Selv om norske husholdninger fortsatt tar opp mer gjeld, fortsatte gjeldsveksten å falle i mars. Husholdningene har over tid redusert etterspørselen etter kreditt i takt med økte renter. Tolvmånedersveksten i husholdningenes gjeld er på det laveste siden 1995. Ved utgangen av mars var husholdningenes gjeld 4 320 milliarder kroner (sesongjustert). Den sesongjusterte månedsveksten var også lav på 2,4 prosent (månedsvekst omregnet til årlig rate). Dette er tredje gang det siste året at den sesongjesuterte månedsveksten har vært på et så lavt nivå.
Det kan se ut til at det skjedde et skift i husholdningenes appetitt på gjeld fra om lag mars 2023, og sesongjustert månedsvekst har ligget på et lavere nivå det siste året. Det er sannsynlig at tolvmånedersveksten vil holde seg om lag på dette nivået i den nærmeste perioden. Norges banks utlånsundersøkelse for første kvartal 2024 (norges-bank.no) viser også at de ikke venter ytterligere fall i etterspørselen etter boliglån.
Ikke finansielle foretak
De ikke-finansielle foretakene har også redusert etterspørselen etter lån det siste året. Ved utgangen av mars hadde de ikke-finansielle foretakene 2 276 milliarder kroner i gjeld (sesongjustert). Tolvmånedersveksten var på 2,7 prosent, det samme som i januar og litt opp fra februar. Utviklingen i gjeldsopptaket gjelder bredt over ulike næringer, både for Fastlands-Norge og for olje- og sjøfartssektoren.
Utviklingen i den sesongjusterte månedsveksten varierer mer enn tolvmånedersveksten. I de siste månedene har den sesongjusterte månedsveksten vist tendens til å øke og tolvmånedersveksten ser ut til å ha stabilisert seg etter en kraftig nedgang. Dette kan tyde på at de ikke-finansielle foretakene allerede har stabilisert gjeldsopptaket og kan ha noe høyere etterspørsel etter kreditt i periodene framover.
– Høy styringsrente har gitt kontinuerlig synkende gjeldsvekst for husholdningene. For de ikke-finansielle foretakene har forventninger om at renten vil falle på sikt, gjort at de allerede har økt gjeldsopptaket noe de siste månedene, sier seniorrådgiver Jimmy Wong.
Stort behov for lån i kommunene
For kommunesektoren er veksten i gjeldsopptak fortsatt på et høyt nivå og utviklingen er en helt annen enn for de øvrige sektorene. Dette er ikke uvanlig da kommunenes etterspørsel etter kreditt ofte avviker fra de øvrige sektorene. Generelt økt kostnadsnivå og høyere renter har bidratt til å øke behovet for kreditt i kommunesektoren. Tolvmånedersveksten var 8,5 prosent i mars og har økt siden slutten av 2022.
Publikum
Etter en periode med kraftig fall har gjeldsveksten i innenlandsgjelden stabilisert seg de siste månedene på et lavt nivå. Samlet sett holdt den innenlandske kredittveksten seg lav i mars på 3,5 prosent, samme nivå som i januar og februar. Den totale innenlandske gjelden lå ved utgangen av mars på 7 322 milliarder kroner (sesongjustert).
Endring i datagrunnlaget
Noen av selskapene som har vært en del av datagrunnlaget for kredittindikatoren, er ikke lenger en del av rapporteringen. Beholdningen av gjeld til publikum for januar og februar er redusert med ca. 18 milliarder kroner fra finansieringsselskaper som følge av dette. Transaksjon og vekst beregnes på bakgrunn av endring i beholdning, og siden denne beholdningsendringen ikke skyldes nedbetaling av gjeld så er effekten av endringen justert for i transaksjons- og vekstserier. I «om statistikken» er bruddkorreksjon omtalt nærmere.