Årsregnskaper for ikke-finansielle aksjeselskaper, 2002

Regnskapsstatistikken publiseres i sin helhet på nasjonalt nivå. Utvalgter tabeller publiseres også på fylkesnivå.

Årlig. Foreløpige tall publiseres omtrent 38 uker og endelige tall omtrent 75 uker etter referanseårets utløp.

Statistikken blir ikke rapportert internasjonalt.

Endelig statistikkfil blir lagret.

Formålet med regnskapsstatistikken er å skaffe tallmateriale til foretaksøkonomiske oversikter og analyser til nasjonalregnskap og forskning. Statistikken gir grunnlag for sammenligninger over tid mellom ulike næringer, størrelsesgrupper og regioner. Den gir også holdepunkter for sammenligning og vurdering av enkeltforetaks regnskapstall mot de grupper statistikken gir tall for.

Statistisk sentralbyrå har fra og med regnskapsåret 1993 innhentet regnskapsdata for ikke- finansielle aksjeselskaper basert på foretakenes offisielle årsregnskaper innsendt til Regnskapsregisteret i Brønnøysund.

Sentrale brukere er Finansdepartementet, forsknings- og utredningsinstitusjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Statistikken benyttes også i Nasjonalregnskapet.

Regnskapsstatistikk basert på næringsoppgaver for ikke-finansielle aksjeselskaper dekker tilnærmet samme populasjon som denne statistikken.

Videre er populasjonen i stor grad sammenfallende med Inntektsundersøkelsen for aksjeselskaper . Inntektsundersøkelsen for aksjeselskaper er basert på et utvalg på om lag 75 000 aksjeselskaper, og bygger på opplysninger fra ordinær ligning innhentet fra landets ligningskontorer.

Regnskapsstatistikken dekker også de næringsområder som går inn i strukturstatistikkene . Det er imidlertid noen systematiske forskjeller mellom regnskapsstatistikken og strukturstatistikkene. Regnskapsstatistikken omfatter bare aksjeselskaper, mens strukturstatistikken omfatter også andre organisasjonsformer. Det betyr at tallnivået i strukturstatistikken normalt vil være høyere enn i regnskapsstatistikken for sammenliknbare kjennemerker. Regnskapsstatistikken utarbeides bare på foretaksnivå, mens strukturstatistikken også utarbeides på bedriftsnivå (se beskrivelse i strukturstatistikkene). Regionalisering basert på foretaksnivået vil gi andre resultater enn regionaliseringer basert på bedriftsnivået. Strukturstatistikkene baseres i hovedsak på regnskapsopplysninger fra næringsoppgavene som sendes skattemyndighetene, mens regnskapsstatistikken baseres på foretakenes årsregnskaper. Det er enkelte prinsipielle forskjeller mellom disse regnskapsoppstillingene. For enkelte provisjonsbaserte næringer (for eksempel reisebyråvirksomhet nace 63301) føres inntekter og kostnader som regel netto i årsregnskapene, men som regel brutto i næringsoppgavene. Sammenlikninger mellom regnskapsstatistikken og strukturstatistikken må derfor gjøres med forbehold.

Statistikkloven §§ 2-1, 3-2.

Ingen

Regnskapsstatistikken omfatter alle innsendingspliktige foretak som har sendt inn årsoppgjør på det tidspunktet Statistisk sentralbyrå innhenter data. Regnskapsstatistikken er utarbeidet for ikke- finansielle aksjeselskaper, og omfatter ikke selskaper som driver finansielle aktiviteter og tilbyr finansielle tjenester (forretningsbanker, sparebanker, kredittforetak, finansieringsselskaper, og andre finansielle foretak). Regnskap der det er avdekket alvorlige feil eller mangler i enten resultat- eller balanseposter er ikke med i statistikken. Avviklingsregnskap er utelatt, da dette er regnskaper som ikke er utarbeidet under forutsetning om videre drift og som dermed kan være lite sammenlignbare. Selskaper som driver med porteføljeinvesteringer (nace 65.238) er gruppert under finansielle næringer, men i ikke-finansiell sektor. Disse har tidligere blitt holdt utenfor populasjonen til regnskapsstatistikken. Fra og med regnskapsåret 2006 er populasjonen utvidet til å omfatte også ikke-finansielle aksjeselskaper som driver porteføljeinvesteringer.

Regnskapsstatistikken bygger på foretakenes offisielle årsoppgjør innsendt til regnskapsregisteret i Brønnøysund. De enkelte årsregnskapene er påkoblet opplysninger fra Enhetsregisteret i Brønnøysund og fra Statistisk sentralbyrås sentrale Bedrifts- og Foretaksregister.

Totaltelling.

Regnskapsregisteret i Brønnøysund tilrettelegger årsregnskapene elektronisk før de blir levert til Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå mottar tre årlige leveranser av årsregnskaper på elektronisk form fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund.

Både Regnskapsregisteret i Brønnøysund og Statistisk sentralbyrå gjennomfører maskinelle og manuelle kontroller for å sikre at regnskapene er riktig registrert. Det blir videre kontrollert at det er samsvar mellom de enkelte postene i resultatregnskap og balanse, og at de stemmer med annen tilgjengelig statistikk.

Alle nivåtall beregnes ved aggregering. Nøkkeltallene beregnes som forholdet mellom de respektive nivåtallene.

Etter Statistikklovens § 2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det være minst 3 enheter innen det området det leveres statistikk for. Det samme gjelder hvis en bedrift alene står for over 90 prosent av summen, eller to bedrifter til sammen står for over 95 prosent. Dette medfører en del prikking i de områdene som regnes som konfidensielle.

Totaltallene i statistikken er sammenlignbare fra og med 1993 til og med 1998. På grunn av endringer i kontoplanen i forbindelse med overgangen til regnskapsloven av 1998, er det brudd i statistikken fra og med regnskapsåret 1999.

Det er blant annet lagt til grunn ny standard for føring av ekstraordinære poster. Dette resulterer i noe forskjellig grensedragning mellom ordinære og ekstraordinære poster. Videre fordeles skattekostnaden fra og med 1999 på ordinært og ekstraordinært resultat. Oppstillingsplanen for balansen er vesentlig endret ved at de minst likvide midlene under eiendeler presenteres først. Egenkapitalen presenteres før gjeld og langsiktig gjeld kommer før kortsiktig gjeld.

Endringene i kontoplanen har gjort det nødvendig å endre definisjonene til flere av nøkkeltallene. Totalrentabiliteten blir i regnskapsstatistikken fra og med 1999 definert som summen av ordinært resultat før skattekostnader og rentekostnader, i prosent av totalkapitalen p.r. 31.12. I de tidligere årgangene av regnskapsstatistikken var det ikke mulig å skille ut rentekostnadene, og sum finanskostnader ble benyttet som en erstatning for rentekostnadene. Definisjonen av totalrentabiliteten er blitt mer i tråd med det som er vanlig i økonomisk litteratur. Tilsvarende endringer har blitt gjort for flere av de øvrige nøkkeltallene. Definisjonen av driftsmargin, egenkapitalandel og likviditetsgrad er opprettholdt, og disse nøkkeltallene er til en viss grad sammenlignbare over tid.

Statistikken skiller ikke mellom ulike rapporteringskrav etter regnskapslovens bestemmelser (forenklede regler for små foretak). Fra og med 2005 er det anledning til å utarbeide årsregnskap på grunnlag av internasjonale regnskapsstandarder (International Financial Reporting Standards, IFRS). I 2007 er rundt 400 regnskaper basert på regnskapsprinsippene i IFRS. Andelen forventes å øke.

Regnskapsstatistikken omfatter frem til 2000 omsetningen på den nordiske kraftbørsen. Fra og med 2001 er dette nettoført, da ordningen er vesentlig utvidet og også omfatter omsetning i de øvrige nordiske land. For å vise sammenlignbare tall for kraft- og vannforsyning, har vi derfor endret tallene for 2000 med hensyn på denne nettoføringen.

For årgangene 1993 til 2003 leverte Regnskapsregisteret i Brønnøysund trykte årsoppgjør til Creditinform, som registrerte dette på elektronisk form. Statistisk sentralbyrå kjøpte årsregnskaper på elektronisk form fra Creditinform. Fra og med regnskapsåret 2004 mottar Statistisk sentralbyrå årsregnskapene på elektronisk form direkte fra Regnskapsregisteret. Bytte av leverandør av regnskapsdata kan forårsake differanser i statistikken, blant annet om det er benyttet forskjellig grensedragning mellom postene i innregistreringen.