Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i et kjønns- og likestillingsperspektiv

Å være i jobb kan være viktig for både likestilling og integrering, men andelen sysselsatte med innvandringsbakgrunn er imidlertid mindre enn ellers i befolkningen. Uavhengig av bakgrunn gjør jenter det bedre på skolen enn gutter, og tar i større grad høyere utdanning.

I overkant av 15 prosent av Norges befolkning er enten innvandrere eller barn av innvandrerforeldre. Med større mangfold står samfunnet overfor nye likestillingsutfordringer, og da er områder som utdanning, arbeid og deltakelse i samfunnsliv viktige arenaer for integrering og likestilling.

Blant innvandrere har kvinner både mest og minst utdanning

Gjennom utdanning tilegner barn og unge seg språk, erfaringer og holdninger som senere gir grunnlag for jobb og deltakelse i samfunnet for øvrig. Stadig flere med innvandrerbakgrunn finner veien til klasserom og forelesningssaler, men det finnes noen kjønnsforskjeller. Blant innvandrere er kvinner i flertall både blant dem uten utdanning og kun grunnskole, og blant dem med høyere utdanning. Jenter får bedre resultater i grunnskolen, fullfører videregående opplæring og utdanner seg i større grad enn gutter uavhengig av innvandrerbakgrunn.

Norskfødte med innvandringsforeldre er overrepresentert på studier i farmasi, odontologi og medisin – og dette gjelder kvinner spesielt. På sykepleierutdanningen finner man oftere innvandrermenn enn andre menn. Blant innvandrerkvinner er det vanligere å studere bachelor i naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag.

Færre sysselsatte blant innvandrere

Yrkesaktivitet ses ofte på som nøkkelen til både integrering og likestilling, fordi man lærer språk, får kontakt med norske normer og verdier, og det bidrar til at man kan være økonomisk uavhengig. I Norge er andelen sysselsatte mindre blant personer med innvandrerbakgrunn enn ellers i befolkningen. Den er også større blant menn enn kvinner for alle aldersgrupper uansett innvandrerbakgrunn. Det eneste unntaket er norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 20-29 år, der det er noe større sysselsettingsandel blant kvinner enn blant menn.

Innvandrerkvinner venter lengre med jobb etter fødsel

Muligheten til å kombinere morsrollen med yrkeskarriere har vært målet for en rekke politiske vedtak de siste tiårene. Kvinner med innvandrerbakgrunn er i flertall blant de som tar høyere utdanning i dag, men de venter også lengre med å komme tilbake i jobb etter fødsel. To år etter fødsel er det størst andel av kvinner uten innvandrerbakgrunn som er tilbake i jobb, etterfulgt av norskfødte kvinner med innvandrerforeldre. Innvandrerkvinner har minst andel som er tilbake i jobb innen to år, men etter fem år er en betydelig større andel i jobb.

Økende forskjell i kvinner og menns valgdeltakelse

At alle har like muligheter til å delta i samfunnet, og på like vilkår, er forutsetningen for et velfungerende og inkluderende samfunn. Ved de siste valgene har kvinner med innvandrerbakgrunn hatt høyere valgdeltakelse enn menn med innvandrerbakgrunn. Samtidig har valgdeltakelsen blant unge kvinner økt mer enn blant unge menn. Fortsetter dette mønsteret vil kjønnsforskjellene øke ved fremtidige valg.

Innvandrere er underrepresentert i styrer i næringslivet og borrettslag. Blant kommunestyrerepresentantene med innvandrerbakgrunn er imidlertid kjønnsfordelingen jevnere enn blant alle representanter sett under ett.

Rapporten er finansiert av barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet.