Etablerere i næringslivet

Foretak
I etablererstatistikken defineres en juridisk enhet som et foretak.

Organisasjonsform
Selskapsform i Enhetsregisteret, for eksempel AS og ENK.

Personlig eide foretak
omfatter organisasjonsformene ENK, ANS og DA.

Ansvarlig selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA)
må ha minst to eiere, disse kalles henholdsvis deltaker med solidarisk ansvar og deltaker med proratarisk ansvar. Deltakerne har personlig og økonomisk ansvar. I et ANS kan hver deltaker kreves for hele foretakets gjeld, mens i et DA blir hver deltaker heftet for en bestemt del av foretakets gjeld. Totalt er deltakerne ansvarlige for hele gjelden. Både fysiske og juridiske personer kan være deltakere. Det er valgfritt om foretaket skal ha et styre og/eller daglig leder eller ikke. I tabellene er ANS og DA med kun juridiske personer (foretak) som deltakere holdt utenfor. Det er rolleinformasjon om ikke fratrådte roller som er inkludert i statistikken.

Enkeltpersonforetak (ENK)
må ha én, og bare én, innehaver. Innehaveren er fullt personlig ansvarlig for hele foretaket, og må være en fysisk person. Det er mulig å ansette en annen daglig leder enn innehaveren.

Aksjeselskap (AS og ASA)
I AS og ASA har ingen av aksjonærene personlig ansvar for selskapets gjeld. Aksjonærenes ansvar for selskapets gjeld er avgrenset til aksjekapitalen. AS kan, til forskjell fra ASA, ikke ta opp aksjekapital fra allmennheten.

Alle AS og ASA må ha et styre. Styret skal som hovedregel bestå av minst tre medlemmer. I AS som har mindre enn tre millioner kroner i aksjekapital kan styret bestå av ett eller to medlemmer pluss minst ett varamedlem. Alle ASA og AS med aksjekapital over tre millioner skal dessuten ha daglig leder.

Etablerere
Etablereren av et personlig eid foretak er innehaveren i ENK og deltakere i ANS og DA.

En etablerer av AS og ASA defineres som en person eller et foretak med en eierandel (andel aksjekapital) over en viss grense i det nyetablerte foretaket, eller som har en eierandel og er daglig leder, styreleder, nestleder eller styremedlem i samme foretak. Personen kan være aksjonær direkte i foretaket eller via et annet foretak.

Kravet til indirekte eierskap er at det etablerende foretaket eies av kun personer, i så fall er det disse personene som regnes som etablerere. Ellers regnes det etablerende foretaket som etablerer. Har en person både direkte og indirekte eierskap i et foretak, slås disse eierandelene sammen. Kravet til eierandeler er:

- 100 prosent av et foretak med 1 aksjonær

- minst 40 prosent av et foretak med 2 aksjonærer

- minst 30 prosent av et foretak med 3 aksjonærer

- minst 20 prosent av et foretak med 4 eller flere aksjonærer

Personlige etablerere kalles også gründere.

Alder
er etablererens alder ved utgangen av statistikkåret.

Innvandrerbakgrunn
Personer med innvandrerbakgrunn omfatter personer som er født i utlandet eller Norge, med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Landbakgrunn
for innvandrere er eget fødeland. For norskfødte med innvandrerbakgrunn er det mors fødeland. Personer uten innvandringsbakgrunn har Norge som landbakgrunn.

Ansatte (lønnstakere)
Tallet på ansatte omfatter alle personer som arbeider for arbeidsgiveren i minst 1 time i uka, i et arbeidstakerforhold eller på honorarbasis (frilansere, m.m.). Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne telles med som ansatt i flere næringer. I statistikken regnes antall ansatte som gjennomsnitt for hele statistikkåret.

Standard for næringsgruppering (SN2007)
Næringsinndelingen bygger på den norske Standard for næringsgruppering (SN2007), som i sin tur bygger på EUs næringsstandard NACE Rev.2.

Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS)
Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970.

Standard for gruppering av personer med innvandringsbakgrunn
Innvandringsbakgrunn er gruppert utfra Statistisk sentralbyrås Standard for landkoder (SSB-3).

Standard for institusjonell sektorgruppering
Populasjonen av etablerte foretak er definert ved hjelp av sektorer definert i Statistisk sentralbyrås Standard for institusjonell sektorgruppering.

Antall etablerere

Navn: Etablerere i næringslivet
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap

Seksjon for FoU, teknologi og næringslivets utvikling

Etablerere av personlig eide foretak publiseres per kommune, mens aksjeselskap publiseres kun for hele landet.

