Valgdeltakelsen blant innvandrere ved Stortingsvalget 2009

Ved stortingsvalget i 2009 deltok 76 prosent av de stemmeberettigede i Norge og 52 prosent av stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn (dvs. innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre sett under ett). Sammenlignet med befolkningen i alt har valgdeltakelsen blant dem med innvandrerbakgrunn ligget 24-25 prosentpoeng lavere de siste tre valgene. Deltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn var i 2009 nær identisk med deltakelsen ved de to foregående stortingsvalgene, men langt lavere enn ved valget i 1997, da 63 prosent deltok. At deltakelsen var så mye høyere i 1997 skyldes delvis at innvandrergruppas sammensetning har endret seg; grupper som i liten grad stemmer ved valg, som innvandrere fra Balkan, utgjorde den gang en langt mindre andel av innvandrerne med stemmerett. Men det var også flere landgrupper som hadde høyere valgdeltakelse i 1997 enn ved senere valg, som Pakistan, Tyrkia, Vietnam og Chile. Noen få landgrupper har tvert i mot hatt en høyere valgdeltakelse over tid, som India og Thailand.

Valgdeltakelsen varierer sterkt mellom de ulike innvandrergruppene. Som ved tidligere valg, er det innvandrere fra USA, India og Sri Lanka som har høyest valgdeltakelse av de fra utenfor Europa. Innvandrerkvinner fra USA (72 prosent) og Sri Lanka (66 prosent) har den høyest valgdeltakelsen blant kvinner fra utenfor Europa, og menn fra USA (78 prosent) og India (65 prosent) hadde høyest deltakelse blant de ikke-europeiske mennene. Innvandrere fra Balkan har, som før, svært lav valgdeltakelse, mellom 25 prosent (Kosovo) og 43 prosent (Kroatia). Disse gruppene skårer relativt høyt på andre levekårsindikatorer og integrasjonsindikatorer som sysselsetting, arbeidsledighet og inntekt, noe som viser at valgdeltakelse ikke nødvendigvis bare henger sammen med slike bakgrunnsvariable. De med innvandrerbakgrunn fra Vietnam og Somalia er andre eksempler på dette. Vietnameserne, som har relativt høy sysselsetting, er blant gruppene med lavest valgdeltakelse (36 prosent), mens somalierne, som har lavest sysselsetting av de store innvandrergruppene, deltar i stortingsvalget på linje med gjennomsnittet for dem med innvandrerbakgrunn.

Størst økning i forhold til i 2005 hadde Marokko, hvor hele 14 prosentpoeng flere stemte i 2009 enn i 2005. Størst tilbakegang hadde to grupper fra Balkan; Kosovo og Makedonia. Begge grupper hadde en reduksjon på 6-7 prosentpoeng fra et allerede lavt nivå.

Tidligere har kvinner med innvandrerbakgrunn deltatt i noe større grad ved stortingsvalgene enn menn med innvandrerbakgrunn, slik det også har vært i befolkningen i alt etter 1980-tallet. Ved valget i 2009 var imidlertid deltakelsen blant menn og kvinner med innvandrerbakgrunn akkurat lik. Kjønnsforskjellene varierer mye etter landbakgrunn. De fleste stemmeberettigede kvinner fra land som Thailand, Filippinene, Russland og Polen har kommet til Norge gjennom ekteskap med menn uten innvandrerbakgrunn. Blant disse kvinnene er valgdeltakelsen relativt høy, noe som kan skyldes at deres norskfødte ektemenn fungerer som døråpnere til det norske samfunnet. Den største forskjellen i menns favør er det blant de med bakgrunn fra Marokko og Kosovo, hvor mennenes deltakelse var 13- 14 prosentpoeng høyere enn kvinnenes.

Rapporten viser at valgdeltakelsen øker med botid og med alder, men at valgdeltakelsen fortsatt er på et nivå godt under befolkningen i alt, selv for dem med lengst botid eller høyest alder.

For første gang har vi sett på valgdeltakelsen blant norskfødte med innvandrerforeldre. 51 prosent av disse stemte. Dette er en lavere deltakelse enn blant unge i hele befolkningen, samme deltakelse som alle med innvandrerbakgrunn uansett alder, men høyere enn de med innvandrerbakgrunn som er 18-25 år (40 prosent). Deltakelsen var lavere blant norskfødte kvinner med innvandrerforeldre (47 prosent) enn blant norskfødte menn med innvandrerforeldre (54 prosent).