5786_not-searchable
/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/regnaksje/aar
5786
Bedret driftsresultatet med vel 20 prosent
statistikk
2000-12-01T10:00:00.000Z
Virksomheter, foretak og regnskap
no
regnaksje, Årsregnskaper for ikke-finansielle aksjeselskaper, driftsinntekter, driftskostnader, driftsresultat, resultatregnskap, anleggsmidler, omløpsmidler, balanseposter, eiendeler, gjeldRegnskap, Virksomheter, foretak og regnskap
false

Årsregnskaper for ikke-finansielle aksjeselskaper1999

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Bedret driftsresultatet med vel 20 prosent

Samlet driftsresultat for ikke-finansielle aksjeselskaper økte fra 112 milliarder kroner i 1998 til om lag 134 milliarder kroner i 1999, eller med vel 20 prosent. I samme periode var det en marginal bedring i selskapenes soliditet.

Bedringen i driftsresultatet skyldes i første rekke dempet vekst i driftskostnadene og ikke økte driftsinntekter.

Driftsinntekter

Driftsinntektene til aksjeselskapene utgjorde 1 935 milliarder kroner i 1999, en vekst på 5 prosent fra 1998. Aksjeselskapene har hatt en betydelig redusert vekst i driftsinntektene de to siste årene sammenlignet med perioden 1994 til 1997, hvor den årlige veksten var på hele 13 prosent.

Driftskostnader

I 1999 utgjorde driftskostnadene til aksjeskapene om lag 1 800 milliarder kroner, eller om lag 4 prosent mer enn året før. Driftskostnadene har hatt en årlig vekst på mellom 10 og 13 prosent i perioden 1994 til 1998.

Driftsmarginen

Forholdet mellom driftsresultatet og driftsinntektene gjenspeiles i driftsmarginen. Som et resultat av reduserte driftskostnader i 1999, økte driftsmarginen med nesten 1 prosentpoeng, fra 6,1 prosent i 1998 til 7,0 prosent. Til sammenligning var driftsmarginen i 1997 på 8,3 prosent.

Bedret soliditet

Soliditet målt ved egenkapitalandel viser en marginal bedring fra 37,7 prosent i 1998 til 37,9 prosent i 1999. Bedret soliditet har vært en trend de siste årene. Veksten i egenkapitalandelen var sterkest i perioden fra 1993 til 1997, da den gjennomsnittlige økningen var på over 2,5 prosentpoeng per år. Veksten i egenkapitalandelen har flatet ut etter 1997, og viste fra 1998 til 1999 en vekst på 0,2 prosentpoeng.

Brudd i statistikken

På grunn av endringer i kontoplanen i forbindelse med overgangen til regnskapsloven av 1998, er det brudd i statistikken fra og med regnskapsåret 1999. Det er blant annet lagt til grunn ny standard for føring av ekstraordinære poster. Dette resulterer i noe forskjellig grensedragning mellom ordinære og ekstraordinære poster. Videre fordeles skattekostnaden fra og med 1999 på ordinært og ekstraordinært resultat. Oppstillingsplanen for balansen er vesentlig endret ved at de minst likvide midlene under eiendeler presenteres først. Egenkapitalen presenteres før gjeld og langsiktig gjeld kommer før kortsiktig gjeld.

Endringene i kontoplanen har gjort det nødvendig å endre definisjonene til flere av nøkkeltallene. Totalrentabiliteten blir i regnskapsstatistikken for 1999 definert som summen av ordinært resultat før skattekostnader og rentekostnader, i prosent av totalkapitalen per 31.12. I de tidligere årgangene av regnskapsstatistikken var det ikke mulig å skille ut rentekostnadene, og sum finanskostnader ble benyttet som erstatning for rentekostnader. Tilsvarende endringer har blitt gjort for flere av de øvrige nøkkeltallene. Definisjonen av driftsmargin, egenkapitalandel og likviditetsgrad er opprettholdt, og disse nøkkeltallene er til en viss grad sammenlignbare over tid.

Tabeller: