Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Aksjeselskapene mindre solide - men økte utbyttet
Årsregnskapene til ikke-finansielle aksjeselskaper viste en økning i egenkapitalen på under 1 prosent fra 2000 til 2001. Med sterkere vekst i selskapenes gjeld enn egenkapital, ble egenkapitalandelen redusert fra 36,7 prosent i 2000 til 35,3 prosent i 2001. Til tross for nedgang i årsresultatet, økte aksjeselskapene avsatt utbytte med 28 prosent sammenlignet med regnskapsåret 2000.
Egenkapitalen til de ikke-finansielle aksjeselskapene økte fra 1 303 milliarder kroner i 2000 til 1 316 milliarder kroner året etter, eller med i underkant av 1 prosent. I samme periode økte aksjeselskapenes gjeld med over 7 prosent. Det var den kortsiktige gjelden som økte mest i perioden, med hele 11 prosent. Kortsiktig gjeld er gjeldsposter som forfaller til betaling innen ett år, eller som er direkte knyttet til selskapenes kortsiktige omsetning av varer og tjenester.
Totalkapitalen, som er summen av gjeld og egenkapital, økte med 5 prosent sammenlignet med 2000. Sterkere vekst i totalkapitalen enn egenkapitalen medfører nedgang i egenkapitalandelen, som viser forholdet mellom egenkapital og totalkapital. Dette er andre året på rad med nedgang i egenkapitalandelen, og siden 1999 er egenkapitalandelen redusert med 2,6 prosentpoeng.
Næringene olje- og gassutvinning, bygge- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift bidro mest til reduksjonen i samlet egenkapitalandel. I olje- og gassutvinning var reduksjonen i egenkapitalen på 4 prosent, mens egenkapitalandelen falt fra 30,6 til 28,0 prosent. Selskapene i bygge- og anleggsvirksomhet fikk redusert egenkapitalen med hele 11 prosent, mens egenkapitalandelen sank fra 27,5 til 24,3 prosent. Regnskapene til selskapene i næringen forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift viste en nedgang i egenkapital på 8 prosent, mens egenkapitalandelen sank fra 39,2 til 36,7 prosent.
Redusert lønnsomhet
Driftsinntektene til ikke-finansielle aksjeselskaper utgjorde til sammen 2 318 milliarder kroner i 2001, en økning på 4 prosent fra året før. Driftsresultatet ble i samme periode redusert med 7 prosent, fra 223 til 207 milliarder kroner. Driftsresultatet viser foretakenes resultater fra ordinære aktiviteter.
Resultatet av finansielle poster ble snudd fra et overskudd på vel 5 milliarder kroner i 2000 til et underskudd på 6 milliarder kroner i 2001. Mye av årsaken til utviklingen i de finansielle postene var økte nedskrivinger på finansielle anleggsmidler og omløpsmidler. Utviklingen i finansielle poster sammen med en kraftig reduksjon i ekstraordinære inntekter, bidro til et fall i årsresultatet med 26 prosent sammenlignet med 2000.
Til tross for nedgang i årsresultatet, økte aksjeselskapene avsatt utbytte med 28 prosent sammenlignet med regnskapsåret 2000. Avsatt utbytte viser hva aksjeselskapene i årsregnskapet har foreslått som utbytte til sine aksjonærer.
Nøkkeltallene som indikerer lønnsomhet, har vist en markant tilbakegang sammenlignet med regnskapsåret 2000. Driftsmarginen, som viser forholdet mellom driftsresultat og driftsinntekter, gikk ned fra 10,0 prosent i 2000 til 8,9 prosent i 2001. Totalkapitalrentabiliteten, som viser avkastning på investert totalkapital, ble redusert med nesten 1 prosentpoeng til 7,4 prosent i 2001. Til tross for en relativt stor nedgang, ligger begge nøkkeltallene over nivået for 1999.
Næringene industri og bergverksdrift, bygge- og anleggsvirksomhet og samferdsel bidro mest til den reduserte lønnsomheten blant ikke-finansielle aksjeselskaper fra 2000 til 2001.
