Årsregnskaper for ikke-finansielle aksjeselskaper, 2002

Samlet årsresultat for ikke-finansielle aksjeselskaper var på knapt 66 milliarder kroner, mot 90 milliarder året før. Sammenlignet med 2000 er årsresultatet nær halvert. Til tross for sterk nedgang i årsresultat, økte avsatt utbytte fra 91 milliarder kroner i 2001 til 101 milliarder.

Over 60 prosent av aksjeselskapene kunne vise til positive årsresultater, med til sammen 188 milliarder kroner. Denne gruppen aksjeselskaper avsatte til sammen 93 milliarder kroner i utbytte til sine aksjonærer. Selskaper med negative årsresultater hadde et samlet underskudd på 122 milliarder kroner.

Oljenæringen svekker resultatene

Resultatet av aksjeselskapenes ordinære aktiviteter (driftsresultatet) ble svekket med nesten 9 prosent fra 2001 til 2002. Selskapene i Fastlands-Norge viser imidlertid en bedring av driftsresultatet på knapt 6 prosent. Svekkelsen av driftsresultatet skyldes i hovedsak resultatene i oljenæringen.

Resultatet av selskapenes finansielle inntekter og kostnader viste et underskudd på om lag 6 milliarder kroner. Dette er nesten uendret sammenlignet med 2001. For selskaper i olje- og gassutvinning ble imidlertid resultatet av finansielle poster vesentlig styrket i forhold til året før, mens resultatet av finansielle poster viste et stort underskudd for selskaper i samferdsel.

Redusert driftsmargin

Resultatet av selskapenes samlede aktiviteter (årsresultat) for selskaper tilknyttet Fastlands-Norge ble svekket med nesten 30 prosent, eller med om lag 14 milliarder kroner fra 2001. For øvrige selskaper ble årsresultatet redusert med 11 milliarder kroner, eller 25 prosent.

Reduksjon i aksjeselskapenes inntekter førte til fall i nøkkeltall som indikerer lønnsomhet. Driftsmargin, som viser forholdet mellom driftsresultater og driftsinntekter, ble redusert fra 8,9 prosent i 2001 til 8,2 prosent i 2002. Totalrentabiliteten, som måler avkastning på investert totalkapital, falt fra 7,4 til 6,6 prosent. Størst fall var det imidlertid i avkastningen på egenkapital, målt med egenkapitalrentabiliteten, som falt fra 6,6 prosent i 2001 til 4,8 prosent i 2002.

Egenkapitalen økte

Egenkapitalen til aksjeselskapene økte med nesten 3 prosent fra 2001. Innskutt egenkapital økte med nesten 6 prosent i perioden, mens opptjent egenkapital ble redusert med 1 prosent. Nedgangen i opptjent egenkapital må ses i sammenheng med økt avsatt utbytte, men samlet sett skyter aksjonærene inn mer kapital i aksjeselskapene enn de tar ut i form av utbytte.

Totalkapitalen økte mindre enn egenkapitalen fra 2001 til 2002. Egenkapitalandelen, som gir en pekepinn på aksjeselskapenes soliditet, økte fra 35,3 prosent i 2001 til 35,7 prosent i 2002.

Aksjeselskaper som gikk med overskudd i 2002, økte egenkapitalen med 10 prosent sammenlignet med året før. Aksjeselskaper som gikk med underskudd i 2002, fikk redusert egenkapitalen med nesten 17 prosent. Økningen i innskutt egenkapital har stort sett tilkommet selskaper med positive årsresultater i 2002. Selskaper som gikk med underskudd i 2002, har i langt mindre grad fått tilført kapital fra sine eiere.

Tabeller:

• Tabell 1 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper. Resultatregnskap. 1999-2002. Millioner kroner
• Tabell 2 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper. Balanse per 31. desember. 1999-2002. Millioner kroner
• Tabell 3 Nøkkeltall for aksjeselskaper. 1999-2002
• Tabell 4 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper, etter næringshovedområder. Resultatregnskap. Foreløpige tall 2002. Millioner kroner
• Tabell 5 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper, etter næringshovedområder. Balanse per 31. desember 2002. Foreløpige tall. Millioner kroner
• Tabell 6 Nøkkeltall for aksjeselskaper, etter næringshovedområde. Foreløpige tall 2002
• Tabell 7 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper i Fastlands-Norge. Resultatregnskap. 1999-2002. Millioner kroner
• Tabell 8 Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper i Fastlands-Norge. Balanse per 31. desember. 1999-2002. Millioner kroner
• Tabell 9 Nøkkeltall for aksjeselskaper i Fastlands-Norge. 2002