Gründerånd blant innvandrere

Ifølge SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 var 7 prosent av innvandrerne som ble intervjuet, selvstendig næringsdrivende i hjemlandet ( Blom og Henriksen 2008 ).

Gründervirksomheten blant personer som har innvandret til Norge, beskrives av regjeringen som et positivt bidrag til samfunnets verdiskapning. Et viktig mål for regjeringens politikk har vært å legge til rette for dem som ønsker å etablere egen virksomhet etter at de har ankommet Norge (Prop 1 S:2009-2010). Denne artikkelen omhandler innvandrere som eiere og etablerere i næringslivet.

Tallene viser at innvandrere er godt representert blant selvstendig næringsdrivende. Innvandrere er overrepresentert innenfor blant annet overnattings- og serveringsvirksomhet samt transport og lagring. Det viser seg at innvandreretablerte foretak vokser i omsetning og sysselsetting i enda større grad enn foretak generelt.

Øst-Europa på etablerertoppen

Om lag5 600 innvandrere etablerte sitt eget foretak i 2010. Fra å utgjøre 8 prosent av etablererne i 2004 har andelen økt til nærmere 18 prosent i 2010 (se figur 1). En god del av økningen, 64 prosent, skyldes etableringer som er gjort av innvandrere fra Øst-Europa (definert i egen tekstboks). En av tre innvandrere som etablerte sitt eget foretak i 2010, kom fra Øst-Europa (se figur 2).

Fra 2004 til 2010 økte andelen eiere med innvandrerbakgrunn med 3 prosentpoeng, til 10,4. I 2010 hadde 19 442 av 186 240 eiere av personlig eide foretak innvandrerbakgrunn (se figur 1).

Personer med bakgrunn fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika samt Tyrkia er den største eiergruppen med innvandrerbakgrunn, fulgt av personer med bakgrunn fra Øst-Europa.

Innvandrere fra det vi her definerer som Øst-Europa, er den gruppen som har hatt størst økning i andelen eiere fra 2004 til 2010 (se figur 2). Det er ulike typer innvandring og ulike årsaker til at innvandrere etablerer foretak. Et eksempel er arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, mange kommer for å arbeide og etablere seg innenfor byggebransjen. Dette kan kanskje forklare denne økningen.

Pakistanere er overrepresentert blant eierne

4,5 prosent av Norges befolkning eide sitt eget foretak i 2010. Andelen blant innvandrere med egne foretak var lik. Om vi splitter opp innvandrere etter landbakgrunn, ser vi stor forskjell i hvor ivrige de er til å drive næringsvirksomhet. Pakistanske innvandrere toppet denne listen. Hele 9 prosent drev næringsvirksomhet. Nummer to er danske innvandrere, med 7 prosent (se tabell 1).

Det enkeltlandet der andelen blant innvandrere som eier foretak har økt mest, er Polen. Danmark, Sverige, Tyskland og Storbritannia har hatt en nedgang.

Botid i Norge kan være en av mange faktorer som innvirker på andelen som driver virksomhet. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike land. Innvandrere fra Somalia er blant de ti største innvandrergruppene i Norge. Samtidig eide under 1 prosent av disse foretak i 2010. 33 prosent av somaliske innvandrere hadde en botid i Norge på under seks år.

Botid forklarer imidlertid ikke alt. For eksempel har hele 86 prosent av polske innvandrere vært her under seks år, mens nærmere 5 prosent av polakkene eide foretak i 2010. En årsak kan være at de kommer til landet for å starte virksomhet. Språk og kultur kan være andre viktige faktorer som påvirker etableringsevnen.

Mange velger bygg og anlegg

Av om lag19 500 innvandrere som eide foretak i 2010, drev de fleste innenfor næringene bygg- og anlegg, varehandel og reparasjon av motorvogner, transport og lagring, helse- og sosialtjenester samt overnattings- og serveringsvirksomhet (se figur 3). Det er imidlertid store forskjeller mellom verdensregionene. Seks av ti eiere fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom Amerika og Tyrkia drev næring innenfor transport og lagring, overnattings- og serveringsvirksomhet, varehandel reparasjon av motorvogner. 40 prosent av eierne fra Øst-Europa fant vi innenfor bygg- og anleggsvirksomhet. Fire av ti eiere fra Vest-Europa ellers, unntatt Tyrkia, eide foretak i faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting samt helse- og sosialtjenester.

5 600 innvandrere etablerte foretak i 2010, og de fleste valgte bygg- og anlegg, varehandel og reparasjon av motorvogner samt forretningsmessig tjenesteyting. En lavere andel innvandrere etablerte seg innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet samt transport og lagring enn andelen som allerede eide foretak i disse næringene (se figur 3).

Flest innvandrere innenfor overnatting og servering

I hvor stor grad er innvandrere representert i ulike næringer? Selv om mange valgte bygg- og anlegg, var overnattings- og serveringsvirksomhet den næringen hvor innvandrerandelen var størst. Dette på tross av at andelen innvandrere som etablerte seg i denne næringen, er nedadgående. Over halvparten av innvandrereierne i denne næringen drev restauranter og kafeer, og 38 prosent drev gatekjøkken eller cateringvirksomhet i 2010.

Nest størst andel innvandrere fant vi i næringen forretningsmessig tjenesteyting. 65 prosent av disse eierne drev med rengjøring av bygninger, og 6 prosent leverte vaktmestertjenester.

Transport og lagring hadde også høy andel innvandrere på eiersiden. Nesten sju av ti innvandrere innenfor denne næringen tilhørte drosjebiltransport, mens de øvrige i hovedsak holdt på med godstransport på vei eller andre post- og budtjenester (se figur 4).

Andel innvandrere som sto bak nyetablerte foretak, var høyere enn andelen innvandrere som allerede eide foretak. Spesielt gjaldt denne tendensen overnattings- og serveringsvirksomhet, transport og lagring, forretningsmessig tjenesteyting samt bygge- og anleggsvirksomhet.

Annen tjenesteyting, deriblant frisering og annen skjønnhetspleie, var en næring der andelen innvandrere økte. Innvandrere utgjorde 11 prosent av eierne i 2010. Av dem som etablerte foretak i 2010, var 21 prosent innvandrere (se figur 4). Innvandrernes foretak overlever i minst like høy grad som andre foretak i denne næringen. Dette kan kanskje bli en framtidig innvandrernæring?

Mer sannsynlig at innvandrere starter for seg selv?

Hvor sannsynlig er det at en innvandrer etablerer eller eier sitt eget foretak innenfor ulike næringer, sammenlignet med befolkningen generelt?

Innvandrere var overrepresentert som gründere innenfor blant annet overnattings- og serveringsvirksomhet, transport og lagring samt forretningsmessig tjenesteyting. Eksempler på næringer der innvandrere var underrepresentert, er omsetning og drift av fast eiendom og informasjon og kommunikasjon.

Overrepresentasjonen var større blant etablerere enn blant eiere av eksisterende foretak. Dette gjaldt nesten alle næringer (se figur 5).

I overnattings- og serveringsvirksomhet var det i 2010 nesten fem ganger så sannsynlig at en innvandrer etablerte foretak enn at en i befolkningen generelt gjorde det. Slik var det også i 2004. Innenfor finansierings- og forsikringsvirksomhet var underrepresentasjonen blant innvandrere lavere i 2010 enn i 2004. Underrepresentasjonen har også blitt mindre med årene innenfor informasjon og kommunikasjon. Forretningsmessig tjenesteyting, transport og lagring samt bygg- og anleggsvirksomhet er næringer hvor innvandrere har vært overrepresentert, og hvor denne overrepresentasjonen har blitt betraktelig større i 2010 enn i 2004 (se figur 6).

Innvandrere kan ha særlige utfordringer når de skal etablere eget foretak. De kan ha problemer med å fremskaffe kapital for å etablere foretak. Nettverk er også viktig for enhver etablerer. Innvandreres nettverk består hovedsakelig av nære relasjoner som familie og venner. Mange av disse nettverkene kan ha begrenset tilgang til informasjon og finansiering som er nødvendig for å utvikle egen virksomhet (Enehaug, Gamperiene og Osman 2009). Kan dette være noe av forklaringen til at typiske innvandrernæringer blir stadig mer innvandrerdominert?

Pakistanere klarer seg best

Overlever foretak som er etablert av innvandrere, i mindre grad enn de som er etablert av andre?

Figur 7 viser at innvandreres foretak hadde noe lavere grad av overlevelse enn foretak generelt. Foretakene til en av fire etablerere i denne gruppen i 2004 var fortsatt i drift fem år senere. Overlevelsesgraden varierer imidlertid sterkt med opprinnelseslandet.

Høyest overlevelsesgrad finner vi blant foretakene som er etablert av innvandrere fra Nord-Amerika, ikke EU-land i Øst-Europa og Asia med Tyrkia. Alle disse hadde en overlevelsesgrad på over 26 prosent. Pakistanere skiller seg også her ut. Foretak etablert av innvandrere fra Pakistan hadde en overlevelsesgrad på nærmere 40 prosent i femårsperioden.

Lavest grad av overlevelse fant vi blant foretak etablert av personer fra Somalia. Kun 10,5 prosent av disse overlevde i samme periode.

Overlevelsesgraden varierer også mye mellom ulike næringer (se figur 7). Innvandreretablerte foretak hadde høyest overlevelse innenfor transport og lagring, omsetning og drift av fast eiendom, annen tjenesteyting, og undervisning. Innvandreretablerte foretak i bygg- og anleggsvirksomhet hadde betydelig lavere femårig overlevelse enn foretak generelt.

Har typiske innvandrernæringer foretak med høyere overlevelse enn hva etablerere generelt har? Ser vi på de fire største innvandrernæringene, finner vi ulike resultater.

Foretak i næringen transport og lagring hadde generelt høy overlevelse. Særlig foretak eid av innvandrere fra ikke-EU-land i Øst-Europa og Asia med Tyrkia hadde høy overlevelse. Innenfor forretningsmessig tjenesteyting hadde etablerere fra EU-land i Øst-Europa over dobbelt så høy overlevelsesgrad som etablerere generelt. Bygg- og anleggsnæringen domineres i høy grad av etablerere fra EU-land i Øst-Europa. En av fire etablerere i denne gruppen hadde foretak som overlevde. Foretak eid av polakker hadde litt høyere overlevelsesgrad, 30 prosent.

Størst andel med vekst i omsetning

Motivasjonen for å etablere eget foretak kan variere. Noen ønsker å etablere et foretak for å oppnå vekst og fortjeneste. Andre igjen ønsker å sysselsette seg selv og kunne hente ut en normal lønn fra virksomheten. Mange vil mene at vi finner mange innvandrere i den andre gruppen, blant annet fordi jobbtilbudene i arbeidsmarkedet er få (Farbu og Soltvedt 2010). Har innvandrernes foretak lavere vekst enn dem som er etablert av befolkningen generelt?

Nærmere 11 prosent av foretakene som ble etablert i 2004, ble startet av innvandrere, mens 0,6 prosent ble etablert av innvandrere sammen med ikke-innvandrere.

54 prosent av foretakene som har overlevd i perioden 2004-2009, hadde vekst i sysselsettingen, og 71 prosent vekst i omsetningen. Tallene er høyere for foretak med kun innvandrere på eiersiden, 64 prosent hadde vekst i sysselsettingen og 76 prosent vekst i omsetningen.

Mer nyansert blir det om vi ser veksten i forhold til omsetning i etableringsåret 2004 (se tabell 2). De fleste nyetablerte foretak hadde ingen eller svært lav omsetning samme året. En større andel innvandreretablerte foretak hadde vekst i omsetningen i løpet av perioden. Dette gjelder uavhengig av om de hadde høy eller lav omsetning i 2004. Ser vi på foretak med mellom 500 000 og 1 000 000 kroner i omsetning i etableringsåret, hadde nærmere 44 prosent av innvandreretablerte foretak vekst på 1 million kroner eller mer. Til sammenligning hadde 29 prosent av alle foretak generelt en tilsvarende vekst (se tabell 2).

Innvandreretablerte foretak hadde høyere gjennomsnittlig sysselsetting og omsetning enn foretak generelt i 2009. Blant foretak generelt, med vekst i omsetning eller sysselsetting i perioden 2004-2009, omsatte et foretak i snitt for 987 000 kroner og hadde 1,8 sysselsatte i 2009. Dette er en gjennomsnittlig økning på 1,6 sysselsatte og 819 000 kroner i samme periode. Foretak etablert av innvandrere omsatte i snitt for 1,13 millioner og hadde 2,2 sysselsatte i 2009. I perioden 2004-2009 økte gjennomsnittlig sysselsetting med 1,9 og omsetningen med 942 000 kroner.

Artikkelen viser at innvandrere ikke er underrepresentert som eiere og etablerere i næringslivet. Innenfor enkelte næringer er de til og med sterkt overrepresentert. Innvandreretablerte foretak har en noe lavere overlevelsesgrad enn foretak generelt, men foretakene som overlever, kan til gjengjeld vise til høyere vekst i omsetning og sysselsetting etter fem år. Det kan være store forskjeller mellom næringer og innvandrere med ulik landbakgrunn.

Referanser

Blom og Henriksen (2008): Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006 , Rapporter 2008/5, Statistisk sentralbyrå. ( http://www.ssb.no/emner/00/02/rapp_200805/rapp_200805.pdf )

Enehaug, Heidi, Migle Gamperiene og Ali Osman (2009): Entreprenørskap blant innvandrere, Evaluering av to etablerersentre, AFI-notat 1/09.

Farbu, Arnt og Lars Petter Soltvedt (2010): Anerkjenn etniske bedrifter, kronikk 2010.

Prop 1 S:(2009-2010): Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, Arbeidsdepartementet.

Nyttige lenker

Etablerere i næringslivet ( http://www.ssb.no/etablerere/ )

Eiere i næringslivet ( http://www.ssb.no/eigarskap/ )

Tabeller:

• Tabell 1 Andel innvandrere som eier foretak, etter landbakgrunn. 2010
• Tabell 2 Nyetablerte foretak i 2004 som har overlevd fem år, etter omsetning i etableringsåret og vekst i omsetning. Prosent