5780_not-searchable
/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/regnaksje/aar
5780
Redusert lønnsomhet for Fastlands-Norge
statistikk
2002-08-21T10:00:00.000Z
Virksomheter, foretak og regnskap
no
regnaksje, Årsregnskaper for ikke-finansielle aksjeselskaper, driftsinntekter, driftskostnader, driftsresultat, resultatregnskap, anleggsmidler, omløpsmidler, balanseposter, eiendeler, gjeldRegnskap, Virksomheter, foretak og regnskap
false

Årsregnskaper for ikke-finansielle aksjeselskaper, 2000

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Redusert lønnsomhet for Fastlands-Norge

For aksjeselskaper tilknyttet Fastlands-Norge ble lønnsomheten redusert fra 6,4 prosent i 1999 til 5,9 prosent i 2000, målt i totalrentabilitet. Bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet samt forretningsmessig tjenesteyting bidro mest til den reduserte lønnsomheten. Industrien viste derimot bedret lønnsomhet i perioden.

Aksjeselskapene samlet sett - altså for både Fastlands-Norge og kontinentalsokkelen - ble noe mer lønnsomme sammenlignet med 1999. Totalrentabiliteten, som måler avkastning på investert totalkapital, økte fra 6,4 prosent til 8,3 prosent. Driftsmargin, eller forholdet mellom driftsresultat og driftsinntekter, er et annet mål for lønnsomhet. For alle aksjeselskaper økte driftsmarginen fra 7,1 prosent til 10,0 prosent. Utviklingen var imidlertid svært forskjellig i de ulike næringene.

Fastlands-Norge: Kostnadene økte mer enn inntektene

For aksjeselskapene tilknyttet Fastlands-Norge økte driftskostnadene mer enn driftsinntektene, noe som medførte ett fall i driftsresultatet på 3 milliarder kroner fra 1999 til 2000. I samme periode ble imidlertid selskapenes inntekter på investeringer i datterselskap, andre foretak i samme konsern og tilknyttede selskaper nesten fordoblet. Denne fordoblingen gjorde at aksjeselskapene tilknyttet Fastlands-Norge økte årsresultatet fra 81 til 90 milliarder kroner.

Veksten i driftsinntekter og reduksjonen i driftsresultat for aksjeselskapene tilknyttet Fastlands-Norge gjorde at lønnsomheten målt med driftsmargin gikk ned fra 5,4 prosent i 1999 til 4,8 prosent året etter. Totalrentabiliteten gikk i samme periode ned fra 6,4 til 5,9 prosent.

For næringen varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet gikk driftsresultatet ned med over 25 prosent, til tross for at driftsinntektene i næringen økte med 9 prosent. Etter som driftsresultatet gikk ned mens driftsinntektene økte ble det en relativt stor endring i driftsmarginen, som gikk ned fra 2,6 til 1,8 prosent. Totalrentabiliteten pekte samme vei, og gikk ned fra 7,1 til 5,3 prosent. Det er denne næringen som sterkest bidrar til den reduserte lønnsomheten for Fastlands-Norge.

Driftsinntektene økte for aksjeselskapene i næringen forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, men driftsresultatet gikk likevel ned med 12 prosent. Driftsmarginen ble redusert fra 12,8 til 10,0 prosent i perioden, mens totalrentabiliteten fikk en mer beskjeden nedgang fra 5,8 til 5,6 prosent. Totalrentabilitet beregnes som summen av ordinært resultat før skattekostnad og rentekostnader i prosent av totalkapital. Årsaken til at totalrentabiliteten ikke gikk ned like mye som driftsmarginen, var at de finansielle inntektene steg relativt mye fra 1999 til 2000, og medførte en økning i ordinært resultat før skattekostnad.

I næringen bygge- og anleggsvirksomhet var det en reduksjon i driftsresultatet på 20 prosent fra 1999 til 2000. Lønnsomheten målt med driftsmarginen gikk ned fra 4,5 prosent til 3,6 prosent, mens totalrentabiliteten ble redusert fra 9,9 til 7,1 prosent.

Lønnsomheten i industri og bergverksdrift pekte i motsatt retning av de andre store næringene tilknyttet Fastlands-Norge. Driftsinntektene økte med om lag 5 prosent, mens driftsresultatet økte med 24 prosent. Inntektene på investeringer i datterselskap, annet foretak i samme konsern og tilknyttede selskaper fordoblet seg fra 1999 til 2000 og medførte at årsresultatet steg med hele 50 prosent. Etter som driftsresultatet økte mer enn driftsinntektene for industri og bergverksdrift, ble det en økning i driftsmarginen, fra 4,3 prosent i 1999 til 5,0 prosent i 2000. Totalrentabiliteten pekte samme vei, og økte fra 6,1 til 6,7 prosent.

For næringen samferdsel var økningen i driftsresultatet på 34 prosent. Driftsmarginen økte fra 7,3 prosent i 1999 til 8,2 prosent i 2000. Totalrentabiliteten gikk motsatt vei, og ble redusert fra 4,6 til 4,5 prosent. Årsaken til at totalrentabiliteten og driftsmarginen viser forskjellig utvikling er den sterke veksten i totalkapitalen. Driftsmarginen ser på utviklingen mellom driftsresultat og driftsinntekter, mens totalrentabiliteten måler avkastningen i forhold til den investerte totalkapitalen.

Olje- og gassutvinning: Nesten tredoblet driftsresultat

Olje- og gassutvinning har hatt sterkest utvikling i lønnsomhet fra 1999 til 2000. Driftsresultatet ble nesten tredoblet i perioden. Lønnsomheten målt med totalrentabilitet økte fra 8,1 prosent i 1999 til 21,8 prosent i 2000, mens driftsmarginen økte fra 22,0 til 37,6 prosent. Den sterke økningen i lønnsomhet i olje- og gassvirksomhet må ses i sammenheng med høye oljepriser. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend økte fra 17,88 dollar per fat i 1999 til 28,39 dollar per fat i 2000.

Tabeller

(Se endelige tall for 2001 )