Koronakrisens innvirkning på antall konkurser

Utfra hva man har kunnet lese i finanspressen de siste ukene råder det en viss forvirring om effekten av korona-krisen på antall konkurser i Norge. I det ene øyeblikket kan man lese om «konkursras», i det neste kan man lese at det er færre konkurser enn vanlig. «Konkurs tross kontantstøtte» har også vært tema i flere nyhetsoppslag.

Flere eller færre konkurser?

SSB var tidlig ute med å etablere daglig konkursstatistikk etter koronautbruddet og nedstengningen som berører mange foretak og ansatte. Allerede 30. mars i år påpekte vi at blant annet tiltak fra Skatteetatens side bidro til å redusere antall konkurser sammenlignet med samme periode i fjor. Denne tendensen har fortsatt, og ser vi på alle næringer under ett, er det klart færre konkurser i år enn i fjor. Dette er spesielt tydelig i næringsgruppen Bygge- og anleggsvirksomhet, der det er rundt 20 prosent færre konkurser i år enn i fjor.

Også i industrien ser vi færre konkurser. Enkelte bransjer ser på den annen side ut til å være påvirket negativt av koronakrisen. Mens varehandelen sett under ett har omtrent 12 prosent færre konkurser hittil i år sammenlignet med 2019, har antall konkurser i bransjen Salg av klær økt markert fra begynnelsen av april. For denne gruppen ligger antall konkurser hittil i år omtrent 28 prosent over nivået på samme tid i 2019, slik figur 1 viser.

At antall konkurser jevnt over har gått ned, kan skyldes flere forhold; sen saksbehandling i rettsapparatet på grunn av karantene og hjemmekontor, tilbakeholdenhet fra offentlige etater med å begjære konkurs og den nye rekonstruksjonsloven som trådte i kraft 11. mai. Man kan heller ikke se bort fra at kompensasjonsordningen med kontant tilskudd til foretak med omsetningssvikt kan ha utsatt konkurser i enkelte foretak som ellers ville ha gått konkurs.

Hva kan forskjellene i utviklingen av antall konkurser skyldes?

Forskjellene i hvordan ulike foretak har kommet seg gjennom den akutte fasen av korona-krisen kaller på en grundig analyse av konkursfenomenet og «konkursatferd». Dette kan gi nyttig lærdom for å håndtere framtidige kriser. Her skal vi peke på noen faktorer som bør tas i betraktning i framtidige analyser av konkurser og kriseforløp.

Styrken i det økonomiske sjokket: Størrelsen på den initielle omsetningssvikten og hvordan den fordeler seg på ulike vare- og tjenestegrupper er åpenbart en sterk kandidat til å forklare konkurshyppigheten.

Figur 2 viser at salg av klær opplevde en sterkere omsetningssvikt enn andre butikker (som faktisk økte sin omsetning i perioden). Dette kan være en av flere forklaringer på at klesbutikker synes å være mer utsatt for konkurser i år enn annen varehandel. Det er derfor viktig å kartlegge husholdningenes forbruksmønster og hvordan det påvirkes av økonomiske sjokk.

Omsetningstallene viser at store deler av befolkningen i Norge ikke ble lamslått av angst for sin personlige økonomi etter koronautbruddet, men snarere var preget av «løp og kjøp». Derimot kan vi se en omprioritering av hva man valgte å bruke penger på. Tatt i betraktning at en stor del av arbeidsstyrken i privat sektor ble permittert og at enda flere kan ha grunn til å frykte nedgangstider, forteller dette at velferdstaten har en funksjon utover å gi trygghet for den enkelte, gjennom å holde forbruket oppe i krisetider.

Vi er ennå i en tidlig fase av en krise som vi foreløpig ikke kjenner omfanget og varigheten av. Det vil derfor også være viktig å kartlegge hvordan inntektssvikt forplanter seg gjennom økonomien, fra bransje til bransje og mellom regioner.

Vedvarende lav lønnsomhet: Konkurser er relativt vanlig og som oftest en naturlig avslutning på mislykkede forretningsprosjekter som ikke avvikles på en kontrollert måte. Et foretak som ikke kan betale for seg er i realiteten dødt, med mindre ledelsen kan komme til enighet med kreditorene om at det er grunnlag for en restrukturering og fortsatt drift. Dersom det ikke er grunnlag for lønnsom drift er det til alles fordel at det blir en rask avklaring og påfølgende bobehandling. Analyser av kriseforløp må altså skille mellom konkurser som skyldes at noen foretak ikke vil lykkes uansett og konkurser som skyldes makroøkonomiske sjokk, rammer levedyktige foretak og som man helst vil unngå.

I 2019 var det vel 5 000 foretakskonkurser i Norge, hvorav nesten 3 900 var aksjeselskaper, og det ble stiftet 65 600 nye foretak, hvorav 25 486 aksjeselskaper.