Driftsinntektene til selskapene i industri og bergverksdrift økte med 5 prosent sammenlignet med året før. Driftskostnadene økte mer enn inntektene og medførte et fall i driftsresultat for næringen på 15 prosent. Driftsmarginen, som viser forholdet mellom driftsresultat og driftsinntekter, falt fra 5,0 prosent i 2000 til 4,0 prosent i 2001. Det var reduksjon også i de øvrige nøkkeltallene som måler lønnsomhet. Totalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten ble redusert med henholdsvis 0,5 og 0,6 prosentpoeng, og var på 6,2 og 8,8 prosent i 2001.
Regnskapene til selskapene i bygge- og anleggsvirksomhet og samferdsel viste en nedgang i driftsresultatet på henholdsvis 23 og 26 prosent sammenlignet med 2000. Driftsmarginen i disse næringene falt med henholdsvis 0,9 og 2,1 prosentpoeng, til 2,7 og 6,1 prosent.
Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet pekte i motsatt retning. Det var nedgang i både driftsinntekter og driftskostnader i næringene, men driftskostnadene falt mer enn driftsinntektene slik at driftsresultatet økte med 5 prosent fra 2000 til 2001. Driftsmarginen økte fra 1,8 prosent i 2000 til 1,9 prosent i 2001, mens totalrentabiliteten økte fra 5,3 til 5,7 prosent.
Om statistikkgrunnlaget
Statistikken bygger på opplysninger fra selskapenes offisielle årsregnskap innsendt til regnskapsregisteret i Brønnøysund, og omfatter 135 271 ikke-finansielle aksjeselskaper i 2001. Aksjeselskaper som driver finansielle aktiviteter eller tilbyr finansielle tjenester, er ikke med i statistikken.
Regnskapsstatistikken omfatter frem til 2000 omsetningen på den nordiske kraftbørsen. Fra og med 2001 er dette nettoført, da ordningen er vesentlig utvidet og også omfatter omsetning i de øvrige nordiske land. For å vise sammenlignbare tall for kraft- og vannforsyning, har vi derfor endret tallene for 2000 med hensyn på denne nettoføringen.
Tabeller:
- Tabell 1 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper. Resultatregnskap. 1999-2001. Millioner kroner
- Tabell 2 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper. Balanse per 31. desember. 1999-2001. Millioner kroner
- Tabell 3 Nøkkeltall for aksjeselskaper. 1999-2001
- Tabell 4 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper, etter næringshovedområder. Resultatregnskap. 2001. Millioner kroner
- Tabell 5 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper, etter næringshovedområder. Balanse per 31. desember 2001. Millioner kroner
- Tabell 6 Nøkkeltall for aksjeselskaper, etter næringshovedområde. 2001
- Tabell 7 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper i Fastlands-Norge. Resultatregnskap. 1999-2001. Millioner kroner
- Tabell 8 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper i Fastlands-Norge. Balanse per 31. desember. 1999-2001. Millioner kroner
- Tabell 9 Nøkkeltall for aksjeselskaper i Fastlands-Norge. 2001
- Tabell 10 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper. Resultatregnskap. 1999-2000. Millioner kroner
- Tabell 11 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper. Balanse per 31. desember. 1999-2000. Millioner kroner
- Tabell 12 Nøkkeltall for aksjeselskaper. 1999-2000
- Tabell 13 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper, etter næringshovedområder. Resultatregnskap. 2000. Millioner kroner
- Tabell 14 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper, etter næringshovedområder. Balanse per 31. desember 2000. Millioner kroner
- Tabell 15 Nøkkeltall for aksjeselskaper, etter næringshovedområde. 2000
- Tabell 16 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper i Fastlands-Norge. Resultatregnskap. 1999-2000. Millioner kroner
- Tabell 17 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper i Fastlands-Norge. Balanse per 31. desember. 1999-2000. Millioner kroner
- Tabell 18 Nøkkeltall for aksjeselskaper i Fastlands-Norge. 1999-2000
Statistikken publiseres nå sammen med Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42