Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper, 2002

Største reduksjon i årsresultatet hadde selskaper i samferdsel. Mens aksjeselskapene i samferdsel hadde et årsresultat i 2001 på 7 milliarder kroner, viste tilsvarende tall for 2002 et underskudd på vel 13 milliarder kroner. Også for selskaper i industri og bergverksdrift var det en markert nedgang i årsresultatet, fra vel 23 milliarder kroner i 2001 til snaut 13 milliarder året etter. Om lag 57 prosent av aksjeselskapene hadde et positivt årsresultat i 2002, på til sammen 191 milliarder kroner. Den tilsvarende andelen i 2001 var på 60 prosent.

Fortsatt økning i aksjeutbytte

Til tross for sterk nedgang i årsresultat var det en knapp vekst i avsatt aksjeutbytte, fra 107 milliarder kroner i 2001 til vel 108 milliarder kroner i 2002. Selskapene med positivt årsresultat stod for 92 prosent av det avsatte aksjeutbyttet. Annen finansinntekt, hvor mottatt utbytte fra andre aksjeselskaper ofte føres, har hatt en høy vekst de to siste regnskapsårene. Dette kan blant annet skyldes at en vesentlig andel av økningen i utbytte deles ut mellom aksjeselskapene.

Svekket driftsresultat

Resultatet av aksjeselskapenes ordinære aktiviteter, driftsresultatet, falt fra vel 209 milliarder kroner i 2001 til nesten 184 milliarder i 2002. Dette tilsvarer en reduksjon på vel 13 prosent. Årsaken til reduksjonen er at driftskostnadene økte med nesten 4 prosent, samtidig som driftsinntektene kun økte med 2,3 prosent. Driftsresultatet i olje- og gassutvinning sank med hele 18,7 milliarder kroner fra 2001 til 2002, eller med vel 15 prosent. I 2001 var driftsresultatet i samferdsel på 14,6 milliarder kroner, mens tilsvarende tall i 2002 kun utgjorde 2,2 milliarder, en reduksjon på 85 prosent.

Blant driftskostnadene er det av- og nedskrivningene som økte mest fra 2001 til 2002, med hele 13 prosent. Lønnskostnadene økte med om lag 7 prosent, mens varekostnaden økte med vel 2 prosent.

Underskudd på finansielle poster

Til tross for en stor økning i annen finansinntekt, hvor blant annet mottatt aksjeutbytte ofte føres, viste resultatet av finansinntekter og -kostnader et underskudd i 2002 på 10,4 milliarder kroner. Dette skyldes både en reduksjon i renteinntekter på om lag 22 milliarder kroner, og at resultatandelen for investeringer i datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet ble redusert med vel 10 milliarder kroner sammenlignet med 2001. Samtidig var det en vekst i nedskrivning på finansielle eiendeler og annen finanskostnad som utgjorde til sammen snaut 9 milliarder kroner.

Stabil egenkapitalandel

Egenkapitalen til aksjeselskapene steg fra 1 325 milliarder kroner i 2001 til 1 333 milliarder kroner i 2002, en økning på 0,5 prosent. Andelen egenkapital i forhold til samlet kapital i virksomhetene er stabil på om lag 35 prosent. Den delen av egenkapitalen som er tilført aksjeselskapene fra dens eiere - innskutt egenkapital - økte med nesten 6 prosent fra 2001 til 2002. Opptjent egenkapital ble redusert med 6 prosent i samme periode, blant annet på grunn av nedgangen i årsresultatet. For aksjeselskapene totalt var avsatt utbytte i 2002 større enn årsresultatet. Dette bidro til nedgangen i den opptjente egenkapitalen. Samtidig som avsetningen til aksjeutbytte bidrar til å redusere egenkapitalen, ble aksjeselskapene tilført om lag 89 milliarder kroner i egenkapital fra sine eiere i 2002.

Verdien av eiendelene

Aksjeselskapenes samlede eiendeler ble verdsatt til 3 847 milliarder kroner ved utgangen av 2002. Dette er 92 milliarder kroner høyere enn ved utgangen av 2001, eller 2,4 prosent høyere. Mens verdien av selskapenes langsiktige eiendeler (anleggsmidler) økte med 5,3 prosent, ble verdien av kortsiktige eiendeler knyttet til selskapenes omsetning av varer og tjenester (omløpsmidler), redusert med nær 4 prosent.

Selskapenes gjeld økte med vel 84 milliarder kroner fra 2001 til 2002, eller med 3,5 prosent. Det var en liten nedgang i kortsiktig gjeld, slik at økningen i gjeldsbelastningen er innenfor den langsiktige delen.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på oppgaver fra et utvalg på til sammen 71 761 ikke-finansielle aksje- og allmennaksjeselskaper. Opplysningene bygger på skattemyndighetenes Næringsoppgave 2, som dokumenterer inntekter, kostnader, gjeld og egenkapital i forbindelse med levering av selvangivelsen. Næringsoppgaven omfatter selskapsregnskapet, og ikke konsernregnskapet.

Næringsoppgaven viser regnskapsmessige verdier og størrelser, basert på prinsipper nedfelt i regnskaps- og skattelovgivningen. Verdiene gir ikke nødvendigvis i alle tilfeller et godt uttrykk av eiendelenes virkelige verdi eller markedsverdi. Likeartede investeringer kan være ført ulikt mellom to aksjeselskaper og kan være ført ulikt regnskaps- og skattemessig.

Tabeller:

• Tabell 1 Utvalgte regnskapsposter. Resultatregnskap. 2000-2002. Millioner kroner
• Tabell 2 Utvalgte regnskapsposter. Balanse. 2000-2002. Millioner kroner
• Tabell 3 Utvalgte regnskapsposter etter næringshovedområde. Resultatregnskap. 2002. Millioner kroner
• Tabell 4 Utvalgte regnskapsposter etter næringshovedområde. Balanse pr. 31. desember 2002. Millioner kroner.