For etablerere av personlig eide foretak fordelt etter foretakenes overlevelse og vekst, publiseres tallene per fylke.

Hyppighet: Årlig

Aktualitet: Statistikken publiseres ca. 6 måneder etter telleårets utløp. For etablerere av AS og ASA er tallene for den siste årgangen foreløpige.

Ikke relevant.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Grunndataene kvalitetssikres ved utarbeidelse av primærstatistikkene de inngår i (næringslivets økonomiske utvikling, registerbasert arbeidsmarkedsstatistikk, regnskapsstatistikk, aksjemarkedsstatistikk, m.m.).

Ved omleggingen i 2024 (se Formål og historie) ble de nye tidsseriene kontrollert mot de gamle. Avvik ble forklart og eventuelle feil ble rettet.

Formål: Statistikken beskriver først og fremst etablererne og de nye foretakene de etablerer. I tillegg viser den kjennetegn ved etablerere og eiere av foretak som overlever i 1-5 år. Etablerere kan være enten personer (da kalles de gründere) eller foretak.

Historie: Første publisering var i 2004 og inneholdt statistikk på etablerere av nye personlig eide foretak i 2003. Fra statistikkåret 2004 ble også tall for etablerere av aksjeselskap (AS og ASA) inkludert. Tall for overlevelse og vekst ble publisert første gang i 2006, og dekker personlig eide foretak etablert fra året 2002.

I 2024 ble etablererstatistikken lagt om, etter en tilsvarende omlegging av foretaksdemografien året før. Dette førte til en del endringer i tallene, men mest i fordelingen mellom kategorier og mindre i totalnivåene (unntak: 2005-årgangen fikk et langt høyere totalnivå grunnet en endring i finansnæringen).

Brukere av statistikken er offentlig forvaltning, utdanningsinstitusjoner, forskingsmiljøer, media, næringsliv og departementene.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Det er en viss sammenheng mellom etablererstatistikken, som i hovedsak er en personstatistikk knyttet til etableringen av nye foretak, og enkelte foretaksstatistikker. Det kan imidlertid være flere etablerere bak ett foretak, og derfor er det totalt flere etablerere enn nye foretak.

I tillegg er det enkelte definisjonsforskjeller:

• Sammenlignet med foretaksdemografien (registrerte foretak) er reaktiverte foretak utelatt i etablererstatistikken, siden dette ikke er "ekte" nyetableringer. I tillegg er grunnenheten i foretaksdemografien "statistisk foretak" (den minste kombinasjonen av juridiske enheter som kan ta selvstendige avgjørelser), men "juridisk enhet" i etablererstatistikken.
• Enhetsregisteret i Brønnøysund (ER) omfatter alle juridiske enheter, også de som ikke driver næringsvirksomhet. Etablererstatistikken omfatter kun næringsvirksomhet, og etablereren må kunne identifiseres ved hjelp av rolleopplysningene i Enhetsregisteret eller aksjonærregisteret. Det som kalles "juridisk enhet" av blant annet SSB, kalles "virksomhet" i ER¹.

¹ Fram til starten av 2020-tallet ble "juridisk enhet" kalt "foretak" i ER, og ble i praksis regnet som foretak også i SSB. Foretakets underenheter ble kalt nettopp "underenhet" i ER, og "virksomhet" i SSB. Etter dette har ER gått over til å kalle den juridiske enheten for "virksomhet", og SSB endret som en følge av dette begrepet for underenhet fra "virksomhet" til den tidligere brukte betegnelsen "bedrift". Når SSB i dag bruker begrepet "virksomhet" brukes det som et synonym til "aktivitet".

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Virksomheter, foretak og regnskap, delområde Eierskap og roller.

Ikke relevant.

Personlig eide foretak: 2002 og framover.

Aksjeselskap: 2004 og framover.

Statistikken omhandler etablerere av foretak innenfor markedsrettet virksomhet. Etablerere er for det meste personer, men det fins også foretak som etablerer andre foretak. Populasjonen avgrenses av kjennemerker ved både etablererne og de etablerte foretakenes.

Etablerere: Dette er personlige eiere med en rolle i foretaket, eller eiere med en samlet eierandel over en gitt grense (se Definisjoner). Det er disse eierne som omfattes av statistikken.

Nye foretak og foretak overlevd i inntil 5 år: Det er kun nye foretak som regnes som etableringer. Et foretaket regnes som nytt det året det er registrert, uavhengig av om det hadde aktivitet eller ikke. Reaktiveringer, det vil si foretak som ble aktive igjen etter minst 2 års sammenhengende inaktivitet, regnes ikke som nye foretak i etablererstatistikken. I enkelte tabeller følges overlevelsen til de etablerte foretakene i inntil 5 år.

