Omsetning i varehandel, etter produktgruppe

Foretak I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjon av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Omsetning Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

Handelsvarer Handelsvarer er varer som kjøpes inn og selges videre uten noen form for bearbeiding i foretaket.

Detaljhandel Med detaljhandel menes salg av handelsvarer i eget navn og for egen regning, i hovedsak for kjøpers personlige bruk eller til private husholdninger, fra fast utsalgssted eller fra torgplass mv. Inkludert er salg av motorvogner og motorsykler til personlig bruk og drivstoff til disse. Her grupperes også salg til privatpersoner og private husholdninger vha. kommisjonær. Detaljhandel omfatter også handel med kontormaskiner, kontorrekvisita, maling, trelast o.l. når disse varene selges direkte til privat bruk. Provisjoner for formidling av tipping, lotto og andre spill fra Norsk Tipping og ideelle organisasjoner skal ikke tas med. Heller ikke inntekter fra reparasjon og vedlikehold av motorvogner, husholdningsvarer og personlige varer skal tas med.

Engroshandel Med engroshandel menes salg av handelsvarer inkl. salg vha. kommisjonær til videreforhandlere og til gårdsbruk, industriforetak, bygge- og anleggsforetak og til andre foretak som benytter varene i sin næringsvirksomhet.

Agenturhandel Agenturhandel omfatter all godtgjørelse fra formidling av salg av handelsvarer ved å oppta ordrer i andre foretaks navn (provisjon av salg i andres navn, men ikke provisjon fra tipping o.l.). Utfaktureres handelsvarer i foretakets navn, regnes det ikke som agenturhandel, men som detalj- eller engroshandel.

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4.

Produktgruppene som brukes i undersøkelsen er basert på Standard for CPA (Classification of products by activity) koder 2008.

Navn: Omsetning i varehandel, etter produktgruppe
Emne: Varehandel og tjenesteyting

Seksjon for næringslivets strukturer

Bare på nasjonalt nivå.

Eurostat krever fordeling av omsetning på produktgrupper hvert 5. år for næringene 45 Handel med og reparasjon av motorvogner, 46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner og 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner (SN2007). Dette tilsvarer næring 50, 51 og 52 etter gammel næringsstandard (SN2002).

Næring 50 ble publisert for referanseåret 2005, næring 51 ble publisert for 2003 og æring 52 ble publisert for 2007. Første publisering etter ny næringsstandard (SN2007) var for næring 46 med referanseår 2008. Næring 45 ble publisert for referanseåret 2010 og næring 47 for referanseåret 2012.

Statistikken rapporteres til Eurostat.

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Varehandel, omsetning etter produktgruppe skal gi en oversikt over omsetning for solgte handelsvarer for ulike næringer og produktgrupper innen varehandel.

Statistikken følger normen til EUs Rådsforordning for strukturstatistikk. Statistikken ble første gang publisert for referanseåret 1985. Dagens form ble første gang tatt i bruk ved publisering av næring 46 for statistikkåret 2008.

Statistikken benyttes bl.a. av offentlige etater og private organisasjoner. I Statistisk sentralbyrå brukes den i Nasjonalregnskapet og til annen forskning og analysevirksomhet. Videre brukes den til å lage vekter i Prisindeks for detaljhandel og Varekonsumindeksen.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Varehandel, omsetning etter produktgruppe er tilpasset SSBs andre statistikker inklusiv strukturstatistikken for varehandel, terminvis omsetningsstatistikk og detaljomsetningsindeksen hva gjelder definisjoner og næringsinndelinger.

Statistikkloven §2-2 og 2-3

Rådsforordning nr. 58/97 av 20 desember 1996

Statistikken dekker næringshovedområde G (varehandel, reparasjon av motorvogner) i henhold til standard for næringsgruppering (SN2007) og omfatter næringene:

45: Handel med og reparasjon av motorvogner.

46: Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner.

47: Detaljhandel, unntatt med motorvogner.

De aller fleste foretakene innenfor disse næringene er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret (se avsnitt om hyppighet og aktualitet).

Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, det vil si foretak med sektorkodene 6100 eller 6500. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for varehandel selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringene nevnt over.

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkodene 1110, 1120, 1510 og 1520, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringen over.

EUs strukturforordning krever statistikk på foretaksnivå.

Data innhentes direkte fra foretak gjennom egen skjemaundersøkelse. I tillegg innhentes omsetning fra den årlige strukturstatistikken for varehandel.

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. På bakgrunn av disse strataene trekkes et representativt utvalg. Disse foretakene trekkes også til den årlige strukturstatistikken for varehandel. Trekkesannsynligheten mellom strataene varierer, men alle foretak med mer enn en bedrift blir uansett trukket. Fra foretakene i utvalget innhentes omsetning fordelt på produktgrupper. For de andre foretakene innhentes omsetning fra den årlige strukturstatistikken for varehandel. Til sammen danner dette grunnlaget for beregningen av de økonomiske strukturene i næringen.

Skjema blir i all hovedsak samlet inn elektronisk via internett. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

Det er foretatt kontroller og opprettinger av de utfylte spørreskjemaene. Særlige kritiske kontrollstørrelser er næringskode, omsetning, omsetning for solgte handelsvarer, og at sum omsetning for de ulike varegruppene stemmer med den totale omsetningen. Omsetning, detaljhandel, engroshandel, agenturhandel og annen omsetning kontrolleres mot strukturstatistikk for varehandel, og det sørges for at det er konsistens med denne. Man har også benyttet ulike registre (Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret) som hjelpemiddel under editering, og om nødvendig kontaktes oppgavegiver.

For foretakene i utvalget er i hovedsak ingen variabler estimerte. Men noen foretak har ikke greid å fordele omsetningen på de ulike produktgruppene. For disse foretakene er omsetningen for de ulike produktgruppene beregnet ut fra de andre foretakene i utvalget med samme næring. For foretak utenfor utvalget er variablene utenom omsetning beregnet ut fra de andre foretakene i utvalget med samme næring.

Metoden for å estimere data for enheter utenfor utvalget var frem til og med 2010 basert på at man brukte et gjennomsnitt blant foretak med samme næring i utvalget for den variabelen som skulle estimeres (rateestimat). Fra 2012 benytter man en metode som baserer seg på at man ut fra gitte kriterier skal finne den enheten i utvalget som ligner mest på enheten man skal estimere tall for og bruker denne enheten sine verdier i stedet for et gjennomsnitt av verdier fra flere foretak (nærmeste nabo). Kriteriet for å finne nærmeste nabo er næringskode kombinert med størrelsen på omsetningen, i nevnte rekkefølge.

Ikke relevant

Dersom ett foretak alene står for over 90 prosent av verdien, eller to foretak står for mer enn 95 prosent av verdien blir ikke tallet offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Denne regelen innebærer også at kronebeløp ikke blir offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell.

Det ble publisert avanseundersøkelser for detaljhandel for 1986 og 1996, og for engroshandel for 1985 og 1998. Disse ble publisert på bedrifts- og ikke foretaksnivå. I tillegg til å fordele omsetning på varegrupper (tilsvarende produktgrupper), inneholdt de også fordeling av bruttofortjeneste på varegrupper ((tilsvarende produktgrupper). Det er mulig å sammenligne undersøkelsen for de enkelte næringer og produktgrupper. Men sammenligningen vanskeliggjøres noe av at man i 1985 og 1986 brukte en annen næringsstandard (ISIC). Fra 1995 er NACE innført som næringsstandard. Frem til og med referanseåret 2001 har vi brukt Standard for næringsgruppering fra 1994 (SN94). Fra referanseåret 2002 til referanseåret 2007 har vi bruk Standard for næringsgruppering fra 2002 (SN2002).

Fra og med referanseåret 2008 er Standard for næringsgruppering fra 2007 (SN2007) tatt i bruk. Den viktigste endringen innenfor varehandelen er at bensinstasjonene er blitt en del av detaljhandelen. I tillegg er det foretatt en del oppsplittinger av næringer for å kunne gi bedre bransjestatistikk. For eksempel har sportsbutikker og kiosker blitt skilt ut som egne næringer.

Kodene for enkelte produktgrupper kan også være noe forskjellig.

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil kunne inneholde måle-, bearbeidings- og utvalgsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål o.l. gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1 000 kroner o.l. Bruk av kjente begreper og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under editeringen.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Skjevheter i utvalget (f.eks. misvisende stratifisering) kan medføre feil for de variablene hvor det ikke er innhentet opplysninger for alle enhetene i populasjonen. Man antar eksplisitt ved imputeringen at foretak utenfor utvalget har lik produktfordeling som foretak i utvalget.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med å produsere varehandel, omsetning etter produktgruppe. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Ikke relevant