Stortingsvalget, velgerundersøkelsen, 2005

Nye rekorder

Siden midten av 1980-tallet har norsk politikk vært preget av store velgervandringer. Vandringene i 2005 representerer likevel en ny rekord. Aldri før har så mange velgere vært på vandring. Tar vi med vandringer inn og ut av hjemmesittergruppen, skiftet 47 prosent parti fra 2001 til 2005. Også dette ny rekord. Mens bare 56 prosent av Arbeiderpartiets velgere var lojale i 2001, var hele 78 prosent lojale i 2005. En vesentlig del av velgervandringene ved de to siste valgene skyldtes derfor at mange velgere forlot Arbeiderpartiet i 2001, mens mange nye velgere strømmet til partiet i 2005.

Lojalitet skaper seierherrer

Som ved tidligere valg er det valgets seierherrer som har de mest lojale velgerne. I 2001 var det SV og Høyre, i 2005 var det først og fremst Arbeiderpartiet, selv om Fremskrittspartiet med sine 61 prosent hadde høyere lojalitet enn i 2001 (47 prosent). Til tross for at Fremskrittspartiet gjorde sitt beste stortingsvalg noensinne, er det interessant at partiet hadde et nettotap av velgere til Arbeiderpartiet. 15 prosent av Fremskrittspartiets velgere i 2001 stemte på Arbeiderpartiet ved det siste valget.

Utro velgere i SV og KrF

Fra å ha de mest lojale velgerne i 2001, hadde SV nå sammen med KrF de minst lojale. Bare 43 prosent av SVs velgere i 2001 holdt fast på partiet fire år senere. Hver tredje SV-velger skiftet til Arbeiderpartiet. Også KrF hadde bare litt over 40 prosent lojale velgere, men i dette tilfellet spredde velgerne seg over mange partier. 28 prosent gikk over til ett av de rødgrønne partiene, mens 15 prosent gikk til Fremskrittspartiet. KrF hadde nettotap til nesten alle andre partier i tillegg til hjemmesittergruppen. Bare i forhold til Høyre, Rød Valgallianse (RV) og gruppen Andre hadde KrF balanse i bytteforholdet. Ved valget i 2001 ble det lagt vekt på at KrF, som tradisjonelt har hatt svært lojale velgere, bare klarte å holde på 55 prosent av velgerne fra 1997 til tross for at partiet gjorde sitt nest beste valg noensinne i 2001. Utviklingen mot mindre lojalitet blant tidligere velgere fortsatte imidlertid i 2005, slik at det ved dette valget ikke var noen partier som hadde lavere lojalitet enn KrF (41 prosent lojale).

Venstre vant fra sine regjeringskamerater

Arbeiderpartiets gode valgresultat skyldtes at partiet har nettogevinst i forhold til alle andre partier, med unntak av et lite tap til Senterpartiet. Den største velgergevinsten hadde Arbeiderpartiet fra SV, Høyre og hjemmesitterne. Også Fremskrittspartiet gjorde det godt blant hjemmesitterne.

Høyres dårlige valg skyldtes at partiet tapte svært mange velgere til Fremskrittspartiet, dernest til Arbeiderpartiet og Venstre. Venstre på sin side kan i stor grad takke Høyre og KrF for sitt gode valgresultat. Hele 48 prosent av Venstres velgere i 2005 stemte på Høyre (36 prosent) og KrF (12 prosent) fire år tidligere. Stabiliteten blant tidligere Venstre-velgere var imidlertid lav (55 prosent). Venstre mistet en tredjedel av sine tidligere velgere til Arbeiderpartiet og SV.

Faste hjemmesittere?

Nesten halvparten av de som satt hjemme i 2001 satt også hjemme i 2005. Gruppen av "faste hjemmesittere" utgjorde likevel bare i overkant av 10 prosent av befolkningen. Dette var på samme nivå som i perioden 1997-2001. Det var bare tre partier som hadde nettogevinst i forhold til hjemmesitterne: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, men i mindre grad for sistnevnte parti.

Tabeller:

• Tabell 1 Personer med stemmerett i 2001, etter stemmegivning i 2001 og 2005. (Grandtotal). Prosent
• Tabell 2 De ulike partiers velgere i 2001, etter parti i 2005. ("hvor gikk 2001-velgerne?"). Prosent
• Tabell 3 De ulike partiers velgere i 2005, etter parti i 2001. Prosent