Valgforskning
En snarvisitt i Munthesgate
Publisert:
- I tiden rett før valget må jeg slå av telefonen, ellers er det umulig å få gjort noe, sier valgviter Bernt Aardal, også kjent som forskningsleder på Institutt for samfunnsforskning. Instituttet har samarbeidet med Statistisk sentralbyrå om valgundersøkelser siden 1977.
|
Ikke bare forsker han på valg, men Bernt Aardal er også eksperten mediene griper til i valgsaker. Sammen med en håndfull andre profilerte valgvitere, er Aardal stadig å finne i artikler og innslag i media. - Det er jo ikke bare medier fra overalt i Norge som ringer, men også utenlandske journalister. Og mange av utlendingene har jo ikke peiling på norsk politikk, slik at jeg må begynne fra begynnelsen - og det tar tid, sier Bernt Aardal og mumler at han bare skal dra ut telefonledningen etter at både kone og to-tre andre har ringt i rask rekkefølge.
Lett å få på glid
- Du er blitt referert til som "en spåmann og et orakel for mediene", hva synes du om beskrivelsen?
- Jeg liker egentlig ikke "spåmannsrollen" og forsøker å unngå den så godt jeg kan. Samtidig forsøker jeg å finne frem til sentrale utviklingstrekk som kan ha politisk betydning. Selv har jeg jo ikke noe ønske om å figurere i media til stadighet. Jeg føler likevel en viss forpliktelse for å gi noe tilbake til samfunnet av det man har fått av innsikt og kunnskap gjennom mange års forskning, sier samfunnsviteren som har jobbet med valgundersøkelser siden 1975.
- Jeg er også alt for snill og har vanskelig for å si nei på en avvisende nok måte! Og jeg er jo lett å få på glid, valg og politikk er like mye en hobby for meg som en jobb. Dessuten har jeg stor respekt for den kunnskap og innsikt som mange politiske journalister har. Særlig de med noen år på baken. Jeg lærer ofte av dem. Men det forhindrer altså likevel ikke at jeg noen ganger er "søkk" lei og ønsker journalister dit pepper'n gror..., sier Aardal.
Ingen statistisk sjel...
På tross av langvarige og tette bånd til SSB og statistikk, vil ikke Bernt Aardal karakterisere seg selv som en "statistisk sjel". - Jeg går for eksempel ikke rundt og husker nyttige og unyttige tall, men er mer opptatt av å finne ut hva som gjemmer seg bak tallene. Er mer en generelt nysgjerrig sjel som ønsker å undersøke om det er belegg for det som påstås.
Om sitt forhold til SSB sier forskeren: - Jeg er opptatt av å ha et solid empirisk underlag for den forskning jeg driver med, selv om jeg ikke går rundt å tenker så mye på tall... Uten statistikk hadde det blitt lite valgforskning! Forholdet til SSB har utviklet seg over tid, og da i positiv retning. Tidligere oppfattet jeg nok SSB som litt "sidrumpet" og gammeldags, selv om man alltid har levert data av høy kvalitet. Særlig i de senere år har imidlertid SSB blitt en mer spennende samarbeidspartner, ikke minst fordi man har gjort store fremskritt når det gjelder bruk av moderne teknologi.
|
Programmerer selv
Forskningslederen er lidenskapelig interessert i data og viser mer enn gjerne fram et av sine viktigste arbeidsredskaper, en Palm med tilhørende sammenleggbart tastatur. Valgforskeren lager også egne dataprogram: - Jeg koser meg veldig med programmering. Blant annet har jeg laget et mandatberegningsprogram, har du forresten sett websida mi? spør han og finner fram til siden som blant annet inneholder en demoversjon av beregningsprogrammet, Celius for Windows.
Programmet er i bruk både i videregående skoler og ved universiteter og høgskoler. - Det er oppkalt etter den kjente stortingsmannen og kemneren Celius i Nils Kjærs komedie "Det lykkelige valg", sier Aardal.