Organisasjonsform: Etablerte foretak med følgende organisasjonsformer er omfattet: Enkeltpersonforetak (ENK), ansvarlig selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA), samt aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA). Unntak: ANS og DA med bare foretak som etablerere er holdt utenfor. Etablerere av andre organisasjonsformer enn disse fem er ikke omfattet.

Næring: Etableringer innenfor alle næringer er dekket, med to unntak: Primærnæringene (01, 02 og 03) og offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning (84).

Sektor: Videre omfatter statistikken etableringer innenfor alle sektorer, unntatt offentlig sektor (stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner, kommuner og Norges bank). Unntaket for offentlig sektor gjelder, selv om foretakene driver virksomhet i næringer som er omfattet av statistikken. Statlige låneinstitusjoner, foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak er ikke regnet som offentlig sektor.

For næringer som inneholder en blanding av offentlig og privat tjenesteyting, må statistikken tolkes i lys av at offentlig sektor er holdt utenfor. Dette gjelder først og fremst forsyning av elektrisitet, gass, damp og varmtvann (35), vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet (36-39), undervisning (85), helse- og sosialtjenester (86-88) og personlig tjenesteyting (94-96).

Etablererstatistikken bygger på grunndata fra foretaksdemografien hvor Bedrifts- og foretaksregisteret er hovedkilde, aksjemarkedsstatistikken hvor Aksjonærregisteret og Aksjeregisteret er de sentrale kildene, innvandrerstatistikken som bygger på Befolkningsregisteret, utdanningsstatistikken med Nasjonal utdanningsdatabase som hovedkilde, samt rolleopplysninger i Enhetsregisteret. Ved utarbeidelsen av disse ulike statistikkene blir opplysningene i registrene tilrettelagt gjennom kvalitetssikring og bearbeiding, og det er disse tilrettelagte opplysningene som hentes inn i etablererstatistikken.

Foretaksdemografien bygger i hovedsak på SSBs bedrifts- og foretaksregister (BoF). BoF er et heldekkende register med alle relevante foretak og bedrifter i privat og offentlig sektor i Norge, tilrettelagt for statistikkproduksjon. Registeret inneholder variabler som organisasjonsnummer, navn, adresse, organisasjonsform, næring, sektor, ansatte, sysselsatte, omsetning, status/aktivitetsinformasjon, mm. Ansatte (lønnstakere) og sysselsatte bygger på registerbasert arbeidsmarkedsstatistikk, hvor A-ordningen er en hovedkilde, og har vært igjennom en ekstra kvalitetssjekk ved utarbeidelse av statistikken Næringslivets økonomiske utvikling (NØKU). Omsetning er basert på regnskapsdata fra bl.a. næringsoppgaver, regnskapsdata og selvangivelsesdata for selvstendige næringsdrivende, og har også blitt ekstra kvalitetssjekket ved utarbeidelsen av NØKU.

I foretaksdemografien hentes foretakets registreringsdato og aktivitetsdataene sysselsetting og omsetning fra VoF, i tillegg til aktivitetsdata fra enkelte andre kilder (regnskap, næringsoppgaver og mva-oppgaver) der VoF dekker dårlig. Disse dataene brukes til å identifisere foretakenes etableringsår, alder og overlevelse, hendelser som reaktivering av foretak, etablering ved eierskifte og virksomhetsoverdragelser, samt ulike mål for foretaksvekst.

Aksjonærregisteret (Areg) og aksjeregisteret (AR) er opprettet av Skattedirektoratet (SKD) og inneholder informasjon om alle aksjeselskap i Norge, aksjonærene i disse og deres aksjeposter. Første årgang av Areg og AR er for inntektsåret 2004. Registrene inneholder organisasjonsnummer til foretaket, identifikasjon av aksjonæren (fødselsnummer, organisasjonsnummer, e.l.), samt informasjon om antall aksjer, aksjekapital, overkurs og utdelt utbytte. Aksjonærene kan være personer eller foretak. Er aksjonæren registrert uten fødselsnummer eller eget organisasjonsnummer, plasseres den i kategorien "andre". Det foreligger foreløpig og endelig versjon av aksjonærregisteret for et statistikkår, men for siste statistikkår fins kun foreløpig versjon.

Informasjonen i aksjonærregisteret gjør det mulig å beregne eierandelen til hver enkelt aksjonær i et foretak. Eierandelene er regnet per 31. desember i statistikkåret.

Rolleopplysningene i Enhetsregisteret (ER) gir en oversikt over alle personer og foretak som har roller i norsk næringsliv. Personene er registrert med fødselsnummer eller D-nummer, mens foretakene er registrert ved organisasjonsnummer. Ingen kan registrere et foretak i ER uten også å registrere rolleinnehaver. Ulike organisasjonsformer har krav om forskjellige rolleinnehavere. Informasjonen om personlige rolleinnehavere i ER blir oppdatert løpende, og blir vasket mot data fra Det sentrale folkeregister hver uke.

Befolkningsregisteret (BeReg) bygger på opplysninger fra Det sentrale folkeregister, i samsvar med Lov om folkeregistrering og forskrifter til loven. Folkeregisteret mottar løpende opplysninger om fødsler, dødsfall, giftemål, skilsmisser, flyttinger, osv.

Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) inneholder opplysninger om befolkningens høyeste utdanning. NUDB inneholder alle registreringer av avslutta og oppstarta utdanning for bosatte i Norge som er 16 år eller eldre per 1/10 det gjeldende året, og utdannelsen regnes per 1. januar året etter statistikkåret. Den utdanningsaktiviteten som har høyest nivå i Standard for utdanningsgruppering (NUS2000) og er registrert i NUDB, angir høyeste utdanning for den enkelte person.

Statistikken har ingen egen datainnsamling eller editering, men bygger på eksisterende, ferdig editerte datakilder fra andre statistikker i SSB. Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Grunndataene består av tre hoveddeler, samt to tilleggskilder.

1: Mikrodata fra foretaksdemografien. Herfra hentes kjennetegn ved foretaket som organisasjonsform, næring og sektor, foretakenes etableringsår, alder og overlevelse, samt antall ansatte (lønnstakere) og vekst i sysselsetting fra året før. Basert på denne kilden avgrenses dessuten populasjonen av etablerte foretak.

2: Aksjonærregisteret og aksjeregisteret. Det beregnes eierandel for aksjonærer, basert på aksjekapital per aksjonær i aksjonærregisteret. Er aksjonæren et foretak, og dette eies kun av personer, regnes eierne av aksjonærforetaket (altså personene) som aksjonærer. Utenlandske aksjonærer og aksjonærer som ikke kan identifiseres på grunn av mangelfulle opplysninger i registrene, plasseres i eierkategorien "andre". Det hentes inn både foreløpig og endelig datagrunnlag for alle årganger fra 2015 til nest siste årgang, som grunnlag for å estimere foreløpige tall for den siste årgangen.

3: Rolleopplysninger i Enhetsregisteret (ER). Herfra hentes rolleopplysninger for de personlige etablererne. For personlig eide foretak er dessuten deltakernes eierandeler oppgitt her. Det benyttes uttrekk fra utgangen av hvert kvartal, og rolleinnehaverne identifiseres suksessivt, etter stigende kvartal, slik at opplysninger ligger nærmest mulig etableringen i tid.

I tillegg hentes opplysninger om innvandrerbakgrunn fra Befolkningsregisteret (BeReg) og utdanningsnivå fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

De ulike datakildene kobles sammen, og eierandel kombinert med rolleopplysninger brukes til å definere populasjonen av etablerere. Personers kjønn og alder utledes fra fødselsnummeret. Deretter omkodes standardklassifikasjonene til hensiktsmessige kategorier, og dataene summeres til tabeller.

Foreløpige tall for AS og ASA beregnes ved autoregresjon mellom foreløpige og endelige tall tilbake til 2015.

Ikke relevant.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Endringer i metode og definisjoner er ført tilbake gjennom tidsserien, slik at tallene kan sammenlignes fra år til år.

Foretaksvekst: Antall ansatte og sysselsatte måles som gjennomsnitt for hele året, også i etableringsåret. Antall foretak med vekst i sysselsetting fra fjoråret ved alder 1 år er derfor i de fleste tilfeller vesentlig høyere enn tilsvarende tall ved alder 2 år og eldre.

Økt datainngang: I 2021 økte datainngangen for omsetning fra næringene 85 Undervisning, 86-88 Helse- og sosialtjenester, samt 90-93 Kultur-, underholdning- og fritid. Omsetning brukes sammen med sysselsetting til å definere foretakenes overlevelse. Endringer fra 2020 til 2021 knyttet til antall overlevde foretak må derfor tolkes varsomt.

