Stortingsvalget, velgerundersøkelsen, 2009

De største vandringen skjer mellom partier som ligger ideologisk nær hverandre. SV taper mest til Arbeidepartiet, og FrP taper mest til Høyre. De største velgerovergangene gikk fra Venstre til Høyre og mellom regjeringspartiene. Dette viser den store velgerundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning offentliggjør enkelte resultater fra i dag.

Mindre velgervandringer enn på 20 år

Velgervandringene har stort sett økt ved stortingsvalgene i moderne tid. Ved valget i 2009 ble denne trenden altså brutt. 31 prosent av velgerne skiftet parti fra 2005 til 2009. Inkluderer vi overganger til og fra hjemmesitterne, endret 39 prosent av velgerne standpunkt mellom de to valgene. I forhold til overgangene fra forrige valg er dette en betydelig nedgang. Mellom 2001 og 2005 var tilsvarende tall 47 og 40.

Vi må helt tilbake til valget i 1989 for å finne så lave tall for velgervandringer. Valget i 1989 representerte på sin side en betydelig økning i forhold til forutgående valg, og markerte på en måte starten på perioden med stadig med nye rekorder for velgervandringene.

Overganger mellom partier

Andelen som har holdt ved sitt partistandpunkt fra 2005, var 60,5 prosent.

Siden partiene har ulik størrelse, er ikke tallene for hvert enkelt parti så relevante i denne sammenheng, men vi merker oss at det bare var 4 prosent av velgerne som satt hjemme både i 2005 og 2009. Dette nivået er omtrent som ved tidligere valg (6 prosent i 2005). Dette tallet er litt for lavt, siden hjemmesitterne deltar noe sjeldnere i denne typen undersøkelser enn dem som faktisk stemte. Et mer korrekt anslag får vi ved å se på tallene fra bruttoutvalget for undersøkelsen. Dette utvalget inneholder manntallsopplysninger om hvorvidt man avla stemme eller ikke - også for dem som ikke besvarte selve undersøkelsen. Andelen stabile hjemmesittere i bruttoutvalget er 11 prosent. Dette nivået er også det samme som i 2005.

Hvor gikk 2005-velgerne?

Arbeiderpartiet og Høyre har høyest lojalitet blant velgerne fra forrige valg - 75 prosent av deres velgere fra 2005 stemte på dem igjen i 2009. Stabiliteten har derved sunket noe for Arbeiderpartiet siden forrige valg, da den var 78 prosent. For Høyre innebærer det at en betydelig økning fra 2005, da stabiliteten var nede på 51 prosent. KrF ligger tett opptil de forannevnte, med 69 prosent. Stabiliteten blant velgerne til SV og FrP ligger under 60 prosent. Dette er omtrent på samme nivå som ved forrige valg.

Venstre er det partiet som har klart minst stabile velgere. Bare 30 prosent opprettholdt stemmen til dette partiet, mens en like stor andel av Venstre-velgerne har gått til Høyre siden valget i 2005. Andelene som har gått til Arbeiderpartiet, er også betydelige, og Venstre har et større tap til hjemmesitterne enn andre partier.

Hvor kom 2009-velgerne fra?

For å finne ut hvor velgerne kommer fra snur vi prosentueringsretningen. Da finner vi at særlig KrF og Senterpartiet har størst andeler ”gamle stemmer.” Det betyr at disse partiene i liten grad har klart å kompensere tapene fra 2005 med å lokke til seg nye velgere. Venstre er det partiet som kan vise til høyest andel nye velgere, men også Høyre har lokket til seg mange nye velgere siden 2005. Høyre gjorde sitt dårligste valg noensinne i 2005, og det er naturlig å tro at mange av de nye er hjemvendte fra 2001.

Nettoendringer

Velgerne vandrer både til og fra partier, og partiene både mister og taper velgere.

Rødt har nettotap både overfor SV og Arbeiderpartiet, og viser at partiet ikke har klart å utnytte posisjonen som ”venstreopposisjon.” Tidligere hadde SV også denne posisjonen når Arbeiderpartiet satt i regjering, men Rødt har altså ikke vunnet SV-velgere etter at SV inntok regjeringskontorene.

SV på sin side har en nettogevinst overfor Rødt (og FrP), men et klart nettotap i overfor Arbeiderpartiet. Partiet taper også overfor Sp og Høyre. Med unntak for Sp, er SV eneste parti med nettotap til Venstre.

Arbeiderpartiet har nettogevinst overfor samarbeidspartiene i regjering og Rødt, men har nettotap både overfor Høyre og FrP.

Venstre taper mest til Høyre, men også til Arbeiderpartiet og hjemmesitterne. De henter inn litt fra SV og Senterpartiet. Partiet er i balanse med de andre partiene, noe som antyder at venstrevelgerne ikke har spredd seg helt tilfeldig utover partispekteret.

Samme tendens er enda klarere for KrFs velgere. Her er det balanse overfor alle partier på venstresiden, noe som antyder at utvekslingen er liten til disse partiene. Partiene har en svak gevinst fra Sp og andre, men har nettotap, særlig overfor Høyre, men også FrP og hjemmesitterne.

Sp er stort sett mer eller mindre i balanse med alle partier unntatt samarbeidspartiene i regjeringen. Partiet har en klar gevinst fra SV, men et desto større tap til Arbeiderpartiet.

Som eneste parti ved valget i 2009 hadde Høyre ikke nettotap til noen partier eller hjemmesitterne. Størst tilvekst har de fra Venstre, men har også god tilvekst fra FrP og KrF på borgerlig side. Tilveksten er dessuten god også fra regjeringspartiene med unntak for Sp, hvor regnskapet er i balanse.

For FrP er verken gevinster eller tap særlig store, med unntak for Høyre, hvor partiet hadde et klart nettotap.

Tabeller:

• Tabell 1 Andel som har skiftet standpunkt fra ett valg til det neste. 1965-2009. Prosent
• Tabell 2 Personer med stemmerett i 2005, etter stemmegivning i 2005 og 2009. Prosent (såkalt Grandtotal)
• Tabell 3 Netto velgeroverganger 2005-2009. Prosent av grandtotalen (samlet antall N = 690)
• Tabell 4 Valgdeltakelse, etter alder og kjønn. 2005 og 2009 (justert for faktisk valgdeltakelse). Prosent