Møte med Henry Valen
Som fersk student på begynnelsen av 1970-tallet, talte Aardal Henry Valen midt imot, det første møtet med Valen ble en voldsom opplevelse for mellomfagsstudenten: - Under en gjesteforelesning som Valen holdt for mellomfagsstudenter i statsvitenskap, stilte jeg ham spørsmålet om hvordan han kunne forsvare å bruke så mye penger på noe så unyttig som valgforskning! Henry fyrte seg noe helt skikkelig opp, og ga meg en lekse så håret sto rett bakover. Jeg ble mer og mer bleik og holdt på å gli under bordet, etter hvert sa jeg ikke noe særlig mer. Jeg hadde jo ikke fått med meg at Valen støtt og stadig fikk sure meldinger om valgforskning. Dette var jo i studentrevolusjonens tider og positivisme og kvantitative metoder sto ikke høyt i kurs, og jeg tråkket på den aller ømeste tåa hans. Etterpå kom folk bort og kondolerte meg...
|
- Men det er bare den ene delen av historien. Noen måneder senere var det eksamen og jeg husker jeg var veldig spent på hvordan det hadde gått til skriftlig eksamen. Det var jo på den tiden da alt ble slått opp på tavler med nummer og resultat og sånn. Og skriftlig gikk veldig bra, men så fikk jeg plutselig øye på eksamenskommisjonen, og hvem andre sitter i den kommisjonen enn H. Valen? Da ble jeg skikkelig nervøs, og da jeg kom inn til eksaminasjon, var jeg veldig redd for at han skulle huske meg. Men det gikk strålende, for jeg skrev mellomfagsoppgave om folkeavstemming om EF, våren 1973. Og det var jo omtrent bare å trykke på en knapp, så overtok jo Henry snakkingen. Så jeg tror han sa mer enn meg på den muntlig eksamen. Og han huska meg heller ikke i det hele tatt...
Over 25 år og mange valgstudier senere, sitter Bernt Aardal vegg i vegg med H. Valen. - Jeg og Henry fungerer veldig bra som team, forteller Aardal. - Vi er veldig ulike, han er en mye mer ekspressiv person, mens jeg er den som er mer innadvendt og rundere i kantene. Han kommer først og er bulldoseren, får på sin måte tingene på plass. Jeg kommer etter og demper gemyttene - glatter litt over og er diplomatisk. Vi fungerer godt sammen, ikke minst fordi vi har til felles at vi begge er så veldig engasjert i det vi driver med. Vi har den samme gnisten og dynamikken, og Henry, selv om han er 77 år, er med for fullt og kan jobbe like lange dager som oss andre. Arbeidstilsynet burde vel ha satt oss inn for lenge siden, vi er så sterkt interessert i det vi holder på med at det ikke er en ni-til-fire-jobb, disse valgundersøkelsene, sier han.
Med valgforskerblikk på mediene
I forbindelse med årets stortingsvalgundersøkelse skal det for første gang i Norge gjennomføres systematisk forskning på medienes politiske rolle i forbindelse med valg. - Mediene tillegges jo stadig oftere stor betydningen i forhold til hvor populært et parti er. Mediene selv fokuserer ofte på person, og det er for eksempel en utbredt oppfatning at partiledernes medietekke og partiledernes popularitet har avgjørende betydning for hva folk mener om partiet, sier Aardal.
- Men noe som helt klart taler imot dette, er for eksempel Høyres plutselig popularitet, selv om partileder Jan Petersen ikke har vært blant de mest populære. Vi vil nok avsløre en del "etablerte sannheter" som myter.
Selve valgkampen skal også granskes nærmere. - Det står jo mye mer på spill i valgkampene nå. Ved forrige stortingsvalg var det jo over halvparten av velgerene som ikke bestemte seg for hvem de skulle stemme på før i løpet av valgkampen. Denne utviklingen startet på slutten av 1980-tallet, før dette var det bare hver fjerde eller hver femte velger som bestemte seg for parti i løpet av valgkampen, forteller valgforskeren som er valgkommentator for NRK i forbindelse med stortingsvalget.
Ulempen med livet etter hvert
- Ja, det er jo alltid noe som skjer, jeg har alltid noen prosjekter, sier Bernt Aardal litt betenkt. - Jeg er på en måte on-line hele tiden, er ikke så veldig flink til å sette av tid. Med min veldige interesse for hva som skjer i samfunnet, er jeg jo også avisoman og nyhetsnarkoman. Så jeg har for lite tid til å late meg, jeg liker egentlig å late meg, ha 'de der helt rolig, ikke gjøre noe eller tenke på noe'-stundene. Det er en ulempe med livet etter hvert, det blir for lite tid til bare å slappe av, filosoferer Aardal vel vitende om at tiden ikke blir mindre travel etter hvert som valgdagen nærmer seg.
Og på vei ut etter intervjuet blir vi passet opp av resepsjonisten: - Du Bernt, jeg har en lapp her, det er en som har ringt til deg minst ti ganger. - Oi, en rød lapp altså, svarer Bernt Aardal og forsvinner tilbake til kontoret for å ta nok en telefon.
Om førvalgsundersøkelsenStortingsvalg
Institutt for samfunnsforskning
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste