111 000 flere med stemmerett enn ved forrige stortingsvalg

Oslo er valgdistriktet med flest stemmeberettigede ved stortingsvalget i 2021, hvor 483 300¹ har stemmerett. Valgdistriktet med færrest antall stemmeberettigede er Finnmark med 54 100, etterfulgt av Sogn og Fjordane med 78 700, viser nye tall fra statistikken Personer med stemmerett.

Andelen eldre velgere fortsetter å øke

Kombinasjonen av at folk lever lenger, lavere innvandring og lave fødselstall gjør at befolkningen blir eldre. Aldringen i befolkningen gir også utslag i aldersfordelingen for de stemmeberettigede ved stortingsvalget. De foreløpige tallene for stemmeberettigede ved høstens valg viser at økningen i andelen med stemmerett hovedsakelig skjer blant de eldste i befolkningen.

I 2017 var det tre valgdistrikter hvor andelen med stemmerett over 60 år var under 30 prosent. Dette var Oslo, Rogaland og Sør-Trøndelag, mens Akershus og Hordaland hadde en andel på akkurat 30 prosent. Til høsten er det bare Oslo hvor andelen over 60 år er under 30 prosent (24,5 %), mens Rogaland er eneste valgdistriktet med en andel på akkurat 30 prosent. Antall valgdistrikt hvor andelen med stemmerett over 60 år er over 35 prosent har økt fra syv til elleve valgdistrikt siden forrige stortingsvalg.

Andelen stemmeberettigede som har fått stemmerett siden forrige stortingsvalg på grunn av alder er størst i Rogaland og Vest-Agder, og lavest i Oslo. Andelen nye stemmeberettigede som har fått stemmerett på grunn av alder ligger mellom 5,3 og 7,4 prosent i de ulike valgdistriktene. Ser vi på totalantall er det flest som har fylt 18 år i Akershus, med 29 200 nye stemmeberettigede. Finnmark har færrest, med kun 3800 flere som har fått stemmerett på grunn av alder siden forrige stortingsvalg.

Flere innvandrere kan få stemmerett

Et av kravene for å få stemme ved stortingsvalg i Norge er norsk statsborgerskap. Det betyr at utenlandske statsborgere ikke har stemmerett ved stortingsvalget 2021 selv om de er bosatt i Norge.

Fra 1. januar 2020 ble det tillatt med dobbelt statsborgerskap etter søknad i Norge. Det betyr at personer bosatt i Norge nå kan søke norsk statsborgerskap uten å måtte gi avkall på andre statsborgerskap. Dette vil kunne ha en effekt på antallet med stemmerett i Norge, ettersom flere innvandrere fra valget 2021 vil kunne ha stemmerett. Også tidligere norske statsborgere vil kunne søke tilbake sitt norske statsborgerskap.

Det er derimot usikkert hvor mange av personene som har søkt om norsk statsborgerskap som vil få stemmerett ved høstens stortingsvalg. UDI har rapportert om en tredobling i antall søknader om norsk statsborgerskap, og behandlingstiden er derfor også lenger. I 2020 var det flest statsborgerskapssøknader fra Sverige, Eritrea, Syria, Russland og Somalia. Personer som får innvilget norsk statsborgerskap før 12. september 2021 vil ha stemmerett ved valget. På grunn av usikkerheten rundt økningen i statsborgerskapssøknader er det også usikkerhet knyttet til endelig antall personer med stemmerett etter landbakgrunn.

SSB publiserer tall på overgang til norsk statsborgerskap for 2020 21. mai 2021. Mer informasjon om antallet søknader om overgang til norsk statsborgerskap kan du lese om her.

Mandatfordelingen er justert for perioden 2020-2028

Endringer i befolkningsstørrelsen i de ulike valgdistriktene, men også kommune- og fylkesreformen har bidratt til endringer i mandatfordelingen til stortingsvalget 2021. Mandatfordelingen gjøres etter antall bosatte i de ulike valgdistriktene og areal, og ikke etter antall stemmeberettigede. Mandatfordelingen gjelder frem til 2028, da det gjøres en ny fordeling basert på daværende befolkningstall samt areal i valgdistriktene.

Selv om fylke- og kommunekartet gikk gjennom store endringer i 2020, består de 19 valgdistriktene fra tidligere, og de likner fortsatt de gamle fylkene. Noen endringer i grensene for valgdistriktene er det likevel – for eksempel har Akershus valgdistrikt fått fire ekstra kommuner som en følge av regionsreformen.

Det er fem valgdistrikt som har en endring i antall mandater ved stortingsvalget til høsten. Oslo får ett ekstra mandat, og Akershus får to nye mandater i det kommende valget. Møre og Romsdal, Oppland og Buskerud mister hvert sitt mandat. I de andre valgdistriktene er det ingen endring før stortingsvalget 2021.

Fordelingen gjelder for stortingsvalgene i 2021 og 2025. Regjeringen har imidlertid satt ned et valglovutvalg, som leverte sin innstilling med forslag til ny valglov i mai 2020. Den nye valgloven vil gjelde fra stortingsvalget i 2025.

¹ Tallet er rettet 31. mai 2021.