250941
250941
friartikkel
2015-12-23T11:17:00.000Z
no

Definisjoner i statistikk om offentlige finanser

Publisert:

Institusjonelle sektorer

Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard som deler økonomien inn i fem innenlandske hovedsektorer, der offentlig forvaltning er én. Den institusjonelle sektorgrupperingen ble sist revidert i 2012.

 

Offentlig forvaltning

Sektoren som består av stats- og kommuneforvaltningen. Viktige oppgaver for offentlig forvaltning er produksjon av tjenester for konsum gratis eller til reduserte priser, å iverksette og håndheve reguleringer, samt omfordele inntekter og formue. I statistikksammenheng må offentlig forvaltning ikke forveksles med offentlig sektor, som i tillegg til offentlig forvaltning også omfatter offentlig kontrollerte ikke-finansielle og finansielle foretak.

 

Statsforvaltningen

Sektoren omfatter ikke-markedsrettet virksomhet som er direkte styrt og kontrollert av statlige sentrale politisk og administrative myndigheter. Ikke-markedsrettet virksomhet vil her bety at den er finansiert av skatter og avgifter – og ikke av salgsinntekter. Stortinget, departementene, direktoratene, tilsynene, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten, Forsvaret, Politiet, domstolene, universitetene, helseforetakene og Statens pensjonsfond utland er eksempler på enheter som inngår i sektoren. Statens forretningsdrift, statlig eide foretak, og statlige låneinstitusjoner regnes ikke som en del av statsforvaltningen.

 

Kommuneforvaltningen

I denne sektoren inngår kommuner, fylkeskommuner og kirkelige fellesråd. I tillegg omfatter sektoren kommunale foretak, fylkeskommunale foretak og interkommunale samarbeid, dersom disse driver ikke-markedsrettet virksomhet. De fleste forvaltningsforetakene finner vi innenfor vann- og avløp, renovasjon, tjenester tilknyttet eiendomsdrift, offentlig administrasjon, helsetjenester, bibliotek- og museumsdrift samt innenfor drift av sports- og idrettsanlegg.

 

Påløptprinsippet

Påløptprinsippet omtales ofte som periodiseringsprinsippet, og er et regnskapsprinsipp for registrering av en transaksjon. Påløptprinsippet betyr at man registrerer produksjonen når den finner sted, ikke når den betales av en kjøper, og salget av en eiendel registreres når eiendelen skifter eier, ikke når den blir betalt. Renter, skatter og avgifter registreres i den regnskapsperioden de påløper, uansett om de er betalt i denne perioden eller ikke. Transaksjoner i statistikk om offentlige finanser skal i utgangspunktet registreres etter påløptprinsippet, men i enkelte tilfeller vil det være slik at tilgjengelig informasjon bare gir tidspunktet for når betaling skjer, og ikke når en eiendel skifter eier. Dette kan være et problem for enkelte skatter. I disse tilfellene vil man i statistikken bruke konvensjonelle metoder for å beregne tidspunktet for når skatten regnes påløpt.

 

Bokførte verdier

I denne statistikken presenteres en tabell med kommuneforvaltningens inntekter og utgifter etter bokførte verdier. I denne tabellen er transaksjonene periodisert på samme måte som i regnskapene til den enkelte kommune og fylkeskommune, det vil si etter anordningsprinsippet. Dette betyr blant annet at det er de innbetalte skattene som er inntektsført – ikke de utlignede skattene slik påløptprinsippet krever.

 

Nasjonaløkonomisk artsgruppering

Inntekter og utgifter inndeles i hovedgrupper etter art eller type basert på om transaksjonen er relatert til drift eller investeringer, om den forekommer gjentakende eller en gang, om det gis motytelser eller ikke og hva slags samfunnsøkonomisk funksjon den enkelte transaksjonen har. Lønnskostnader, stønader til husholdninger og investeringer i realkapital er eksempler på slike arter. Artsinndelingen tar utgangspunkt i nasjonalregnskapets kontoplan, som igjen er basert på internasjonale standarder.

 

Formålsfordelte utgifter

Offentlig forvaltnings utgifter deles inn etter hvilket formål, eller hensikt, den enkelte utgift har. Formålsinndelingen bygger på den internasjonale standarden Classification of the Functions of Government (COFOG). Utgiftene deles her inn i 10 kategorier – som igjen deles inn i en rekke undergrupper. Formålsgrupperingen danner grunnlaget for nasjonalregnskapets oppsplitting av offentlig konsum i såkalte individuelle og kollektive goder.

 

Inntekter

Summen av inntekter fra skatter og avgifter, trygde- og pensjonspremier, renter og utbytte, brukerbetalinger og salgsinntekter, samt løpende overføringer. Salg av realkapital og/eller finanskapital regnes ikke med i inntektsbegrepet.

 

Skatter

Omfatter personers og selskapers skatt på inntekt og formue. Både ordinær skatt og særskatt på petroleumsinntekter inngår her.

 

Avgifter

Avgifter på produksjon og forbruk – f.eks. merverdiavgift, toll, motorvognavgifter, elektrisitetsavgift og dokumentavgift. Omtales i nasjonalregnskapet som produksjonsskatter.

 

Trygde- og pensjonspremier

Omfatter arbeidsgiver- og medlemsavgift til folketrygden, samt premier til Statens pensjonskasse og pensjonsordningene for fiskere og sjømenn.

 

Formuesinntekter

Inkluderer inntekter som tilfaller staten eller kommunene som følge av at de har lånt ut penger eller er eiere av selskaper. Inntektsposten deles inn i renter, utbytte, uttak fra offentlig forretningsdrift, overføring fra Norges Bank og andre formuesinntekter.

 

Betalinger for offentlige tjenester

Omfatter salgs- og leieinntekter i tillegg til egenandeler og gebyrer på offentlige tjenester. Eksempler på slike betalinger er egenandeler på sykehusbehandlinger, foreldrebetaling for barnehageplass og skolefritidsordninger, brukerbetalinger for pleie- og omsorgstjenester, samt vann- avløps- og renovasjonsgebyrer.

 

Løpende utgifter

Summen av utgifter til produksjon av offentlig tjenester, f.eks. lønnskostnader og kjøp av varer og tjenester, samt stønader til husholdninger, renteutgifter, subsidier til næringslivet og overføringer til ideelle organisasjoner og utlandet. Forbruk av realkapital i form av kapitalslit inkluderes også i løpende utgifter.

 

Lønnskostnader

Godtgjørelse til arbeidstakere i stats- og kommuneforvaltningen. Lønnskostnader omfatter kontantlønn, herunder overtidsgodtgjørelse, feriepenger og utbetalt lønn ved sykdom innenfor arbeidsgiverperioden, samt arbeidsgiveravgift til folketrygden og premier til Statens pensjonskasse, KLP og andre pensjonskasser.

 

Kjøp av varer og tjenester

Omfatter kjøp av varer og tjenester til bruk i produksjon av tjenester i offentlig forvaltning. Posten inkluderer blant annet husleie, energiutgifter, konsulenttjenester, mindre utstyrsanskaffelser, samt reparasjoner og vedlikehold.

 

Kapitalslit

Reduksjon i verdien av realkapital på grunn av normal slitasje, skade og foreldelse. Kapitalslit beregnes i nasjonalregnskapet ved hjelp av den såkalte årgangsmetoden (perpetual inventory method). Lange tidsserier for investeringene danner basis for beregningene, i tillegg til forutsetninger om bl.a. lengen på levetiden til de ulike kapitalobjektene.

 

Stønader i naturalia

Omfatter kjøp av varer og tjenester som betales av det offentlige og leveres til husholdningene, men som produseres i markedet. Eksempler på dette er refusjoner for medisiner og legebehandlinger gjennom folketrygden, kjøp av behandlinger på private sykehus, samt tilskudd til private barnehager. Stønader i naturalia omtales i nasjonalregnskapet ofte som produktkjøp til husholdninger.

 

Stønader i kontanter til husholdninger

Omfatter kontantytelser som bl.a. alders- og uførepensjoner, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, foreldrepenger, barnetrygd, kontantstøtte, utdanningsstønader, sosialhjelp og bostøtte.

 

Subsidier

Driftstilskudd til næringslivet – ofte med formål om å opprettholde eller øke et tjenestetilbud eller bidra til lavere priser på det som produseres. Eksempler på subsidier er støtte til landbruket og foretak i transportsektoren.

 

Kapitaloverføringer

Overføringer knyttet til investeringer i realkapital, samt ettergivelse av gjeld.

 

Nettoformuesendring fra drift

Inntekter fratrukket løpende utgifter. Dette overskuddsbegrepet viser hvor mye av inntektene som kan benyttes til investeringer etter at de løpende utgiftene er dekket.

 

Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital

Summen av bruttoinvesteringer i realkapital og ikke-produsert kapital. Reduksjon i kapitalbeholdningen som følge av kapitalslit kommer til fratrekk.

 

Realkapital

Omfatter fast kapital som f.eks. vei- og jernbaneanlegg, bygninger, utstyr, transportmidler og kommunikasjonssystemer, i tillegg til intellektuell kapital som f.eks. forskning og utvikling. Som en hovedregel skal anskaffelser som er ment å vare mer enn ett år klassifiseres som investering i realkapital.

 

Ikke-produsert kapital

Omfatter eiendom, samt immateriell kapital som patenter og rettigheter.

 

Totale utgifter

Summen av løpende utgifter og nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital.

 

Nettofinansinvesteringer

Defineres som inntekter fratrukket totale utgifter. Omtales også som overskudd i offentlig forvaltning etter nasjonalregnskapets definisjoner. Nettofinansinvesteringer viser hvor mye av inntektene som kan benyttes til investeringer i finanskapital etter at de løpende utgiftene og investeringer i ikke-finansiell kapital er dekket. Dersom nettofinansinvesteringene er negative betyr det at sektoren må ta opp lån eller selge finanskapital for å dekke et underskudd. Begrepet benyttes ved internasjonale sammenligninger, f.eks. med EU-landene. Ett av de såkalte Maastricht-kriteriene sier at offentlig forvaltnings underskudd, målt ved nettofinansinvesteringene, ikke bør overstige 3 prosent av BNP.

 

Utgifter til FoU

Utgifter til forskning og utvikling (FoU) ble tidligere klassifisert som løpende utgifter. I de nye retningslinjene som ble implementert i 2014 er dette endret, slik at utgiftene i stedet regnes som kapitalinvestering. Investert FoU forbrukes deretter gjennom kapitalslit, på samme måte som for bygninger og annen realkapital. Staten produserer selv mye FoU, for eksempel ved universitetene og høgskolene, sykehusene og forskningsinstituttene. Lønn og andre driftsutgifter som går med til denne produksjonen (gjerne kalt egne investeringsarbeider), framkommer nå som bruttoinvesteringer i statistikkens tabellverk. I beregningen av løpende lønnskostnader og kjøp av varer og tjenester er disse utgiftene trukket ut, men kan likevel sees som tilleggsopplysninger nederst i tabellene.

 

Konsolidering

Når man skal utarbeide en samlet økonomisk framstilling av offentlig forvaltning må man ta hensyn til transaksjonene som skjer mellom de ulike delene av sektoren. Eksempelvis har statsforvaltningen store utgifter i form av overføringer til kommuneforvaltningen. Ved konsolidering elimineres disse transaksjonene. I tabellene over inntekter og utgifter i offentlig forvaltning er overføringer mellom undersektorene eliminert, mens disse er med i tabellene for henholdsvis stats- og kommuneforvaltningen. Dette gjør at totale utgifter i offentlig forvaltning samlet er mindre enn summen av totale utgifter i de to undersektorene.

 

Petroleumsinntekter

Statens petroleumsinntekter består av tre hovedelementer; skatter og avgifter fra virksomheter engasjert i petroleumsutvinning, driftsresultatet i Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og statens utbytte fra Statoil.

 

Kontakt