kroner