Langt flere unge stemte i årets lokalvalg
Publisert:
Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere var 10 prosentpoeng høyere i høstens lokalvalg enn for fire år siden. Økningen er betydelig også for gruppen som inkluderer de opp til 30 år.
- Tallene er hentet fra
- Valgdeltakelse
- Artikkelen er en del av serien
- Valgdeltakelse (arkiv)
Samlet gikk valgdeltakelsen opp fra 60 til 65 prosent ved høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg sammenlignet med 2015, viser statistikken Valgdeltakelse.
Det er blant dem under 30 år at vi finner den desidert største økningen i deltakelsen sammenlignet med forrige lokalvalg. Blant førstegangsvelgerne, altså aldersgruppen 18-21 år, økte deltakelsen fra 43 prosent i 2015 til 53 prosent i 2019.
Også i aldersgruppene 22-25 år og 26-29 år så vi en økning på 10 prosentpoeng hver, til henholdsvis 47 og 51 prosent deltakelse.
Det er blant 70-åringene vi finner den klart høyeste valgdeltakelsen, hvor opp mot 79 prosent stemte ved valget i høst. Den generelle og stabile trenden er at valgdeltakelsen er relativt høy for 18-åringer, før den faller frem til midten av 20-årene og deretter stiger jevnt og trutt opp mot 70-årene. Etter fylte 80 år faller deltakelsen betydelig igjen.
Figur 1. Valgdeltakelse etter aldersgrupper. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 og 2019
Alder | 2015 | 2019 |
18-21 | 43 | 53 |
22-25 | 37 | 47 |
26-29 | 41 | 51 |
30-33 | 48 | 53 |
34-37 | 54 | 56 |
38-41 | 58 | 61 |
42-45 | 61 | 65 |
46-49 | 65 | 68 |
50-53 | 67 | 71 |
54-57 | 66 | 72 |
58-61 | 70 | 74 |
62-65 | 72 | 76 |
66-69 | 76 | 78 |
70-73 | 78 | 79 |
74-77 | 76 | 79 |
78-81 | 68 | 74 |
82-85 | 61 | 67 |
86-89 | 57 | 58 |
90-93 | 41 | 49 |
94-97 | 37 | 41 |
98+ | 29 | 33 |
Flere andregangsvelgere gikk til urnene
Figur 2 viser endringen i valgdeltakelse fra 2015 til 2019 blant dem som hadde stemmerett i begge valgene. I denne øvelsen holder vi altså fast i de samme menneskene, og ser på hvorvidt de endret atferd fra det ene valget til det andre. Dette til forskjell fra tallene i figur 1, hvor det er aldersgruppen som holdes konstant, mens populasjonen har endret seg. Den yngste aldersgruppen her, 22-25 år, var altså førstegangsvelgere ved forrige lokalvalg.
Selv om valgdeltakelsen er lavest blant andregangsvelgerne, med unntak av de over 94 år, ser vi likevel at flere av disse benyttet seg av stemmeretten ved dette valget enn da de kunne stemme for første gang i 2015. Økningen er størst blant kvinner, med 7 prosentpoeng, mens den er noe mer beskjeden blant menn med 2 prosentpoeng.
Den samme øvelsen viser at økningen i deltakelse var størst blant dem mellom 25 og 40 år fra 2015-valget til i år. For alle aldersgruppene opp til 80 år var det flere som stemte denne gangen enn i 2015. Blant dem over 80 år så vi imidlertid en liten nedgang i andelen som stemte.
Figur 2. Endring i valgdeltakelsen fra 2015 til 2019 blant dem som hadde stemmerett i begge valg, etter alder og kjønn i 2019. Kommunestyre- og fylkestingsvalgene 2015 og 2019
Alder | Menn | Kvinner |
22-25 | 2 | 7 |
26-29 | 11 | 15 |
30-33 | 14 | 14 |
34-37 | 11 | 11 |
38-41 | 10 | 8 |
42-49 | 7 | 6 |
50-53 | 8 | 7 |
54-57 | 6 | 5 |
58-61 | 6 | 4 |
62-65 | 7 | 5 |
66-69 | 5 | 6 |
70-73 | 5 | 6 |
74-77 | 2 | 2 |
78-81 | 2 | 0.2 |
82-85 | -4 | -4 |
86-89 | -2 | -7 |
90-93 | -11 | -13 |
Kvinner stemmer mest frem til pensjonsalder
Valgdeltakelsen er høyere blant kvinner enn menn, med en forskjell på nær 5 prosentpoeng. Mønsteret gjelder frem til pensjonsalder – i gruppen mellom 67 og 79 år er deltakelsen omtrent lik for begge kjønn. Fra 80 år og oppover er det menn som tar over tronen som de mest ivrige stemmerne.
Utdanningsnivå har også stor betydning. 80 prosent av dem med en høyere grad fra universitet eller høyskole stemte ved valget i høst, mens 50 prosent av dem med grunnskoleutdanning benyttet seg av stemmeretten.
Figur 3. Valgdeltakelse etter ulike grupper. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019
Bakgrunn | Menn | Kvinner |
Innvandrerbakgrunn Afrika, Asia etc. | 34 | 38 |
Innvandrerbakgrunn østeuropeiske EØS-land | 7 | 17 |
Innvandrerbakgrunn Vest-Europa etc. | 46 | 55 |
Utenlandske statsborgere | ||
Innvandrerbakgrunn Afrika, Asia etc. | 42 | 45 |
Innvandrerbakgrunn østeuropeiske EØS-land | 42 | 48 |
Innvandrerbakgrunn Vest-Europa etc. | 64 | 65 |
Uten innvandrerbakgrunn | 68 | 72 |
Norske statsborgere | ||
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning | 18 | 25 |
Grunnskolenivå | 48 | 53 |
Videregående skolenivå | 65 | 68 |
Universitets- og høgskolenivå, lavere nivå | 77 | 78 |
Universitets- og høgskolenivå, høyere nivå | 82 | 81 |
Utdanningsnivå | ||
80+ | 69 | 57 |
67-79 | 79 | 78 |
45-66 | 70 | 74 |
25-44 | 52 | 61 |
20-24 | 42 | 53 |
18-19 | 53 | 64 |
Alder |
Økt deltakelse blant utenlandske statsborgere
Valgdeltakelsen er også lavere blant utenlandske statsborgere sammenliknet med norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn. Ved det forrige lokalvalget var valgdeltakelsen nede i 5 prosent blant mannlige statsborgere fra østeuropeiske EØS-land, men i 2019 var deltakelsen økt til 7 prosent.
Valgdeltakelsen blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn økte også ved høstens lokalvalg. Blant kvinner med innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia etc. økte deltakelsen med 6 prosentpoeng til 45 prosent. Til sammenlikning var deltakelsen blant kvinner uten innvandrerbakgrunn 72 prosent.
Faktaside
Kontakt
-
Øyvin Kleven
-
Tove Bergseteren
-
SSBs informasjonstjeneste