Ingen befolkningsvekst i samiske områder

Siden det ikke finnes offisiell registrering av samer, lager SSB statistikk for geografiske områder nord for Saltfjellet, det såkalte STN-området, som er definert som «samiske» områder. Folketallet i området var 55 544 per 1. januar 2017.

STN-området utgjør nesten 60 prosent av arealet i Norge nord for Saltfjellet og har 14 prosent av befolkningen der. Av de som bor i tettbygde strøk nord for Saltfjellet, bor 7 prosent i STN-området og 93 prosent i øvrige områder. Det er altså utkanten i Norge nord for Saltfjellet som er definert som samisk bosettingsområde. Alle byer og større tettsteder ligger utenfor STN-området.

Rapporten Samisk statistikk 2018 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge.

Stor andel over 60 år

Det er markant flere eldre i de samiske områdene enn i landet samlet sett. Mens 3 av 10 i de samiske områdene er minst 60 år, er tilsvarende andel for Norge bare litt over 20 prosent. Når forventet levetid samtidig er 2 år kortere og fruktbarhetstallene lavere, er det mye som tyder på at netto innflytting vil være nødvendig om det stabile folketallet skal opprettholdes.

Innvandring har de siste årene vært nøkkelen til opprettholdelse av folketallet og denne trenden ser ut til å fortsette. Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn har fordoblet seg siden 2011 og var per 1.januar 2017 oppe i 5 383.

Lav utdanning

I likhet med andre områder dominert av primærnæringer, er andelen med høyere utdanning lav. Dette gjelder særlig for mennene der 15,5 prosent i STN-området i 2016 hadde høyere utdanning, nøyaktig halvparten av landstallet. 28 prosent av kvinnene hadde høyere utdanning, mot 34,8 prosent i øvrige områder nord for Saltfjellet. Det er imidlertid store lokale forskjeller og i både Karasjok og Kautokeino har hele 41 prosent av kvinnene utdanning på universitets- og høgskolenivå.

Færre velger samisk språkopplæring i barnehagen

Det er har blitt litt flere samiske barnehager siden 2014, og antall barn i disse barnehagene er nå tett oppunder 1 000. Det er likevel 37 færre samiske barn der, og antall barn som får samisk språkopplæring har sunket fra 127 til 107.

Det er i overkant av 800 barn i grunnskolen som får all undervisning på samisk og dette har vært et stabilt nivå siden 2013. I videregående skole var det 471 elever med samisk i fagkretsen i 2015/2016, i praksis identisk med skoleåret 2011/2012. Det har imidlertid skjedd en klar vridning fra at flest tidligere hadde samisk som førstespråk, til at det nå er stadig flere som har det som andrespråk.