A-ordningen: I 2015 overtok A-ordningen som rapporteringskanal for antall ansatte, etter NAVs Aa-register. Frilansere og andre som arbeider mot honorar ble nå inkludert, svært små stillinger på > 1 time i uka ble også inkludert, mens den tidligere grensen var > 4 timer per uke. Samtidig ble rapporteringsrutinen endret. Endringene kunne samlet sett gi utslag begge veier, men i hovedsak ble tallene høyere. Dermed ble det et brudd i dataene for antall ansatte og sysselsatte dette året, som påvirker både fordelinger etter størrelse og antall foretak med vekst i sysselsettingen.

Revidert næringsstandard: I 2008 kom det ny næringsstandard (SN 2007). Tabeller etter næring går derfor ikke lenger tilbake enn dette året.

Overgangsregel E: I 2005 ble det etablert svært mange foretak innenfor finansnæringen, som følge av et midlertidig fritak fra gevinstbeskatning for personer som overførte alle sine aksjer til et holdingselskap. Det høye antallet etableringer i kjølvannet av regelen ga betydelig utslag på totalnivået av etableringer dette året.

Alle, unntatt offentlig sektor.

Foretaksdata
Statistikken baserer seg på statistiske og administrative kilder. Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med oppdateringen av VoF og brukes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger. Enhetsregisteret i Brønnøysund (ER), årsregnskap, næringsoppgaver, skattemelding for personlig næringsdrivende, mva-registeret og A-ordningen brukes til å hente inn opplysninger om enhetene. Disse inneholder registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken. Etter hvert som kildene har vært igjennom kvalitetskontroll i de ulike statistikkene i SSB, er det de kvalitetssikrede opplysningene som brukes, men heller ikke her kan feil og usikkerhet utelukkes.

En vanlig type registerfeil er foreldede opplysninger som følge av etterslep i registreringene, og at det tar tid før SSB får kontrollert opplysningene mot andre kilder. Dette kan føre til at foreldede opplysninger brukes som datagrunnlag. Rundt 2020 økte andelen nye foretak med ukjent næring betydelig, noe som påvirker fordelinger etter næring.

Aksjonærdata
Feil i aksjonærdataene kan skyldes at aksjeselskapet har fylt ut aksjonæroppgaven på en feilaktig, upresis eller ufullstendig måte. Blant annet mangler det fødselsnummer eller aksjonærforetakets organisasjonsnummer for en del aksjonærer, og disse plasseres da i kategorien "andre etablerere" sammen med utenlandske aksjonærer. Frafall (dvs. at foretaket av ulike årsaker ikke fins i registeret) er en annen feilkilde. De siste årene har frafallet vært på mellom 3 og 7 prosent for populasjonen av aktive foretak som helhet, og antagelig noe høyere for de nyetablerte. I aksjemarkedsstatistikken utføres maskinelle og manuelle kontroller for å bedre kvaliteten på dataene før de brukes til statistikk.

Rolledata
Kravet om å rapportere rolledata til Enhetsregisteret er hjemlet i bl.a. Enhetsregisterloven og Aksjeloven. Det er ikke gjort egne kontroller av kvaliteten på disse opplysningene ved utarbeidelsen av denne statistikken, men siden rollene må meldes inn ved etablering av nye foretak, antas det at kvaliteten er god ved etableringstidspunktet.

Befolkningsdata
Kvaliteten på datagrunnlaget fra Det sentrale folkeregister er generelt svært god for statistiske formål. Et relevant ankepunkt er likevel forsinkede meldinger, som kan føre til at hendelser blir registrert og telt med i feil kalenderår.

Det sentrale folkeregister består av personer som har norsk personnummer, og personer med D-nummer. Enkelte av personene med D-nummer er personer som bor i utlandet, men som jobber i Norge. Disse vil ikke få annet enn et D-nummer, mens personer som flytter til Norge etter hvert vil få norsk personnummer. Det kan derfor være vanskelig å skille mellom innvandrere som har flyttet til Norge og personer som bor i utlandet. Et annet problem kan være personer som får andre personnummer som følge av nye opplysninger om fødselsdato, etc.

Utdanningsdata
Det kan være mangelfulle opplysninger i Befolkningsregisteret om innvandreres utdanning før de kom til Norge. Utover dette er Befolkningsregisteret en svært god kilde til statistikk på utdanningsnivå.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall.

Foreløpige tall: I etablererstatistikken er i siste årgang med tall for aksjeselskap foreløpige.

Metodeendring: I 2024 ble det gjort enkelte metodiske endringer, som beskrevet i artikkelen Endringer i etablererstatistikken. For å unngå brudd i statistikken ble de gamle tidsseriene erstattet av nye.

Se også SSBs prinsipper for revisjon.