Stortingsvalet, 2005

Valgdeltakelsen til de norske innvandrerne var 25 prosentpoeng lavere enn den generelle valgdeltakelsen på 77,4 prosent ved stortingsvalget i 2005. Valgdeltakelsen til norske statsborgere med vestlig bakgrunn var 76 prosent, mens de med ikke-vestlig bakgrunn hadde en fremmøteprosent på 49. Sammenligner vi de tre siste valgene er valgdeltakelsen gått noe opp blant ikke-vestlige innvandrere, men er likevel omtrent 10 prosentpoeng lavere enn i 1997. Vestlige innvandrere har en stabilt høy valgdeltakelse.

Ved stortingsvalget for fire år siden stemte 43 prosent av innvandrerne med pakistansk bakgrunn. Ved det siste valget var tallet 54 prosent, enn oppgang på 11 prosentpoeng for en av de to største innvandrergruppene i Norge. Valgdeltakelsen blant vietnameserne, den andre store innvandrergruppen i Norge, var på 43 prosent, 1 prosentpoeng mindre enn i 2001.

Svensker og dansker hadde den høyeste valgdeltakelsen ved stortingsvalget i 2005 med over 79 prosent. Personer med bakgrunn fra Serbia og Montenegro hadde den laveste valgdeltakelsen med 32 prosent, fulgt av Kina og Makedonia med henholdsvis 34 og 37 prosent.

Kvinner benyttet stemmeretten mest

De norske kvinnene med innvandrerbakgrunn hadde 4 prosent høyere valgdeltakelse enn mennene, 1 prosentpoeng mindre enn ved de to siste stortingsvalgene. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003 var det ikke kjønnforskjeller i valgdeltakelsen i den samlede innvandrerbefolkningen. Kvinner fra Europa, Afrika og Oseania har høyere fremmøteprosent enn menn fra samme område. Det er ikke forskjeller i valgdeltakelsen blant de vestlige innvandrerne når det gjelder kjønn.

Stadig flere i innvandrerbefolkningen med ikke-vestlig bakgrunn

For bedre å forstå hvorfor norske statsborgere med innvandrerbakgrunn har en mye lavere valgdeltakelse enn befolkningen for øvrig, er det viktig å trekke frem sammensetningen av innvandrerbefolkningen, og spesielt alderssammensetningen av denne. Det blir stadig færre stemmeberettigede innvandrere med vestlig bakgrunn. Ved valget i 1997 utgjorde de vestlige om lag en tredjedel, fire år senere om lag en femtedel. Ved årets valg var det kun 15 prosent av de stemmeberettigede norske innvandrerne som hadde vestlig bakgrunn.

Alderssammensetningen i de to gruppene er også ulik. De ikke-vestlige innvandrerne er yngre. Hele 61 prosent av de vestlige er eldre enn 60 år, mens bare 8 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne er så gamle. Den yngste aldersgruppen, 18-25 år, blant de vestlige innvandrerne utgjør 2 prosent. Tilsvarende tall for de ikke-vestlige er 18 prosent. Ulik aldersammensetning gir store utslag i fremmøteprosenten ved at eldre personer har høyere valgdeltakelse enn yngre.

Valgdeltakelsen øker med botid. Ved valget i 2005 hadde personer med lengst botid (30 år og over) 29 prosentpoeng høyere valgdeltakelse enn de med kortest botid (0-9 år). Generelt er bildet slik at ikke-vestlige innvandrere har kortere botid enn de fra vestlige land.

Tallene baserer seg på en manntalsundersøkelse gjennomført i forbindelse med stortingsvalget. Populasjonen, stemmeberettigede norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, utgjør om lag 122 000 personer. Av disse er det trukket et utvalg på nær 6 800 personer. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet. For mer om stemmerett og metode, se 'Om statistikken' .

Se også: Stortingsvalet, 2005

Tabeller:

Tabeller

Tabeller til publisering