I hele perioden etter finanskrisen (2010-2019) er det tilsvarende tallet for AS-er 30 600 konkurser og 206 000 nyetableringer. Dette er høye tall, og slik må det også være i en økonomi med evne til omstilling; bedrifter kommer og går, og det er de entreprenørene som finner et marked for sine produkter, en ny nisje eller en mer effektiv måte å produsere på, som vil lykkes.

Eksisterende foretak som ikke henger med, vil forsvinne og bare de beste, mest nyskapende (og heldigste) av nykommerne vil lykkes med å etablere seg. Etter 2010 har overlevelsesraten etter fem år for nye aksjeselskaper i Norge vært i underkant av 50 prosent. Her har naturligvis myndighetene også en rolle å spille, gjennom tiltak som i størst mulig grad motvirker uønskede etableringshindringer, men uten at det skjer på bekostning av markedets seleksjonsmekanismer.

I figur 3 viser vi den økonomiske forhistorien til de foretakene som har gått konkurs hittil i år. I figuren er konkursrammede foretak gruppert etter næringsgruppe og andel med henholdsvis negativt årsresultat, negativt resultat før av- og nedskrivinger, renter og skatt (EBITDA) og negativ egenkapital i de foregående årene. For hver søyle viser vi henholdsvis andelene som har negative tall i 2018, 2017 og 2018 og 2016 til 2018. (Regnskapene for 2019 er ikke tilgjengelig for analyse, men siden dette gjelder konkursåpninger i første del av 2020 kan vi legge til grunn at at de foretakene som har gått konkurs hittil i 2020, og som hadde negative resultater i 2018 og tidligere, med få unntak ville ha vist negative tall for regnskapsåret 2019). For de aller fleste foretakene viser figur 3 altså andelene med sammenhengende negative tall i henholdsvis de siste 2, 3 og 4 årene.

Av figuren framgår det at det er en høy andel av konkursforetakene som har sammenhengende underskudd flere år på rad. Negativt årsresultat ett år behøver ikke nødvendigvis være uttrykk for dårlig økonomi, siden regnskapsregler, særlig for periodisering av kapitalkostnader (av-og nedskrivninger), kan gi misvisende resultater. For nystartede foretak vil det dessuten ofte ta noe tid før inntektene dekker både drifts- og kapitalkostnader.

EBITDA derimot, gir et bedre bilde av de løpende driftsinntekter og -utgifter. For næringer under ett er det henholdsvis 21, 34 og 57 prosent av konkursforetakene som har hatt kontinuerlig negative inntekter målt ved EBITDA siden 2016, -17 og -18. Verst er det i klesbransjen, der rundt halvparten har hatt kontinuerlig negativ EBITDA siden 2017. Dermed er det mange foretak her som ikke har hatt styrke til å tåle et kortvarig fall i omsetningen. Om dette skyldes overetablering eller andre forhold er vanskelig å si.

Manglende økonomiske reserver: Et tredje kjennetegn ved konkursrammede foretak er en høy andel med sammenhengende negativ egenkapital over tid. Dette henger selvsagt sammen med dårlig lønnsomhet, men essensen er likevel at foretaket over tid bruker mer penger enn det har, det vil si driver for kreditors regning. Negativ regnskapsmessig verdi av egenkapitalen behøver ikke nødvendigvis signalisere krise, i det markedsverdien av aktiva kan være høyere enn den bokførte verdien. Der det har endt med konkurs viser det seg likevel gjerne at det ikke er penger nok i boet til å dekke fordringene. Reelt negativ egenkapital skal utløse anmerkning fra revisor og handlingsplikt for styret.

Lav og negativ egenkapital innebærer at foretaket kan ha lite å gå på for å møte kortvarig svikt i omsetningen. Dette er et moment som er relevant for utforming av regnskaps- og skatteregler, bestemmelser om eiers adgang til å ta ut lønn og utbytte mm., men det er også et tankekors at leverandører og långivere synes å reagere sent på sykdomstegn. Opplysninger om lønnsomhet, likviditet og soliditet og andre regnskapsopplysninger ligger tross alt gratis og åpent tilgjengelig gjennom nettbaserte tjenester. Kan det være en form for markedssvikt som på denne måten fører til at tapene for dem som har penger til gode får vokse seg større?

Kan vi vente flere konkurser framover?

Det knytter seg stor usikkerhet til utviklingen framover, men både Oslo børs og børsene internasjonalt signaliserer kanskje en viss optimisme i disse dager. Oljeprisen har steget noe, men likevel er leverandørindustrien utsatt.På kort sikt er det nok i serveringsvirksomhet og reiselivsnæringene vi kan få størst økning i antall konkurser, avhengig av om innenlands turisme kan veie opp for færre tilreisende fra andre land.

Selv om bygge- og anleggsvirksomhet har klart seg bra så langt, er dette næringer som kan være følsomme for mer langvarig konjunkturnedgang, og dessuten avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Dersom krisen vedvarer er det sannsynlig at dette vil påvirke etterspørselen etter nye bolig- og næringsbygg.