Veksten i antall etablerere flater ut

Antall personer som etablerer aksjeselskap har vært fallende siden 2017. Fra 2018 til 2019 var fallet på litt over 1 prosent, men ville ha vært større om det ikke var for en betydelig vekst blant kvinnelige etablerere. Når det gjelder personlig eide foretak, så ser vi en økning på om lag 11 prosent i antall personer som etablerer enkeltpersonforetak, mens etablerere av selskap med delt ansvar falt med rundt 10 prosent. Totalt økte antall etablerere av personlig eide selskap med 10,7 prosent, viser nye tall fra statistikken Etablerere i næringslivet.

Selv om statistikken over etablerere i næringslivet bygger på offentlige registre, så kan det knytte seg noe usikkerhet til tallene. Dette skyldes først og fremst at noen foretak rapporter forsinket til registrene. Hensynet til høy aktualitet tilsier at SSB bør velge tidlige uttrekk (men beheftet med manglende registreringer) i statistikkproduksjonen, mens hensynet til presisjon tilsier at vi bør velge et senere (og mer komplett) uttrekk.

I tidligere årganger av etablererstatistikken har vi presentert «foreløpige» tall for det siste tilgjengelige året (dvs. tidlige, ufullstendige uttrekk) og «endelige» tall for året før (der vi har brukt sene, komplette uttrekk). I 2019 presenterte vi altså endelige tall for 2017 og foreløpige tall for 2018, samt foreløpige tall for veksten fra 2017 til 2018. Siden foreløpige tall systematisk er lavere enn endelige tall, innebærer det i sin tur at foreløpige anslag på den prosentvise veksten i etablerere av aksjeselskaper har vært lavere enn den faktiske veksten.

I år har vi valgt å erstatte «foreløpige» tall med framskrivinger der vi estimerer de «endelige» tall som vi ville ha fått, dersom vi hadde brukt et sent uttrekk. Dette gir et bedre anslag på veksten i antall etablerere. Med denne metoden kan neste publisering av etablererstatistikken dessuten skje allerede til våren, basert på foreløpige tall (tidlig uttrekk). Fra og med 2021 kan vi dermed publisere nye tall for etablerere et halvt år tidligere enn før, og med større presisjon på anslagene for endringer fra år til år.

Siden estimater jo er anslag beregnet med statistiske metoder, så er de også forbundet med statistisk usikkerhet. Derfor er det viktig at man både forklarer hvordan estimatene er beregnet (altså dokumenter metodisk sikkerhet) og at man tallfester den statistiske usikkerheten.

Metodikken vil bli grundigere dokumentert i en egen publikasjon, her gjengir vi kort hovedpunktene:

Endringen i antall etablerere kan påvirkes både av en trendmessig vekst og av tilfeldige utslag. I tillegg kommer mulige regelmessige år-til-år sammenhenger (autokorrelasjon). For eksempel kan tilfeldigheter som oppstår ved timingen av registreringer rundt årsskiftet, føre til at høye tall ett år kan ha en negativ påvirkning på tallene for neste år og omvendt. Ved estimeringen av endelige tall har vi tatt hensyn til dette. Modellberegningene viser at forholdet mellom antall etableringer målt ved tidlige registreringer («foreløpige tall») og målt ved sene registreringer («endelige tall») er en relativ stabil funksjon, men selve forholdstallet er ikke nødvendigvis konstant.

Modellberegningene våre viser en positiv sammenheng mellom foreløpige tall og endelige tall over tid. Videre indikerer beregningene at differansen mellom tidlige og sene uttrekk har blitt noe mindre over tid, altså at kvaliteten på data fra tidlige uttrekk har økt. Den estimerte sammenhengen er svært presis og forklaringskraften til modellen er høy (det er praktisk talt ingen uforklart variasjon i de estimerte endelige tallene).

Tallene vi gjengir omfatter for første gang et sannsynlighetsintervall, som angir at antallet etablerere i ulike kategorier med 95 prosents sannsynlighet befinner seg innenfor et bånd med en nedre og øvre grense. Jo smalere dette båndet er, jo mer presise er de estimerte anslagene. Figur 1 viser at konfidensintervallet var ganske bredt tidlig i beregningsperioden, som var de første årene etter finanskrisen med få etableringer. Fra og med 2012 har konfidensintervallet stabilisert seg på 3-4 prosent.

Figur 2 viser at de estimerte antall etablerere treffer de publiserte, endelige tall godt, mens figur 3 viser forholdet mellom estimerte (og dermed endelige) antall og foreløpige antall. Som nevnt er det en tendens til mindre avvik her over tid.

For å beholde nøyaktighet og pålitelighet på estimatene, blir under- og overkategorier estimert hver for seg. Dette innebærer at summen for de estimerte tallene i undergrupper (for eksempel henholdsvis menn og kvinner) kan avvike noe fra det estimerte tallet for aggregerte grupper (begge kjønn). De summerte tallene for undergrupper avviker likevel lite fra estimatet for aggregatet.

Prosessen med estimering på historiske data gir oss også anledning til å se på utviklingen av antall personlige etablerere av aksjeselskap fra 2010 til 2019. For både kvinnelige og mannlige etablerere ser vi en stagnasjon fra 2016. Videre ser vi en kraftig vekst for begge kjønn i 2012. Dette har sammenheng med at det i 2011 ble innført nye regler for aksjeselskap som omfattet fritak for revisorplikt i små selskaper, samt at kravet til minste aksjekapital ble satt ned fra 100.000 kroner til 30.000 kroner. Særlig det siste har hjulpet for gründere som enten kan ha hatt lite startkapital eller liten vilje til å risikere egne midler.