289744
289744
Svak oppgang i sykefraværet
statistikk
2017-03-23T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosentArbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helseforhold og levevaner , Helse, Arbeid og lønn
true

Sykefravær4. kvartal 2016

Innhold

Publisert:

Neste publisering:

Svak oppgang i sykefraværet

Det sesong- og influensajusterte sykefraværet var på 6,4 prosent i 4. kvartal 2016. Det er en svak økning sammenlignet med 3. kvartal 2016 da andelen var på 6,3 prosent.

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter type sykefravær og kjønn. Sesong- og influensajustert1
4. kvartal 2016Prosentvis endring fra kvartalet før
1Nivået på sykefraværsprosenten oppgis med to desimaler. I andre tabeller oppgis tallene med én desimal. Ved beregning av prosentvise endringer anvender vi tall med flere desimaler for å få mer presise tall. Disse vil derfor avvike noe fra de endringsprosentene man får ved å ta utgangspunkt i de publiserte nivåtallene.
Begge kjønn
Egenmeldt og legemeldt6,421,6
Egenmeldt1,035,1
Legemeldt5,391,0
Menn
Egenmeldt og legemeldt4,972,0
Egenmeldt0,894,8
Legemeldt4,081,4
Kvinner
Egenmeldt og legemeldt8,111,3
Egenmeldt1,195,3
Legemeldt6,920,7

Det egenmeldte sykefraværet økte med 5,1 prosent, mens det legemeldte fraværet gikk opp med 1 prosent. Samlet ble det en økning på 1,6 prosent. Sykefraværet for menn gikk opp med 2 prosent, mens det for kvinner gikk opp med 1,3 prosent fra 3. til 4. kvartal 2016.

Sykefraværet ned 10,4 prosent siden IA-avtalen ble inngått

Overgangen til nytt datagrunnlag fra 1. kvartal 2015 har hatt en liten, men observerbar effekt på sykefraværsprosenten på aggregert nivå. Denne effekten er omtalt lenger ned i artikkelen.

Sammenlignet med sykefraværet i 2. kvartal 2001, da den første IA-avtalen ble inngått, har det vært en nedgang i det sesong- og influensajusterte sykefraværet på 10,4 prosent. Dette tallet er justert for den ovennevnte effekten av overgangen til A-ordningen. Ved forrige publisering (15. desember 2016) ble det dessverre gjort en feil i beregningen av prosentvis endring i denne perioden. Tallene er nå rettet opp.

Liten økning siste år i ikke-justert sykefravær

Det ikke sesong- eller influensajusterte sykefraværet var på 6,5 prosent i 4. kvartal 2016. Dette er en oppgang på 1,9 prosent fra samme kvartal året før. Det egenmeldte sykefraværet økte med 10,3 prosent, mens det legemeldte fraværet gikk opp med 0,4 prosent. De videre kommentarer i artikkelen baserer seg på tall som ikke er sesong- og influensajustert. Vi ser da på endringer siste år, det vil si fra 4. kvartal 2015 til 4. kvartal 2016. 

Sykefraværet for både menn og kvinner økte fra 4. kvartal 2015 til 4. kvartal 2016. Økningen var størst for menn (2,4 prosent) og endte på 5 prosent i 4. kvartal 2016. Kvinner har fremdeles høyere sykefraværsprosent (8,2 prosent), og forskjellen er størst i det legemeldte fraværet.

Sykefraværet klart opp innenfor informasjon og kommunikasjon

Blant de større næringsgruppene var fraværsøkningen sterkest innenfor informasjon og kommunikasjon med 6,5 prosent. Dette er fra et lavt nivå, og næringen har fortsatt et sykefravær som ligger under gjennomsnittet. Transport og lagring hadde den største nedgangen med 1,8 prosent. 

Markant økning i Aust-Agder

Fordelt etter arbeidssted gikk det egen- og legemeldte sykefraværet kraftig opp i Aust-Agder og i Telemark, med økning på henholdsvis 8,4 og 7,3 prosent. I Aust-Agder kom hele økningen i det egenmeldte sykefraværet. Finnmark derimot hadde størst nedgang i fraværet, hvor nedgangen totalt var på 4,9 prosent. Oslo har fremdeles det laveste nivået på 5,7 prosent, og Nordland fremdeles høyest med 7,5 prosent i 4. kvartal 2016.

Uendret sykefravær i kommunal forvaltning

Sykefraværet i kommunal forvaltning var omtrent uendret i 4. kvartal 2016 sammenlignet med samme kvartal året før. I privat sektor gikk sykefraværet opp med 2,7 prosent, mens det i statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) økte med 1,1 prosent. 

Nivået på sykefraværet var lavest i privat sektor med 5,9 prosent i 4. kvartal 2016, mens statlig og kommunal forvaltning hadde et fravær på henholdsvis 6,3 og 8,5 prosent. 

Nedgang blant de yngste

Det legemeldte sykefraværet gikk mest ned siste år for gruppen 20-24 år med 3,5 prosent. For både kvinner og menn var det denne aldersgruppen som hadde størst nedgang med henholdsvis 3,9 og 3,6 prosent. 

Statistisk sentralbyrå har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder.

Hvor stor effekt har nytt datagrunnlag?Åpne og lesLukk

Innføring av A-ordningen til erstatning for Aa-registeret, fra 1. kvartal 2015, gir noe andre tall for arbeidstakere. Dette skyldes en noe bredere dekning av gruppen, samt at kvaliteten er bedre. Effekten av innføringen av nytt datagrunnlag i 1. kvartal 2015 på sykefraværsprosenten er svært liten, også når det gjelder egenmeldt og legemeldt fravær hver for seg. Men siden det egenmeldte fraværet er lavere enn det legemeldte, gir denne lille effekten større utslag i endringstallet for egenmeldt enn for legemeldt fravær og for egen- og legemeldt fravær samlet. Tabellen nedenfor viser prosentvis endring i sesong- og influensajusterte tall fra 2. kvartal 2001 til 4. kvartal 2016, både når man justerer og ikke justerer for effekten av innføringen av nytt datagrunnlag i 1. kvartal 2015. Forskjellen i utviklingen av egen- og legemeldt bør for øvrig sees i sammenheng med at det har blitt flere IA-bedrifter, der det tillates inntil 8 dagers egenmelding.

Prosentvis endring

2. kv. 2001 – 4. kv. 2016

Egen- og legemeldtEgenmeldtLegemeldt
Justert-10,434,7-15,8
Ikke justert-11,028,0-15,9

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB