16291_not-searchable
/valg/statistikker/kommvalgform/arkiv
16291
Høy inntekt og utdanning i kommunestyrene
statistikk
2004-06-11T10:00:00.000Z
Valg;Innvandring og innvandrere
no
kommvalgform, Kommunestyre- og fylkestingsvalget, kandidater og representanter, ordførere, varaordførere, direkte ordførervalg, formannskapsmedlemmer, kommunestyremedlemmer, fylkestingsmedlemmer, fylkesutvalgsmedlemmerValg, Kommunestyre- og fylkestingsvalg , Innvandring og innvandrere, Valg
false

Kommunestyre- og fylkestingsvalget, kandidater og representanter, 2003

Varianter av statistikken:

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høy inntekt og utdanning i kommunestyrene

En tredjedel av alle kommunestyrerepresentanter er mellom 40 og 49 år. Alderssammensetning og høyt utdanningsnivå gir utslag i høy bruttoinntekt i kommunestyrene. Andelen med ikke-vestlig landbakgrunn var lav. Halvparten av kommunestyrerepresentantene er gjenvalgte, og det er flest menn.

Kommunestyremedlemmer, etter alder og kjønn. 2003

Kommunestyremedlemmer, etter parti/valgliste, alder og kjønn. Hele landet. 2003

Største andel menn 40-60 år

Som figuren viser, er aldersfordelingen i kommunestyrene skjev. Kvinner over 60 år er minst representert og det er lav representasjon av unge under 30 år. Den største aldersgruppen er 40 til 49 år som utgjør en tredjedel av alle innvalgte.

Arbeiderpartiets representanter fordeler seg noenlunde etter gjennomsnittet i de ulike aldersgruppene for begge kjønn. Sosialistisk Venstreparti har høyest andel blant kvinner under 60 år. Høyre har flest representanter blant menn over 40 år og kvinner 50 til 59 år i forhold til gjennomsnittet. Kristelig Folkeparti har færrest unge kvinnelige representanter, og flest menn og kvinner over 50 år. Senterpartiet har sin største andel menn mellom 40 og 60 år. Venstres største andel er menn og kvinner mellom 40 og 49 år. Fremskrittspartiets største andeler er menn mellom 30 og 49 og 60 år eller eldre.

Landbakgrunn

Det er innvalgt 597 kommunestyrerepresentanter med annen landbakgrunn enn norsk, dette utgjør 5,3 prosent av det totale antall kommunestyrerepresentanter. Disse fordeler seg på 472 fra vestlige land og 125 fra ikke vestlige land. Innvandrerbefolkningen utgjorde per 1.1.2003 7,3 prosent av folkemengden i landet, ikke-vestlige sto for 5,3 prosent. Andelen kommunestyrerepresentanter fra ikke-vestlige land var 1,1 prosent. To av tre med ikke-vestlig landbakgrunn er innvalgt på Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis lister.

8 av 10 er lønnstakere

Det store flertallet av kommunestyrerepresentantene er lønnsmottakere. Knappe 13 prosent er selvstendig næringsdrivende. I Senterpartiet er hver fjerde selvstendig, noe som har sammenheng med den store andelen som arbeider i jordbruket. Halvdelen av dem som har sitt virke i primærnæringene, representerer Senterpartiet.

Kommunestyremedlemmer, etter utdanning, parti/liste og kjønn. 2003

4 av 10 med høyere utdanning

Flertallet av kommunestyrerepresentantene har videregående utdanning som høyeste utdanning (2002). Hver tredje har utdanning på lavere universitets- og høgskolenivå. 9 prosent har høyere universitets- eller høgskoleutdanning og 6 prosent har obligatorisk utdanning. Sammenligner vi med befolkningen generelt, er andelen med kun obligatorisk utdanning mye lavere enn i befolkningen for øvrig. Andelen er noe lavere på videregående utdanning og betraktelig større når det gjelder utdanning utover videregående utdanning.

8 av 10 representanter fra Fremskrittspartiet har kun obligatorisk eller videregående utdanning. For Senterpartiet og Arbeiderpartiet gjelder dette for 6 av 10. For Høyre og Kristelig Folkeparti halvparten. Hver tredje fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre har videregående eller lavere utdanning. Av Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Høyre har henholdsvis 17, 15 og 13 prosent høy universitetsutdannelse.

Halvparten av Sosialistisk Venstrepartis kommunestyremedlemmer har lavere universitets- eller høgskoleutdanning. For Venstre er det 45 prosent, Kristelig Folkeparti har 4 av 10, Høyre og Arbeiderpartiet har hver tredje.

Kommunestyremedlemmer, etter bruttoinntekt#1, kjønn og parti/liste. 2003. Prosent

Inntekt

Sammenligner vi bruttoinntekt i befolkningen (2002) med kommunestyrerepresentantenes bruttoinntekt, avviker den i betydelig grad. Det er betraktelig færre som tjener under 200 000, og noe færre som tjener 200 000 til 299 000 i forhold til landsgjennomsnittet. De innvalgte kommunestyrerepresentantene har en mye større andel høyere bruttoinntekter enn gjennomsnittet fra 300 000 og oppover. Nær hver tredje mannlige Høyre- og hver sjette Fremskrittspartirepresentant tjener 500 000 eller mer. Inntekt er knyttet både til alder og utdanning, og må sees på i denne sammenheng.

