Slik måler SSB grensehandelen

Statistisk sentralbyrås grenshandelsstatistikk har den siste tiden blitt brukt som referanse i en rekke nyhetssaker der temaet har vært betydningen for handelsstanden ved innføring av sukkeravgift og konsekvensene av å opprettholde en avgiftsfri innførsel av varer med verdi under 350 kroner. I denne artikkelen beskriver vi nærmere hva grensehandelsstatistikken måler og hva den ikke måler, samt sier noe om usikkerheten som ligger i estimatene.

Statistikken for grensehandel ble etablert i 2004 og viser norske husholdningers forbruk på dagsturer uten overnattinger til utlandet. Med forbruk regnes både varer og tjenester.

Hva viser statistikken for grensehandel

• Antall dagsturer til utlandet siste kvartal

• Beløp brukt på varer og tjenester i utlandet på dagsturer

• Destinasjon for dagsturen

• Bostedsregion for de som grensehandlet

Hva viser ikke statistikken for grensehandel

Statistikken dekker kun kjøp av varer og tjenester mens man er på dagsreiser utenlands. Nordmenns kjøp av varer i utlandet via nettbutikker er ikke inkludert i denne statistikken. SSBs tall kan dermed ikke si noe om effektene av at man har avgiftsfri innførsel av varer med verdi under 350 kroner bestilt fra Norge. Den avgiftsfrie innførselen dekkes heller ikke av statistikken over utenrikshandel med varer, men beregnede tall for slik netthandel er tatt med i nasjonal- og utenriksregnskapets totale import.

Handlebeløp brukt på dagsturer er ikke gruppert etter type varer eller tjenester. Det er dermed ikke mulig å si noe eksakt om hvordan endringer i norske særavgifter slår ut i nordmenns handlemønster i utlandet basert på denne statistikken. Samtidig mener SSB at statistikken gir en god indikasjon på utviklingen av det samlede forbruket til nordmenn på dagsturer til utlandet. Det ble imidlertid gjennomført en utvidet grensehandelsundersøkelse i 2009–2010 der man også kartla grensehandel etter varegrupper.

Viktige brukere av statistikken

Grensehandelsstatistikken brukes i nasjonalregnskapet og utenriksregnskapet, sammen med blant annet reiseundersøkelsen (forbruk på utenlandsreiser med overnatting) til å beregne samlede utgifter som nordmenn har på reise og opphold i utlandet. Disse utgiftene skal dekke kjøp av både varer og tjenester i forbindelsen med reisen. Grensehandelsstatistikken brukes også som input til modellberegninger som gjennomføres av forskningsavdelingen i SSB. I tillegg blir statistikken benyttet av offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner og media.

Hvordan lages grensehandelsstatistikken?

Hvert kvartal blir det trukket et representativt utvalg bestående av 2 000 personer i alderen 16–79 år. Datainnsamlingen foregår ved telefonintervju, og gjennomsnittlig svarprosent for de fire kvartalene i 2017 var 58 prosent. Intervjuobjektet svarer på vegne av enkeltpersonen, ikke husholdningen. Tall for hele befolkningen beregnes på bakgrunn av utvalgsresultatene og vekter fra Det sentrale folkeregisteret.

En slik intervjuundersøkelse basert på et utvalg har betydelig usikkerhet. Usikkerhet i estimatene skyldes at vi kun intervjuer en liten del av befolkningen, men også at det kan være vanskelig for respondentene å gi gode anslag på deres forbruksutgifter på dagsturer til utlandet. Se Notater 2018/11 Reise- og ferieundersøkelsen for en detaljert gjennomgang av datainnsamlingen og spørsmål i grensehandelsstatistikken.

Når SSB omtaler grensehandel

Hvert kvartal publiseres oppdaterte tall for grensehandel på SSBs nettsider. SSB velger å omtale resultatet for de siste fire kvartalene samlet. Ved å omtale flere kvartal samlet blir usikkerheten mindre. Samtidig publiseres det tall i statistikkbanken og tabeller for enkelte kvartaler, og brukere står fritt til å bruke og fokusere på de tall de måtte ønske.

Historisk utvikling

For perioden 2004 til 2008 holdt grensehandelen seg på et forholdsvis jevnt nivå på rundt 9 milliarder kroner årlig. Fra og med 2009 økte grensehandelen fra år til år, med unntak av 2016. I 2017 grensehandlet nordmenn for omtrent 15 milliarder kroner, dette er 6,3 milliarder mer enn i oppstartsåret for statistikken i 2004. Statistikken måler forbruket i norske kroner i løpende verdi. Veksten vi ser over tid, vil dermed skyldes både pris-, valuta- og volumeffekter.

Antall dagsturer har ligget på mellom 6 og 8 millioner i perioden 2004–2017. Høyest antall målte dagsturer var i 2017 med 8,6 millioner turer..