Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Tre firedeler av inntektene fra offentlig støtte
I mellomvalgåret 2008 fikk de politiske partiene 72 prosent av inntektene sine i form av offentlig støtte, noe som var den samme andelen som i mellomvalgåret 2006. Den offentlige støtten utgjorde klart størst andel av inntektene for Fremskrittspartiet, mens Høyre hadde den laveste andelen støtte.
Mer enn tre firedeler av partilagene i undersøkelsen oppga at de - bortsett fra offentlig støtte - ikke hadde over 10 000 kroner i inntekter. I alt innrapporterte de 682 partilagene som hadde mottatt minst 10 000 kroner hver, at de hadde fått nærmere 470 millioner kroner i bidrag - 340 millioner av disse fra det offentlige. Av partiene representert på Stortinget oppga 51 prosent av Kristelig Folkepartis lag at de hadde over 10 000 kroner i inntekter, mens tilsvarende andel for Venstre og Sosialistisk Venstreparti bare var henholdsvis 6 og 7 prosent.
Valgresultatene bestemmer statsstøtten
Den offentlige støtten kom hovedsakelig i form av partistøtte fra staten. For kommune- og fylkespartiene ble partistøtten for 2008 beregnet ut fra lokalvalgresultatet i 2007. Tilsvarende ble støtten for partienes hovedorganisasjoner utmålt på grunnlag av oppslutningen ved stortingsvalget i 2005. Med sine 108 millioner i offentlig støtte mottok Det norske Arbeiderparti mest i 2008, fulgt av Fremskrittspartiet med 64 millioner. Blant de store partiene utgjorde den offentlige støtten størst andel av inntektene for Fremskrittspartiet, med 89 prosent. Minst andel utgjorde den for Høyre, med 61 prosent. For de mindre partienes del utgjorde den offentlige støtten for eksempel 100 prosent, eller samtlige inntekter, for Kystpartiet.
Arbeidslivsorganisasjonene støtter Det norske Arbeiderparti
Det norske Arbeiderparti mottok 5,7 millioner i støtte fra arbeidslivsorganisasjonene, noe som utgjorde snaue 4 prosent av partiets totale inntekter. 79 prosent av arbeidslivsorganisasjonenes bidrag gikk til Arbeiderpartiet, mens Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk henholdsvis 11 og 10 prosent av bidragene deres.
Bidrag fra privatpersoner til Høyre og Kristelig Folkeparti
Høyre mottok snaut 13 og Kristelig Folkeparti 2,7 millioner i bidrag fra privatpersoner i 2008, noe som var henholdsvis 15 og 6 prosent av disse partienes totale inntekter. 73 prosent av privatpersoners totale bidrag gikk til disse partiene, mens Sosialistisk Venstreparti og Rødt mottok i alt 21 prosent. For disse to partiene er det hovedsakelig snakk om bidrag fra de folkevalgte i form av partiskatt.
Inntekter fra egen virksomhet for Det norske Arbeiderparti og Høyre
Kapitalinntekter utgjorde 7 millioner av Det norske Arbeiderpartis inntekter, og 5,3 millioner av Høyres. For Høyre utgjorde dette 6 prosent av partiets samlede inntekter.
Inntekter fra lotterier, bingo, spilleautomater og innsamlingsaksjoner utgjorde også en vesentlig del av partienes inntekter. Arbeiderpartiet tjente over 11 millioner, eller drøye 7 prosent av totalinntektene sine, på denne måten. For de øvrige store partiene varierte disse inntektene fra Venstres 12 prosent av de totale inntektene til Sosialistisk Venstrepartis 0,1 prosent. Ser vi på de mindre partiene, viser det seg at disse inntektene utgjorde mer enn en tredel av Norges Kommunistiske Partis og Demokratenes samlede inntekter.
Størst medlemskontingent rapportert fra Høyre
Høyre rapporterte at de i 2008 mottok 4 millioner, eller 4,6 prosent av partiets totale inntekter, i kontingentinntekter. Prosentvis utgjorde kontingentinntektene størst andel, rundt 8 prosent, for Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. For et parti som Det Liberale Folkepartiet, som ikke mottok statlig støtte, utgjorde kontingentinntektene nærmere 90 prosent av partiets totale inntekter, og for Norges Kommunistiske Parti 43 prosent.
Ingen av partilagene til Samefolkets Parti - Sámeálbmot Bellodat - rapporterte over 10 000 kroner i inntekter.
De detaljerte tallene for alle partilagene publiseres av Fornyings- og administrasjonsdepartementet på www.partifinansiering.no
Partienes kapitalinntekteromfatter renteinntekter og aksjeutbytte Om datagrunnlagetPartiloven, som ble vedtatt i juli 2005, medførte rapporteringsplikt for alle organisatoriske ledd av registrerte, politiske partier. Rapporten skal inneholde en fullstendig oversikt over partiorganisasjonens inntekter, fordelt på ulike inntektskilder. Hovedgruppene er offentlig støtte, inntekter fra egen virksomhet og eksterne bidrag. Inntektsrapporten skal også inneholde oversikt over store bidragsytere og eventuelle bidragsytere som partiorganisasjonen har inngått skriftlige, politiske eller forretningsmessige avtaler med. Partiorganisasjoner som hadde mindre enn 10 000 kroner i inntekter etter fradrag av all offentlig støtte, er fritatt fra å innberette sine inntekter, men er pliktige til å avgi en erklæring om at så er tilfelle. 2006 var det første året partiorganisasjonene var innberetningspliktige i henhold til partiloven. Grunnlaget for statistikken som nå presenteres, er innberetningene sendt inn i 2009, som altså var det fjerde året denne plikten besto. Innberetningsfristen var den 1. juli, og 85 prosent av alle partilagene hadde svart innen da. I absolutte tall vil dette si 2 809 partilag av i alt 3 291. Tallene som nå offentliggjøres, er basert på alle de 3 119 partilagene som hadde svart innen 25. august. Dette gir en svarprosent på 95. Figuren nederst viser svarprosenten til de politiske partiene til og med 1. juli, og fordelingen på om de har oppgitt tall for inntekter på 10 000 kroner eller mer, eller om de derimot har sendt inn erklæring om at inntektene var mindre enn dette beløpet. Innsamlingen omfatter alle registrerte politiske partier. Da dette er nytt datamateriale, kan det være usikkerhet knyttet til kvaliteten. Usikkerheten er knyttet til om alle inntekter er rapportert på riktig post, om det er rapportert bruttoinntekter i henhold til lovens krav og ikke nettoinntekter, og det kan videre være usikkerhet knyttet til spørsmålet om alle inntekter er rapportert. I tillegg skaper manglende svar og erklæringer om fritak på grunn av små inntekter usikkerhet rundt totaltallene for flere av partiene. |
Tabeller:
Kontakt
-
Terje Risberg
E-post: terje.risberg@ssb.no
tlf.: 92 62 81 09
-
Tove Bergseteren
E-post: tove.bergseteren@ssb.no
tlf.: 99 79 08 19
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42