Høyre og Kristelig Folkeparti tapte nær hver tredje ordfører

Høyre og Kristelig Folkeparti hadde stor tilbakegang ved ordførervalgene i 2003. Partiene mistet nær hver tredje av ordførerne på sine rene partilister sammenlignet med kommunestyrevalget i 1999. Flest nye ordførere fikk Fremskrittspartiet og Senterpartiet, med 12 flere enn for fire år siden. Sosialistisk Venstrepartis og Arbeiderpartiets rene partilister oppnådde syv flere ordførere hver, selv om den ene var valgvinner og den andre valgtaper. Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet har til sammen 41 prosent av landets ordførere på sine rene lister, noe som er 3 prosent flere enn ved forrige kommunestyrevalg. Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fikk i alt valgt inn 204 ordførere på rene partilister, dette utgjør 47 prosent av totalen, mot 53 sist valg og 59 prosent i 1995.

Lokale lister fikk 26 ordførere, 6 ordførere ble innvalgt på felleslister mellom to eller flere partier, og 6 på lister der registrerte partier samarbeidet med en uregistrert gruppe (se Om statistikken).

Ved kommunestyrevalget ble 35 ordførere valgt ved direkte valg - 16 flere enn ved valget for 4 år siden.

Sosialistisk Venstreparti fikk flest nye varaordførere

Sosialistisk Venstreparti fikk hele 39 nye varaordførere og var det partiet som hadde størst økning i antallet varaordførere. Fremskrittspartiet hadde en dobling av antallet varaordførere, og endte på 40 totalt. På den andre siden, avga Kristelig Folkeparti hele 29 varaordførere, og sto igjen med 46 prosent færre enn ved valget i 1999. Høyre tapte nær hver fjerde varaordfører ved dette valget. Arbeiderpartiet mistet 13 og endte på 108 varaordførere. Venstre har dobbelt så mange varaordførere som ordførere.

17 prosent kvinnelige ordførere

Ordførervalgene ga 17 prosent kvinnelige ordførere. Dette er bare 8 flere enn i 1999. Arbeiderpartiet har 33, Senterpartiet 16 og Fremskrittspartiet har ingen kvinnelige ordførere. Sammenlignet med forrige kommunestyrevalg har Høyre mistet 11 kvinnelige ordførere og står igjen med syv.

Det er heller ingen endring når det gjelder kvinnelige varaordførere. Som ved forrige valg, er det dobbelt så mange kvinnelige varaordførere som ordførere. En tredjedel av alle kvinnelige varaordførere kommer fra Arbeiderpartiet og hver femte fra Sosialistisk Venstreparti.

Flest gjenvalgte menn i kommunestyrene

Det var 48 prosent av kommunestyrerepresentantene som ble gjenvalgt. Gjenvalgprosenten for menn er 52 og 41 for kvinner. Høyest andel av gjenvalgte var i fylkene Vestfold og Nordland med 51 prosent, lavest i Telemark med 44 prosent. Den høyeste andelen gjenvalg for menn var i Vestfold med 59 prosent, lavest i Oslo og Telemark med 49. Flest gjenvalgte kvinner var det i Akershus og Nordland med 44 prosent, færrest i Østfold med 31 prosent.

Andelen gjenvalgte er lavest i Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, med 37 prosent. Dette er ingen overraskelse, siden disse to partiene hadde størst framgang ved valget og fikk valgt inn mange flere representanter enn de hadde tidligere. Tilsvarende er andelen gjenvalgte høyest i Høyre og Kristelig Folkeparti som hadde størst tilbakegang. Det er interessant at forskjellen mellom kvinner og menn i gjenvalgsandel finnes innenfor alle partier, både hos valgets vinnere og tapere.

Flest gjenvalgte menn i formannskapene

Det ble i 2003 valgt 3 150 formannskapsmedlemmer, noen færre enn i 1999. To av tre gjenvalgte formannskapsmedlemmer er menn, bare hver tredje gjenvalgte formannskapsmedlem er kvinne. Som for gjenvalg til kommunestyrene, er det lavest andel gjenvalgte fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, og høyest for Høyre. Forskjellen mellom menn og kvinner er heller ikke her knyttet til om partiene er valgets vinnere eller ikke.

Flest gjenvalgte menn i fylkestingene

Som for kommunestyrevalget, er det knapt halvdelen, 47 prosent, av representantene som er gjenvalgte. Det er også her Høyre og Kristelig Folkeparti som har den høyeste gjenvalgprosenten, med henholdsvis 57 og 56 prosent. På den andre siden har Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet den laveste med henholdsvis 40 og 43 prosent, noe som er rimelig å forvente ut fra valgresultatet. For alle partier er det også slik at flertallet av de gjenvalgte er menn, uavhengig av hvordan partiet gjorde det i valget i 2003.

Flest gjenvalgte menn i fylkesutvalgene

Det er en kraftig reduksjon av antallet fylkesutvalgsmedlemmer, det er fire fylker som har erstattet fylkesutvalget med en parlamentaristisk modell. Dette medfører at tallene er forholdsvis små og må tolkes med forsiktighet. Men av de gjenstående fylkene som har fylkesutvalg, er 45 prosent av fylkesutvalgsmedlemmene gjenvalgt. Av disse medlemmene er to av tre menn.

Tabeller: