Publikasjon

Rapporter 2004/15

Foreldreskap på tvers av hushold

Ansvar og omsorg for barn blant foreldre som ikke bor sammen : resultater fra Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002

Innhold

1. oktober 2003 ble det innført nye regler for beregning av barnebidrag. Høsten 2002 gjennomførte Statistisk sentralbyrå, på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet, en utvalgsundersøkelse blant bidragsytere og bidragsmottakere, Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002. Denne er et ledd i evalueringen av den nye bidragsordningen og skal gi et bilde av fordelingen av ansvar og omsorg for barn blant foreldre som ikke bor sammen, omtrent ett år før de nye bidragsreglene trådte i kraft. Undersøkelsen viser også foreldrenes økonomiske situasjon, men dette analyseres ikke i denne rapporten. Denne rapporten beskriver en del sider ved organiseringen av omsorgen for barna, slik som fordeling av foreldreansvar og daglig omsorg, omfanget av samvær mellom samværsforeldre og barn, samt foreldrenes vurderinger av samværsordningen. Foreldre som bor sammen med barna til daglig kalles her enslige foreldre, mens de som ikke bor sammen med barna til daglig, kalles for samværsforeldre. Utvalget var trukket slik at det omfatter par av foreldre til samme barn. Foreldrene ble bedt om å gi opplysninger for inntil tre barn. I denne rapporten analyseres opplysningene om det yngste barnet.

Det bildet vi får av samværsforeldrenes ansvar og omsorg for barn de ikke bor sammen med, varierer noe med hvem vi spør. Stort sett beskriver samværsforeldrene seg som mer aktive og involverte enn hva de enslige foreldrene beskriver dem som. På en del områder får vi derfor litt forskjellige svarfordelinger avhengig av om vi ser på opplysningene fra enslige mødre eller samværsfedre, og fra enslige fedre eller samværsmødre.

Ser vi alle foreldre i undersøkelsen under ett, oppgav vel halvparten at mor hadde foreldreansvaret for barnet, 42 prosent at foreldreansvaret var felles, og 4 prosent at far hadde foreldreansvaret alene. Det ser ut til å ha vært en svak økning i andelen med felles foreldreansvar siden 1996, da dette ble målt i en lignende undersøkelse. 84 prosent av foreldrene oppgav at barnet bodde fast hos mor, 7 prosent at det bodde fast hos far, og 8 prosent at barnet bodde like mye hos begge foreldre. Andelen med delt bosted ser ut til å ha økt noe siden 1996. Omtrent halvparten av foreldrene hadde inngått en samværsavtale. Nesten 70 prosent av disse hadde en ordning der barnet skulle være sammen med samværsforelderen minst åtte dager per måned.

De fleste samværsforeldre har jevnlig kontakt med barn som de ikke bor sammen med, og noen ser barna ganske ofte. 89 prosent hadde vært sammen med barnet det siste året, og 77 prosent hadde vært sammen med barnet siste måned. I gjennomsnitt hadde samværsforeldrene vært sammen med barna 6,5 dager siste måned. 82 prosent oppgav at samværsforelderen hadde vært sammen med barnet i minst én ferie siste år, og 20 prosent oppgav at det hadde vært samvær i minst fem ferier. Foreldre som bodde i nærheten av barnet hadde mer samvær enn dem som bodde lengre unna, og de som hadde vært gift eller samboende med barnets andre forelder, hadde mer samvær enn dem som ikke hadde bodd sammen med barnets andre forelder. Dessuten hadde høyt utdannede samværsforeldre hatt noe mer samvær enn dem med mindre utdanning. De som hadde store barn, hadde klart mindre månedlig samvær enn dem med mindre barn, men dette mønsteret gjaldt ikke for feriesamvær. Samværsforeldre med store barn hadde vært sammen med barna i omtrent like mange ferier som dem med mindre barn.

Nesten halvparten av foreldrene mente at barnet selv kunne bestemme når det skulle besøke samværsforelderen, mens 23 prosent sa at barnet ikke hadde noen innflytelse på dette. Om lag 6 av 10 foreldre syntes samværsordningen fungerte bra for dem selv, mens 16 prosent syntes den fungerte dårlig. Mange mente ordningen fungerte bedre for den andre forelderen enn for dem selv. 54 prosent syntes samværsordningen fungerte bra for barnet, mens 14 prosent syntes den fungerte dårlig. De fleste som var misfornøyde med hvordan ordningen fungerte, begrunnet dette med samarbeidsproblemer mellom foreldrene. Om lag 40 prosent av foreldrene syntes at forholdet til den andre forelderen var konfliktfylt i stor grad eller i noen grad. Som vi kunne vente, var konfliktnivået lavest der det var mye samvær mellom samværsforeldre og barn.

Samværsmødre spiller stort sett en langt mer aktiv rolle i forhold til barn de ikke bor sammen med, enn hva samværsfedre gjør. De har oftere felles foreldreansvar, oftere delt daglig omsorg, og de har langt mer samvær med barna både på månedlig basis og i ferier. Dette mønsteret er også kjent fra tidligere undersøkelser.

Prosjektstøtte: Arbeidet er finansiert av Barne- og familiedepartementet.

Kontakt