16293_not-searchable
/valg/statistikker/kommvalgform/arkiv
16293
Senterpartiet mistet tre av ti ordførere
statistikk
2000-05-12T10:00:00.000Z
Valg;Innvandring og innvandrere
no
kommvalgform, Kommunestyre- og fylkestingsvalget, kandidater og representanter, ordførere, varaordførere, direkte ordførervalg, formannskapsmedlemmer, kommunestyremedlemmer, fylkestingsmedlemmer, fylkesutvalgsmedlemmerValg, Kommunestyre- og fylkestingsvalg , Innvandring og innvandrere, Valg
false

Kommunestyre- og fylkestingsvalget, kandidater og representanter1999

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Senterpartiet mistet tre av ti ordførere

Fra 1995 til 1999 ble antall ordførere valgt på Senterpartilister redusert med 42. Arbeiderpartiet, som mistet omtrent like mange i 1995, tok igjen nesten halvparten av tapet. Økningen i kvinneandelen blant ordførerne har stanset opp. Hver tredje varaordfører er en kvinne.

Antall ordførere fra de enkelte
partiene. 1995 og 1999
  1995 1999
Det norske Arbeiderparti        144 163
Fremskrittspartiet - 1
Høyre 73 86
Kristelig Folkeparti 34 42
Senterpartiet 136 94
Sosialistisk Venstreparti 3 2
Venstre 13 8
Felleslister 11 10
Lokale lister 21 25
Andre lister - 4

Det norske Arbeiderparti og Sosialistisk Venstreparti fikk til sammen valgt 165 ordførere på sine reine lister ved ordførervalgene i 1999. Disse utgjør 38 prosent av alle, mens andelen fra 1995 var knapt 34 prosent. Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fikk i alt valgt 230 ordførere på reine lister, 53 prosent av totalen, mot 59 prosent i 1995. Høyre og Kristelig Folkeparti fikk flere ordførere enn i 1995, mens Venstre, i likhet med Senterpartiet, fikk færre. Til tross for tapet var det Senterpartiet som fikk nest flest ordførere fra reine lister, 94 mot Høyres 86. Arbeiderpartilistene resulterte i 163 ordførere.

I tallene ovenfor inngår resultatene fra 19 kommuner, der ordføreren, som en prøveordning, ble valgt ved direkte valg. I tillegg til at lokale lister fikk 25 ordførere, ble dessuten ti ordførere valgt inn på felleslister mellom to eller flere partier og fire på lister der registrerte partier samarbeidet med en uregistrert gruppe (se Om statistikken).

Mange varaordførere til fløypartiene

Fremskrittspartiet fikk i 1999 sin første ordfører - valgt i Os kommune i Hordaland. Partiet oppnådde derimot 20 varaordførere. Sosialistisk Venstreparti, som måtte nøye seg med bare to ordførere, fikk hele 28 varaordførere. Andre partier med betydelig flere varaordførere enn ordførere er Venstre og Kristelig Folkeparti.

I om lag 100 kommuner ble ordfører og varaordfører valgt fra samme valgliste, av disse 86 fra samme politiske parti. Storparten av tilfellene gjaldt Arbeiderpartiet (61) og Senterpartiet (20).

Færre kvinner

Det ble valgt 65 kvinnelige ordførere i 1999, tre færre enn i 1995. Det innebærer at vel en av sju valgte ordførere var en kvinne. I 1995 ble det valgt 13 flere kvinnelige ordførere enn fire år før. Den jevne økningen fra foregående ordførervalg har dermed stoppet opp.

Kvinner er derimot mer enn dobbelt så godt representert blant varaordførere som blant ordførere. I 1999 var 145 av i alt 435 valgte varaordførere, eller nøyaktig én av tre, en kvinne. Det foreligger ikke tilsvarende tall for tidligere valg.

Fylkesordførernes partitilhørighet

Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet fikk sju fylkesordførere i 1999, mot åtte hver i 1995. Høyre og Kristelig Folkeparti fikk to hver, en dobling fra sist. Fire av de 18 fylkesordførerne som ble valgt i 1999 var kvinner, én mer enn i 1995. Blant fylkesvaraordførerne er det nå like mange kvinner som menn.

Senterpartiet redusert i formannskapet

Det ble i 1999 valgt vel 3 200 formannskapsmedlemmer, noen færre enn i 1995. Senterpartiets direkte valgte andel ble redusert fra over 20 til under 16 prosent. Arbeiderpartiet og Venstre fikk også færre formannskapsmedlemmer, mens Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fikk flere.

Kvinneandelen i formannskapene økte fra knapt 36 prosent i 1995 til nærmere 38 prosent i 1999. Blant vararepresentantene er prosenten litt lavere. Fire av ti formannskapsmedlemmer ble gjenvalgt, som ved forrige lokalvalg. En større andel menn enn kvinner ble gjenvalgt, men forskjellen fra 1995 er blitt mindre.

Drøyt fire av ti kvinner i fylkesutvalgene

I fylkesutvalgene var det særlig Senterpartiet og Arbeiderpartiet som oppnådde en lavere medlemsandel i 1999 enn fire år før, mens Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti hadde framgang. Kvinneandelen i fylkesutvalgene ble 41 prosent fra 1999 av, litt lavere enn tidligere.

Tabeller: