Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper, 2001

Årsresultatet for aksjeselskapene var på vel 89 milliarder kroner i 2001. Dette var vel 31 milliarder kroner mindre enn i 2000. Om lag 60 prosent av selskapene hadde et positivt årsresultat på til sammen nesten 200 milliarder kroner. Selskapenes samlede avsetning til utbytte utgjorde om lag 107 milliarder kroner, og var i 2001 høyere enn det samlede årsresultatet. I forhold til 2000 ble det satt av hele 29 milliarder kroner mer i aksjeutbytte inklusive ekstraordinære aksjeutbytter. Vel 100 milliarder kroner, eller nesten 94 prosent av samlet aksjeutbytte, ble avsatt blant selskapene med positivt årsresultat.

Egenkapitaldekningen

Samlet egenkapital ved utgangen av 2001 var på vel 1 325 milliarder kroner, eller 29 milliarder høyere enn ved utgangen av 2000. Dette tilsvarer en økning i egenkapitalen på vel 2 prosent.

Avsatt aksjeutbytte på 107 milliarder kroner og netto avgitt konsernbidrag på vel 17 milliarder kroner bidro til å redusere egenkapitalen. I tillegg ble egenkapitalen redusert av prinsippendringer og andre endringer på til sammen vel 42 milliarder kroner. Egenkapitalen økte som en følge av årsresultatet på 89 milliarder kroner og kontant- og tinginnskudd på til sammen vel 104 milliarder kroner.

Aksjeselskapenes samlede eiendeler var verdsatt til 3 755 milliarder kroner ved utgangen av 2001. Det tilsvarer en økning på nesten 229 milliarder kroner fra utgangen av 2000, eller 6,5 prosent. Verdien på eiendeler knyttet til selskapenes omsetning av varer og tjenester og kortsiktige plasseringer (omløpsmidler) var nesten uendret. Varige driftsmidler, som fast eiendom, maskiner, kjøretøyer mv., ble ved utgangen av 2001 verdsatt til 1 094 milliarder kroner. Finansielle anleggsmidler består i hovedsak av investeringer i datter- og konsernselskaper og lån til foretak i samme konsern. Ved utgangen av 2001 utgjorde verdiene på slike investeringer henholdsvis 739 milliarder og 391 milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning i verdien på henholdsvis 8,3 og 9,6 prosent. Verdien av investeringer i tilknyttet selskap ble redusert med 14,7 milliarder kroner, eller vel 15 prosent, i forhold til ved utgangen av 2000. Selskapenes eiendeler er finansiert av egenkapital og gjeld. Andelen egenkapital var ved utgangen av 2001 på 35,3 prosent. Dette er en liten svekkelse i forhold til 2000, da andelen var på 36,8 prosent.

Mens selskapenes samlede gjeld ved utgangen av 2000 var på 2 230 milliarder kroner, var det tilsvarende tallet for 2001 på 2 430 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning i gjelden på 9 prosent. Den kortsiktige gjelden utgjorde snaut 45 prosent av samlet gjeld ved utgangen av 2001, mot vel 46 prosent ved utgangen av 2000. Figur 1 viser sammensetningen av egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld etter næringsområder ved utgangen av 2001.

Svakere driftsresultat

Aksjeselskapenes driftsinntekter utgjorde 2 348 milliarder kroner i 2001. Dette tilsvarer en økning på nær 88 milliarder kroner, eller 3,9 prosent fra året før. Samtidig svekkes resultatet av aksjeselskapenes ordinære virksomhet (driftsresultatet) fra 224 milliarder til 209 milliarder kroner, eller med nesten 7 prosent. Driftsresultatet til aksjeselskaper innen olje- og gassutvinning utgjorde i 2001 størsteparten av samlet driftsresultat, med hele 58 prosent. Dette er tilnærmet samme andel som i 2000. Driftsresultatet ble samtidig redusert med 6,7 milliarder kroner. For de øvrige selskapene gikk driftsresultatet ned fra 96,1 milliarder til 87,8 milliarder kroner, eller med 8,3 milliarder kroner.

Kostnadsutviklingen

Driftskostnadene utgjorde vel 2 138 milliarder kroner i 2001. Dette var 5,1 prosent mer enn i 2000. Vare- og lønnskostnad utgjør de største andelene av driftskostnadene. Økningen i forhold til 2000 var på henholdsvis 3,3 og 4,2 prosent, eller tilnærmet samme utvikling som i driftsinntektene. Varekostnaden utgjorde over halvparten (53 prosent) av de samlede driftskostnadene i 2001. Den tilsvarende andelen for lønnskostnaden var snaut 18 prosent. Sammenlignet med 2000 er andelen varekostnad og lønnskostnad av de samlede driftskostnadene tilnærmet uendret.

Av- og nedskrivninger skal gjenspeile verdireduksjonen på driftsmidler anskaffet for varig eie og bruk. Av- og nedskrivningene utgjorde nesten 117 milliarder kroner i 2001, eller vel 15 prosent mer enn i 2000. Kostnader til leie av maskiner, inventar, transportmidler mv. økte med nær 8 milliarder kroner, eller snaut 17 prosent, fra 2000 til 2001.

Svekket resultat av finansielle poster

Mens aksjeselskapene hadde et overskudd på inntekter og kostnader knyttet til finansielle eiendeler og gjeld på vel 4 milliarder kroner i 2000, viser resultatet av finansielle poster i 2001 et underskudd på 8,6 milliarder kroner. Sammenlignet med 2000 er det økning både i finansinntektene og -kostnadene. Mens renteinntektene utgjorde om lag 81,5 milliarder kroner, var rentekostnadene i 2001 på 105,7 milliarder kroner. Det er i første rekke nedskrivning på finansielle eiendeler som er årsaken til det svakere resultatet av finansielle poster i 2001. Nedskrivning av finansielle eiendeler som en følge av verdireduksjon som forventes å være permanent, utgjorde hele 46 milliarder kroner i 2001. Det tilsvarende beløpet for 2000 var vel 11 milliarder kroner. Nær halvparten av nedskrivningene på finansielle eiendeler fant sted innen samferdselsnæringen i 2001.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på oppgaver fra et utvalg på til sammen 45 990 ikke-finansielle aksje- og allmennaksjeselskaper. Dette er en betydelig økning i utvalget sammenlignet med tidligere undersøkelser, hvor antallet i utvalget har vært på om lag 11 000 foretak. Dette har vært mulig da et stort antall selskaper har benyttet elektronisk rapportering av næringsoppgaver for inntektsåret 2001. Opplysningene bygger på skattemyndighetenes Næringsoppgave 2, som dokumenterer inntekter, kostnader, gjeld og egenkapital i forbindelse med levering av selvangivelsen. Næringsoppgaven omfatter selskapsregnskapet, og ikke konsernregnskapet.

Næringsoppgaven viser regnskapsmessige verdier og størrelser, basert på prinsipper nedfelt i regnskaps- og skattelovgivningen. Verdiene gir ikke nødvendigvis i alle tilfeller et godt uttrykk for eiendelens virkelige verdi eller markedsverdi. Likeartede investeringer kan være ført ulikt mellom to aksjeselskaper og kan være ført ulikt regnskaps- og skattemessig.

Regnskapsstatistikken omfatter fra og med 2000 ikke omsetningen på den nordiske kraftbørsen. Fra og med 2000 er dette nettoført i statistikken, da ordningen er vesentlig utvidet og også omfatter omsetning i de øvrige nordiske land.

Tabeller:

• Tabell 1 Utvalgte regnskapsposter. Resultatregnskap. 2000 og 2001. Millioner kroner
• Tabell 2 Utvalgte regnskapsposter. Balanse. 2000 og 2001. Millioner kroner
• Tabell 3 Utvalgte regnskapsposter, etter næringshovedområde. Resultatregnskap. 2001. Millioner kroner
• Tabell 4 Utvalgte regnskapsposter, etter næringshovedområde. Balanse per 31. desember 2001. Millioner kroner
• Tabell 5 Utvalgte regnskapsposter. Resultatregnskap. 1999 og 2000. Millioner kroner
• Tabell 6 Utvalgte regnskapsposter. Balanse. 1999 og 2000. Millioner kroner
• Tabell 7 Utvalgte regnskapsposter, etter næringshovedområde. Resultatregnskap. 2000 . Millioner kroner
• Tabell 8 Utvalgte regnskapsposter, etter næringshovedområde. Balanse per 31. desember 2000. Millioner kroner