Flyktninger i Norge

De siste månedene har de historisk store flyktningstrømmene til Europa vært en toppsak i nyhetene i hele Europa. Også i Norge har disse strømmene vært fulgt med stor interesse. I anledning FNs migrasjonsdag 18. desember vil Statistisk sentralbyrå (SSB) ta fram igjen en artikkel skrevet for verdens Statistikkdag 20. oktober. Artikkelen er oppdatert med de siste to måneders utvikling i antall asylsøkere til Norge. Vi skal se nærmere på antallet flyktninger som bor i Norge i dag, og i hvilken grad de har fått innpass i utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. Vi har også noen tall og betraktninger for asylsøkere i 2015.

Det er ikke bare innholdet i det budskapet som formidles som er viktig, de begrep og betegnelser som brukes, og hvordan situasjonsbeskrivelsen vinkles, har mye å si for hvordan dette budskapet tolkes. Vinklingen kan gjøres ved å fokusere på 3 år gamle Aylan Kurdi som ble funnet druknet på en strand i Tyrkia 4. september. Eller man kan ta utgangspunkt i at båtene i Middelhavet er fylt av en sverm av lykkejegere, særlig fra Afrika, som i hittil ukjent antall hjemsøker Europa, mer enn av krigsflyktninger fra Syria. For Norges vedkommende kan formidlingen legge vekt på at den innvandringen vi i dag tror vil kommer fra Syria vil koste oss 430 milliarder kroner, eller vi kan presentere kostnadene som 53 øre per dag for hver av oss. Tidshorisonten for begge regnestykker er resten av århundret. Ingen av disse tilnærmingene er åpenbart gal, men når empiri velges under så ulike perspektiver, er det lett å forstå at det blir uenighet om det kunnskapsgrunnlaget som bør legges til grunn for vår forståelse av situasjonen. Det er viktig å bruke riktige og entydige betegnelser i beskrivelsene, og at vi er oss bevisst hvordan vi definerer og bruker ord som overføringsflyktninger, flyktninger, migranter, innvandrere, asylsøkere, asylsøkere som innvilges opphold, og på hvilket grunnlag. Utover høsten er det blitt stadig vanligere å omtale dem som krysser Middelhavet som «flyktninger og migranter», og på den måte kanskje antyde et skille mellom «verdig trengende» og «lykkejegere». Vi må også være tydelige på hva som gjelder faktiske observasjoner (for hvilken periode de er gjort, og med hvilke metoder), og hva som gjelder tall om framtidige ankomster (om det er måltall, forventninger, framskrivinger, prognoser etc.). Særlig når en skal sammenlikne mellom land og mellom perioder er det nødvendig å være helt tydelig på hvilket grunnlag det er for sammenlikningene.

Et mindretall av asylsøkerne til Europa i 2015 er fra Syria

Antallet flyktninger og migranter som kommer til Europa, steg raskt høsten 2015, og har vært høyt lenge (OECD 2015). I fokus for medienes omtale, står flyktninger fra Syria, og det er svært mange herfra som kommer til å få asyl, dersom de kommer så langt at de får søkt i det landet de gjerne vil flykte til. Tyskland og Sverige synes å være innstilt på å gi asyl til de krigsflyktningene fra Syria som ber om det, og velge å se bort fra Dublin-avtalen, som gir landene rett til å returnere flyktningene til det første EU- eller EFTA-landet de kom til. Syrerne utgjør imidlertid ikke noe flertall blant dem som kommer til Europa. OECD (2015) viser at av asylsøkerne som kom til EU i første kvartal 2014 og 2015 var bare 14 prosent fra Syria. Antallet syrere som søker asyl i Norge har vært relativt stort i høst (8 500 i september-november), men deres andel av tilstrømningen har sunket (tabell 1). Skal man dømme etter UDIs praksis til nå (UDI 2015), vil trolig de aller fleste få bli, kanskje med unntak av dem som kommer via land de har oppholdt seg legalt i kortere eller lengre tid, og hvor de ikke risikerer å utsettes for forfølgelse. Selv med snarlig fred og stabilitet i Syria, vil det være millioner av mennesker i leire i nabolandene, og hundretusener på vei til eller gjennom Europa.

Fra september har inntil halvparten av asylsøkerne til Norge vært fra Syria

Til Norge kom det 30 110 asylsøkere første 11 måneder i år, økende fra omlag 500 per måned i vår til flere enn 8 000 registrerte både i oktober og november (tabell 1). Fra midten av november har antallet nye asylsøknader sunket sterkt, fra en topp på 2500 en uke midt i november til 363 første og 285 andre uke i desember, de laveste uketall siden juni (UDI 2015).

Denne kraftige nedgangen i antall asylsøkere kom samtidig med at Stortinget etter noen ukers omfattende debatt i media, vedtok (19.11.2015) en rekke forslag til innstramninger i asylpolitikken (Regjeringen.no, 2015). De enkelte tiltakene hadde neppe en umiddelbar effekt, men som signal om innstramning kan de likevel hatt en betydelig virkning. På samme tidspunkt som Norge presenterte sine innstramninger, ble det veldig mye vanskeligere å passere grensene til Danmark og Sverige for dem som vil til Norge for å søke asyl, og antallet som kom over den norsk-russiske grensen ved Storskog i Finnmark ble redusert til null den første uka i desember. Endelig kan det også ha spilt en rolle at antallet som krysser Middelhavet på vei til Europa, på grunn av været, er mye lavere om høsten og vinteren enn om sommeren. Alle disse faktorene har nok bidratt til den svært sterke nedgangen i antall asylsøker fra annen halvdel av november til første del av desember. Vi har ikke grunnlag for å gi noe anslag over hvordan utviklingen de nærmeste ukene og månedene vil bli.

I alt er mer enn halvparten av asylsøkerne til Norge hittil i år fra Syria og Afghanistan (tabell 1). Men fordelingen mellom land har forandret seg mye i løpet av året. I årets fem første måneder kom 13 prosent av asylsøkerne fra Syria, i september var andelen passert 50, og holdt seg der også første halvdel av oktober. I løpet av november var andelen nede igjen i 30 prosent. Antallet (og også andelen) som er kommet fra Afghanistan har økt gjennom 2015, og i november kom noen flere herfra enn fra Syria. For året under ett er Afghanistan en klar nummer to etter Syria. Iraks andel har økt i løpet av høsten. I årets første måneder var det bare et par prosent av asylsøkerne som kom fra Irak, men for året til og med november er 10 prosent av asylsøkerne fra Irak. Eritrea var i flere år det land som hadde flest asylsøkere til Norge, men i annet halvår 2015 er bildet mye forandret, og fram til desember er mindre enn 10 prosent av asylsøkerne kommet fra Eritrea (tabell 1). Relativt (og absolutt) færre enn tidligere kommer fra Somalia, og sammenliknet med resten av Europa er det heller ikke særlig mange asylsøkere fra landene i tidligere Jugoslavia eller fra Albania som nå kommer til Norge. Fra afrikanske land utenom Eritrea, Etiopia og Somalia får vi fortsatt svært få asylsøkere.

Vi vet ikke hvor mange av de siste måneders asylsøkere som faktisk får opphold i Norge. Av de vel 10 000 vedtak som UDI har fattet i årets 11 første måneder, var nesten 20 prosent avslag og vel 20 prosent av sakene ble ikke realitetsbehandlet fordi et annet land hadde ansvar for søknaden i følge Dublinavtalen, eller søkeren kunne sendes tilbake til et trygt tredjeland. 55 prosent av dem som søkte fikk et positivt vedtak. En av fire søknader fra Syria ble ikke realitetsbehandlet i Norge, resten fikk opphold her. Mer enn 90 prosent av søknadene fra Eritrea fikk positivt vedtak, mens en av tre fra Afghanistan ikke ble realitetsbehandlet i Norge.

Av Tysklands 262 000 asylsøkere i årets ni første måneder, var 25 prosent fra Syria. Bare 5 prosent kom fra Afghanistan eller Irak, og 3 prosent fra Eritrea. Fra tidligere Jugoslavia og Albania kom mer enn 100 000 personer (40 prosent), de fleste av dem vil trolig bli returnert raskest mulig (MPI 2015). Fordelingen av Sveriges 149 000 asylsøkere likner mer på den norske enn på den tyske fordelingen, men konsentrasjonen om noen få land er mindre i Sverige (SCB 2015). Andelen fra Syria har vært om lag 40 prosent hele året, så følger Afghanistan, Irak og Eritrea. Disse fire har til sammen tre firedeler av asylsøkerne til Sverige.

Det har vært sagt at mange av dem som krysser Middelhavet, er fra land i Afrika sør for Sahara, og de som kommer herfra som oftest ikke vil har grunnlag for å få asyl. Det gis asyl til mange fra Afrikas horn, utover dette er det noen få tusen asylsøkere fra Nigeria i Tyskland, og det er ikke mange fra Afrika sør for Sahara som søker asyl i Sverige eller Norge (UNHCR 2015).

3,6 prosent av Norges befolkning er flyktninger

I Norge bor det ved inngangen til 2015 188 000 personer med flyktningbakgrunn med lovlig opphold. 138 000 har selv fått status som flyktning, 35 000 (25 prosent av antallet flyktninger) har kommet gjennom familiegjenforening med en flyktning og 15 000 ved familieetablering med en flyktning. De 188 000 flyktningene kommer fra hele 169 forskjellige land (figur 1), flest fra Somalia, Irak og Iran (se figur 6). Av de 138 000 som selv har fått opphold som flyktning, er vel 90 000 asylsøkere som har fått positivt vedtak på sin søknad, 28 000 er overføringsflyktninger, og knapt 20 000 kalles bare «Annet» eller «Uspesifisert» (SSB 2015a). Mange av de 20 000 er personer fra Bosnia-Hercegovina som ble gitt kollektiv beskyttelse tidlig på 1990-tallet. Flyktningene utgjør en betydelig andel, 28 prosent, av innvandrerne i Norge, og de utgjør 3,6 prosent av landets folketall (tabell 2).

Figur 2 viser at det bor flyktninger praktisk talt over hele landet. 18 kommuner er uten flyktninger, bare en femdel så mange kommuner som det var i 2012 (Østby et al. 2013). Mange av kommunene med absolutt og relativt flest innvandrere har også mange flyktninger. Likevel, det er noen interessante brudd med dette mønsteret. Flest innvandrere, både absolutt og relativt har Oslo, sammen med mange omegnskommuner og Drammen, de andre storbyene og enkelte kommuner langs kysten (Østby et al. 2013). Den størst andelen flyktninger finner vi i Vadsø, Nesna, Hattfjelldal og Drammen, hvor de utgjør 11 – 7,5 prosent av folketallet, og det er også noen andre små utkantkommuner med høye andeler. Noen av disse har store mottak, men beboere i mottak skal normalt ikke være registrert bosatt i mottakskommunen. 

Imidlertid, mange av dem som får et positivt svar på sin asylsøknad, blir sittende måneder i mottak før de får en bosettingskommune, og kan flytte dit. Ved inngangen til 2015 gjaldt det knapt 5 000 personer, omtrent en tredel av de 14 500 som da var i mottakene (UDI, 2015). Vanligvis tildeles flyktninger fødselsnummer når de får positivt vedtak på sin asylsøknad, og i den perioden de fortsatt bor i mottaket, er de oftest registret bosatt i mottakets kommune. I noen kommuner ventet mer enn halvparten av mottakets beboere på å få flytte til sin kommune, og i små kommuner med store mottak kan denne gruppen bety mye for andelen flyktninger i kommunen.

I Oslo og flere av nabokommunene har 6-7 prosent av innbyggerne flyktningebakgrunn, og Kristiansand, Skien og Fredrikstad kommer også i høyeste kategori (over 5,53 prosent) i figur 2. Bergen, Stavanger og Trondheim ligger alle rundt landsgjennomsnittet. Det er få flyktninger i store deler av Utkant-Norge.

Arbeidsinnvandring har hatt sterkest vekst etter 2005

Veksten i antall flyktninger har vært jevn de siste 15 årene (se figur 3). Fram til 2005 var veksttakten som for innvandrere i alt, men etter 2005 har økningen i arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene gjort at antallet øvrige innvandrere har vokst mye raskere enn antallet flyktninger. I figur 4 ser vi nærmere på antallet innvandrere årlig siden 1990, fordelt på innvandringsgrunn. Her er økningen i arbeidsinnvandringen (og etter hvert medfølgende familieinnvandrere) vært sterk, mens det årlige antallet flyktninger har økt jevnt, men ikke på noen måte like sterkt. Flyktningene har de siste årene utgjort under 15 prosent av den samlede ikke-nordiske innvandringen.

De siste årene (til og med 2014) har innvandringen fra Syria økt sterkt (se figur 5). De fleste herfra er flyktninger. Asylsøkertallene så langt i 2015 (UDI 2015), tyder på en betydelig økning fra Syria, Irak og Afghanistan, mens tallene for Eritrea synes å holde seg stabile. Antallet asylsøkere fra Somalia er i klar nedgang, men det kommer fortsatt mange derfra på familiegjenforening.

Selv om det hittil har vært et stabilt økende antall flyktninger til Norge, er flyktningelandene ikke blant de største innvandringslandene. Figur 6 viser at Polen er det klart største innvandringslandet, og at Somalia som største flyktningeland kommer som nummer fire blant de landene med flest innvandrere til Norge, Irak er nummer seks og Iran nummer ti.

Lang botid gir økt sysselsetting

Hvordan har det så gått med de flyktningene som er kommet til Norge? Sysselsettingen blant innvandrere er lavere enn blant dem som ikke har innvandret, 63 mot 69 prosent (SSB 2015b). De som er kommet som arbeidsinnvandrere har selvfølgelig høyest sysselsetting, mens flyktningene kommer aller dårligst ut (se figur 7). Sysselsettingen blant flyktningene har sunket noe de siste årene, dels fordi andelen nyankomne er økende, og dels fordi det er kommet stadig flere fra land med lav sysselsettingsprosent (se figur 8). Det er en klar bedring i sysselsettingen med økende botid, men som vi ser i figur 8, det er få flyktningeland (bare Bosnia-Hercegovina) som når 60 prosent yrkesaktive for begge kjønn. Blant menn fra Sri Lanka er sysselsettingen 76 prosent. Lavest sysselsetting er det blant flyktninger med kortest botid, Somalia, Eritrea og Irak. Disse andelene vil nok øke med økende botid, men selv blant somaliere med mer enn 10 års botid er sysselsettingen knapt 50 prosent (SSB 2015b). 

Mange har vært opptatt av syrernes sysselsetting, siden det etter alt å dømme vil komme mange flere syrere framover. Tall fra SSBs arbeidsmarkedsstatistikk antyder at dagens nyankomne syrere har sysselsetting omtrent tilsvarende det nivået bosnierne hadde etter like kort botid, 22 prosent av dem var arbeidstakere i 1996. Nå ser vi at bosnierne har høyere sysselsetting enn de fleste innvandrergrupper, slik at lav sysselsetting rett etter ankomst ikke nødvendigvis betyr at sysselsettingen vil bli permanent lav.

Tabell 4 viser sysselsetting etter botid for innvandrere fra Syria og Irak. Den samlede sysselsettingen for irakere og syrere er nokså lik, i overkant av 40 prosent, fra 2009 til 2012. Så synker syrernes samlede sysselsetting sterkt. Grunnen til det er ikke at syrere fikk det vanskeligere på arbeidsmarkedet, men at innvandringen av flyktninger fra Syria da begynte å øke. Tallene for 2013 og 2014 er for syrerne dominert av nyankomne som fortsatt er inne i Introduksjonsordningen for flyktninger. Denne perioden vil svært få kunne være sysselsatte. Tabellen forteller oss likevel at når vi tar hensyn til botiden vil sysselsettingen være noe større for syrere enn irakere (se tabell 4). Vi kan ikke på dette grunnlaget gi noen prognoser for syrernes sysselsetting på lang sikt, men som vi har sett, lav sysselsetting de første årene etter ankomst er ingen indikasjon på varig lav sysselsetting.

Lavere andel med høyere utdanning

Utdanning er en viktig forutsetning for å lykkes i det norske arbeidsmarkedet. Vi har mangelfull informasjon om den utdanningen nyankomne innvandrere bringer med seg, men i tabell 3 gir vi fordelingen mellom de ulike utdanningsnivåene for dem vi har opplysninger om. Vi sammenlikner syrerne i alder 25-49 år i 2014 med bosnierne i tilsvarende alder et par år etter ankomst (1994) og irakerne i 2002. For irakerne er det ikke ett enkelt ankomstår som dominerer slik som blant bosnierne, men å velge andre år på 2000-tallet gir ikke annerledes tall. Andelen med høyere utdanning blant syrere med oppgitt utdanning er litt lavere enn andelen blant de to andre gruppene. Forskjellen skyldes at andelen med kort universitets- og høyskoleutdanning er lavere blant syriske menn enn blant andre. Andelen som bare har grunnskoleutdanning var mye lavere blant bosnierne enn blant syrere og irakere.

Vi har imidlertid gode data for innvandrernes deltaking i høyere utdanning. Vi ser i figur 9 at innvandrerne har mye lavere andel som deltar i høyere utdanning i begynnelsen av 20-årene enn det befolkningen under ett har. Det er store forskjeller mellom landene. Mange nyankomne innvandrere har et langt utdanningsløp å gå i Norge før de kan starte på høyere utdanning, ingen kan norsk, mange er uten eller har lav utdanning, og det kan være vanskelig å få godkjent den utdanningen de eventuelt har. Det er derfor som ventet at innvandrere fra Somalia og Afghanistan har lave andeler i høyere utdanning. 40 prosent av innvandrerne fra Bosnia i begynnelsen av 20-årene er under høyere utdanning, høyere enn gjennomsnittet i Norge. Vi vet fra andre kilder (SSB 2015c) at norskfødte barn av innvandrere som gruppe har langt høyere andel under utdanning enn gjennomsnittet i Norge.

Med såpass lav sysselsetting som innvandrerne, og særlig flyktningene har, er det som ventet at inntektsnivået også er lavt. Figur 10 viser hvordan medianinntekt for hovedgruppene av innvandringsgrunner varierer med botid. Alle grupper har en klart økende inntekt med økende botid, men selv etter ti år ligger flyktningene lavere enn de andre innvandrerne. Medianinntekten i Norge målt på den måten er 337 000 kroner (SSB 2015d), så selv etter ti års botid når flyktningene bare 75 prosent av dette nivået. 

Det er åpenbart at Norge står overfor et større antall asylsøkere, og også flyktninger enn vi har gjort noen gang før. Vi har tidligere hatt mange asylsøkere i kortere perioder, men aldri hatt så mange som nå (Thorud 2012, UDI 2015), og dette synes å kunne bli av lengre varighet enn tidligere topper. Det er også langt større konsentrasjon om noen få enkeltland nå enn noen gang etter 1992. Hvordan det kommer til å gå med de overføringsflyktningene og asylsøkerne som kommer i år og de nærmeste årene, kan vi ikke vite nå, men all tidligere erfaring tilsier at deltakelse i arbeidsmarkedet vil være avgjørende. 

Tabell 1 Asylsøknader for hver måned i 2015, i alt og fra de fem viktigste landene

Til tabellen

Tabell 2 Antall og andel innvandrere og flyktninger 2015

Til tabellen

Tabell 3 Utdanning blant innvandrere i alderen 25-49 år med oppgitt utdanning. Syria, Bosnia-Hercegovinia og Irak, målt noen år etter ankomst. Prosent

Til tabellen

Tabell 4 Sysselsatte innvandrere 15-74 år fra Irak og Syria, etter botid. 2009-2014. Prosent

Til tabellen

 

Referanser

• MPI (Migration Policy Institute) (2015): Europe’s Migration Crisis in Context: Why Now and Wkat Next? http://www.migrationpolicy.org/article/europe-migration-crisis-context-why-now-and-what-next
• OECD (2015): Migration Policy Debates No. 7, September http://www.oecd.org/migration/Is-this-refugee-crisis-different.pdf
• Regjeringen.no (2015): Tiltak for å møte flyktningekrisen. https://www.regjeringen.no/contentassets/7d82bd6cce8b466dacbb01d360846f79/asylavtale_stortinget_2015-11-19.pdf
• Statistiska Centralbyrån (2015):  Inkomna ansökningar om asyl, 2015. 01.12.2015 07:19:38 http://www.migrationsverket.se/Om-Migrationsverket/Statistik.html
• Statistisk sentralbyrå (2015a): https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvgrunn/aar-innvandringsgrunn/2015-06-18?fane=tabell&sort=nummer&tabell=228134
• Statistisk sentralbyrå (2015b): http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/innvregsys
• Statistisk sentralbyrå (2015c): http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utuvh
• Statistisk sentralbyrå (2015d): Statistikkbanken, tabell 09593
• Thorud, E. (2012): International Migration 2010-2011. SOPEMI report for Norway. Oslo 2012.  https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ad/publikasjoner/rapporter/2012/sopemi_report_2011.pdf
• UDI (2015): https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikk/asylsoknader-etter-statsborgerskap-og-maned-2015/
• UNHCR (2015): http://popstats.unhcr.org/en/asylum_seekers_monthly
• Østby, L. et al. (2013): Innvandrernes fordeling og sammensetning på kommunenivå. Rapporter 37/2013, Statistisk sentralbyrå, Oslo-Kongsvinger http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrernes-fordeling-og-sammensetning-paa-kommunenivaa