Samfunnsspeilet, 4/2016

Flyktninger fra Irak

Irakere i Norge – et demografisk portrett

Åpne og les artikkelen i PDF (951 KB)

Tross betydelig utvandring fra Norge utgjør irakerne i dag den nest største innvandrergruppen med flyktningbakgrunn, etter somaliere – over 22 000. Flest bor i Oslo og Østfold. Utdanningsnivået er lavt, men nær gjennomsnittet for flyktninger. Arbeidsledigheten er høy, og høyere enn utdanningsnivået skulle tilsi.

Forfølgelse av folkegrupper – spesielt kurdere og sjiamuslimer, samt Irak-krigen og dens urolige etterspill, drev mange irakere på flukt. Noen kom til Norge, som sett i forhold til folketallet og andre OECD-land tok imot mange. Blant alle 34 OECD-landene var det bare fem nasjoner – USA, Tyskland, Sverige, Australia og Canada som tok imot flere irakere i perioden 2000–2013 (se figur 1). Norge tok imot flere irakere enn for eksempel Italia, Spania, Frankrike, Nederland og Storbritannia.

Les flere analyser om flyktninger i Norge i Samfunnsspeilets temanummer om flyktninger

Figur 1

Innvandring fra Irak i utvalgte OECD-land

BegreperÅpne og lesLukk

Innvandrere

Innvandrere: personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, har fire utenlandsfødte besteforeldre. Samlet blir disse to gruppene ofte omtalt som personer med innvandrerbakgrunn.

Flyktninger og familie­innvandrede til disse

Flyktning: en person som har fått oppholdstillatelse etter søknad om beskyttelse (asyl). Brukes om dem som har fått tillatelse på humanitært grunnlag, beskyttelse, kollektiv beskyttelse, eller som overføringsflyktning.

Opphold på humanitært grunnlag gis til personer som har behov for beskyttelse eller er i en sårbar posisjon.

Overføringsflyktning: en person som befinner seg utenfor hjemlandet, og overføres til et tredje land etter et organisert vedtak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger.

Kollektiv beskyttelse omfatter krigsflyktninger med familier (i Norge hoved­sakelig fra Bosnia-Hercegovina).

Primærflyktning: en person med innvilget asyl eller opphold på humanitært grunnlag, overføringsflyktning, eller som tilhører en gruppe med kollektiv beskyttelse.

Sekundærflyktning/familieinnvandrer: en person som har et familiemedlem (referanseperson) i mottakslandet og får derfor innvilget oppholds­tillatelse. Omfatter gjenforening, utvidelse/etablering, medfølging (kommer sammen med en annen familieinnvandrer), tilknytting og uspesifiserte familiegrunner.

Personer med flyktningbakgrunn: flyktninger og familieinnvandrede til disse (primærflyktninger og sekundærflyktninger samlet).

Ikke inkludert: Asylsøkere som venter på en avgjørelse om beskyttelse (asyl) og opphold i landet, er ikke inkludert blant personer med flyktningbakgrunn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Det var i 1987 at det for første gang innvandret over 100 personer fra Irak til Norge i løpet av ett år, og det skulle gå over ti år før antallet stabiliserte seg på et høyt nivå (se figur 2). Mange kom i årene før og etter millenniumsåret 2000, det hele kulminerte med 4 400 irakiske innvandringer. Etter en nedgang i 2003 kom det en ny bølge i 2005. Denne begynte å avta i 2009, året det totale antallet innvandringer fra Irak passerte 20 000.

Figur 2

Innvandring, utvandring og nettoinnvandring fra Irak etter år

I 2015 så vi en sterk økning i antallet asylsøkere fra Irak (UDI 2015), noe som kan tyde på at en ny bølge er på vei. Per 1. januar 2016 var det 2 750 irakiske asylsøkere i norske mottak (se tabell 1).

Mange av irakerne som flyktet til Norge var kurdere fra Nord-Irak, og noen av disse skulle gå en usikker tid i møte. De som søkte asyl mellom 1998 og 2000, rundt 2000 personer, fikk utstedt midlertidige oppholdstillatelser uten rett til familiegjenforening (MUF), og det skulle gå over ti år før fremtiden til alle som ble kalt MUF-erne ble avklart. Det skjedde i 2011 (NOAS og Archer 2011). Siden år 2000 har mange MUF-ere forlatt Norge, noe som har bidratt til en høyere utvandring blant irakere enn blant afghanere og somaliere – flyktninggrupper det er naturlig å sammenlikne irakere med (Sølhusvik og Skille 2009). Blant irakere utgjorde innvandringen 15 prosent av utvandringen, noe som er høyere enn blant somaliere, med 12 prosent, og langt høyere enn blant afghanere, med 5 prosent.

Nest største flyktninggruppe

I dag utgjør irakere den nest største innvandrergruppen i Norge med flyktningbakgrunn (se tabell 2). Bare somalierne er flere. Regner vi med både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, er de sjette størst, men de utgjør bare 0,6 prosent av hele Norges befolkning. Ved forrige årsskifte talte de 31 500 personer. Blant disse var tre av ti født i Norge.

Irakerne som flyktet til Norge, var relativt unge, slik flyktninger ofte er. Dette gjenspeiles i deres aldersfordeling, presentert som en befolkningspyramide (se figur 3). Innvandrermenn fra Irak er 3–4 år eldre enn kvinnene, målt i medianalder (se tekstboks for forklaring). Medianalderen blant irakiske innvandrere er 35 år, mens den blant norskfødte med irakiske innvandrer­foreldre er 6 år.

MedianalderÅpne og lesLukk

Alderen til personen som befinner seg midt i gruppen man studerer. Det er like mange som er eldre, og like mange som er yngre enn personen, hvis antallet i gruppen er et oddetall. Er det et partall, bruker man gjennomsnittet av de to midterste verdiene som medianverdi.

Figur 3

Aldersfordeling av innvandrere fra Irak og norskfødte med irakiske innvandrerforeldre. Menn og kvinner. 2016

De fleste bor i Oslo

Drøyt 8 100 irakere bor i Oslo, vel 4 300 i Østfold og nærmere 3 900 i Akershus. Det utgjør i alt mer enn sju av ti irakere i Norge. I disse tre fylkene utgjør de henholdsvis 1,5, 1,2 og 0,7 prosent av befolkningen. På kommunenivå skiller Oslo seg klart fra andre kommuner med et langt større antall irakere enn de neste på lista: I Fredrikstad bor godt og vel 2 000 og i Bergen drøyt 100 færre. Målt i andel av befolkningen har Fredrikstad størst andel irakere, 2,6 prosent, mens nabokommunen Sarpsborg har 2,0 prosent. Irakeres bosetting i Norge er vist i figur 4 og 5, der størrelsen på sirklene tilsvarer antallet irakere. Det bor irakere i 294 norske kommuner.

Figur 4

Personer med landbakgrunn fra Irak i ulike kommuner. 1. januar 2016

Figur 5

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Irak i ulike kommuner, utsnitt av Østlandet. 1. januar 2016

Lengre botid enn andre store flyktninggrupper

Irakere har jevnt over lengre botid enn andre store flyktninggrupper i Norge – som dem fra Afghanistan, Somalia, Etiopia og Eritrea. Dette skyldes at de fleste irakere kom til Norge i perioden 1998–2003. 83 prosent av alle irakiske flyktninger har bodd i landet mellom 5 og 19 år.

De siste årene har få irakere innvandret til Norge: Bare 9 prosent har en botid på mellom 0 og 4 år, som er relativt lavt sammenliknet med andre store flyktninggrupper her til lands. I det høye antallet asylsøkere som kom i 2015, var det flere tusen irakere, og som tabell 1 viser, bodde det 2 750 irakere i norske asylmottak ved utgangen av januar 2016. Mange av disse vil – om de får innvilget oppholdstillatelse – vil øke andelen med kort botid fra Irak, sammen med familieinnvandrere.

Mange flytter til Østfold og Oslo

Flyktninger som får opphold i Norge, blir tildelt en bosettingskommune, en tildeling Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) står bak. Etter bosetting deltar de aller fleste på et toårig introduksjonsprogram, kalt Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, der deltakerne får kunnskaper om det norske språk, norsk kultur og norsk arbeidsliv. For dette mottar de en stønad, kalt introduksjonsstønad, tema er nærmere omtalt i Anette Enes Walstads artikkel i dette nummeret av Samfunnsspeilet. Historien har vist at i årene etter endt program forlater mange bosettingskommunen sin.

Fraflytting fra bosettingskommunen kaller vi sekundærflytting, noe som er av stor interesse for både lokale og nasjonale beslutningstakere, og som står sentralt i IMDis arbeid med tildeling av flyktninger til norske kommuner. Et viktig faktagrunnlag i dette arbeidet er rapporten «Monitor for sekundærflytting blant personer med flyktningbakgrunn» som SSB publiserer annethvert år.

Tall fra kommende utgave (2017) av monitoren viser at en stor andel irakere med flyktningbakgrunn flytter fra sin kommune, noe som er illustrert i figur 6. Blant dem som ble bosatt i senere tid, i 2013 og i 2014, har 4 prosent forlatt bosettingskommunen sin før 2015, noe som har sammenheng med at de aller fleste deltok i Introduksjonsordningen. Blant 2009-bosettingen hadde 34 prosent flyttet innen samme tid. Tilsvarende tall for 2005-bosettingen er hele 46 prosent.

Figur 6

Prosent som hadde forlatt første bostedskommune per 1. januar 2015 etter bosettingsår

Omfanget av flyttingene mellom kommunene varierer mye fra fylke til fylke. For å belyse dette skal vi se nærmere på flytting målt i prosentvis vekst eller nedgang av bosatte irakere med flyktningbakgrunn, der flyktningene ble tildelt bosettingskommune i perioden 2005–2010(se tabell 3). Tilflyttingen er høyest til Østfold, med en vekst på 35 prosent, etterfulgt av Oslo, med en vekst på 23 prosent. På motsatt side finner vi Nordland, Nord-Trøndelag, Troms samt Sogn og Fjordane med en fraflytting på rundt 40 prosent. Noen fylker opplever mindre prosentvise endringer, deriblant Buskerud, med en nedgang på 2 prosent.

De fleste menn flyktet, kvinnene kom etter

De som forenes med en flyktning, også kalt sekundærflyktninger, omfatter ofte barn og ektefelle som kommer gjennom familiegjenforening, familieutvidelse eller familietilknytning på et senere tidspunkt (se tekstboks for forklaring). Tema er nærmere omtalt i Minja Tea Dzamarija og Toril Sandnes sin artikkel om familieinnvandring i dette nummeret av Samfunnsspeilet.

37 prosent av de irakiske flyktningene kom til Norge som sekundærflyktninger. Drøyt halvparten av kvinnene kom som familieinnvandrere til en flyktning, mens snaut åtte av ti menn kom som primærflyktninger (overføring asylsøkere eller overføringsflyktninger). Sammenliknet med kvinner fra Somalia og Afghanistan er irakiske kvinner oftere familieinnvandrere til en flyktning. 54 prosent av irakiske kvinner kom som sekundærflyktninger, mot 45 og 44 prosent blant somaliske og afghanske kvinner.

Gifter seg sjelden med norske menn

Irakiske innvandrerkvinner gifter seg sjelden med en norsk mann. De siste fem årene har dette bare inntruffet 41 ganger, i 7 prosent av ekteskap som er inngått (se figur 7). Dette kan delvis forklares med at over halvparten av kvinnene innvandrer i en familiesammenheng, og at noen av dem allerede har avtalt giftermål når de kommer til Norge. Kvinnene gifter seg med irakiske menn i 59 prosent av tilfellene. Dette tallet er imidlertid noe lavt fordi andelen menn med uoppgitt landbakgrunn i denne gruppen er forholdsvis stor, hele 15 prosent. Mange av dem har trolig bakgrunn fra irakiske landområder – blant annet kurdiske områder – men de er av forskjellige grunner registrert uten landbakgrunn.

Figur 7

Ekteskapsinngåelser i Norge blant kvinner fra Irak, etter mannens landbakgrunn. 2010-2015

Det samme gjelder for irakiske innvandrermenn som gifter seg: Av kvinner med uoppgitt landbakgrunn – som utgjør hele 20 prosent – er det rimelig å anta at flere kommer fra irakiske landområder. Holder vi oss til oppgitt landbakgrunn, inngår menn fra Irak ekteskap med kvinner fra Irak i drøyt halvparten av tilfellene, mens norske kvinner sjelden står brud, bare i 5 prosent av tilfellene (se figur 8).

Figur 8

Ekteskapsinngåelser i Norge blant menn fra Irak, etter kvinnens landbakgrunn. 2010-2015

Høy arbeidsledighet – gjennomsnittlig utdanningsnivå

Irakere ser ut til å ha vanskeligheter med å få arbeid på både kort, mellomlang og lang sikt, slik det er vist i figur 9. Arbeidsledigheten er høy blant dem som har vært bosatt i under 4 år, før den øker mye og når sitt høyeste nivå blant dem som har vært bosatt mellom 4 og 6 år. Her er ledighetsnivået høyest av alle sammenlikningsgruppene.

Figur 9

Arbeidsledighet blant innvandrere i prosent av bosatte i alderen 15-74 år, etter landbakgrunn og botid. 2. kvartal 2016

Ledighetsnivået synker mye blant dem som har vært bosatt i 7 år eller mer, og kun bosniere opplever et kraftigere fall. Dermed reduseres mye av forskjellen i ledighet mellom irakere og andre grupper på lang sikt, og vi får en bekreftelse på at integrering tar tid.

Grunnen til at ledigheten er lav blant dem som har bodd i Norge under 4 år, er at de fleste deltar i Introduksjonsordningen i løpet av denne perioden. Når noen av disse i ettertid registrerer seg som arbeidssøkere, øker ledighetstallet, før det reduseres etter hvert som botiden øker. Les mer om Flyktninger på arbeidsmarkedet i artikkelen til Helge Næsheim i denne utgaven av Samfunnsspeilet.

Irakiske flyktninger har et utdanningsnivå som er på samme nivå som gjennomsnittet for alle med flyktningbakgrunn i Norge, for nærmere omtale, se artikkelen til Hanne Kure Bjugstad og Anne Marie Rustad Holseter i dette nummeret av Samfunnsspeilet. Dette nivået er langt lavere enn blant den øvrige befolkningen.

Sammenlikner vi innvandrere med hovedsakelig flyktningbakgrunn, ser vi i figur 10 at personer fra Irak har et høyere utdanningsnivå enn dem fra Afghanistan, Eritrea og Somalia, men også et lavere nivå enn personer fra Syria, Bosnia og Etiopia. Til tross for dette er det bare somaliere som har høyere arbeidsledighet enn irakere. Dette kan tyde på at irakisk utdanning er mindre etterspurt, eller at det er andre forhold som hindrer irakere fra å delta i arbeidslivet.

Figur 10

Innvandrere 16 år og over etter utdanningsnivå1 og landbakgrunn. 2015. Imputerte tall

Litteraturliste:

Archer, E. K. (2011, 10. mai). Mufere har fått opphold. Hentet fra: https://www.nrk.no/kultur/mufere-har-fatt-opphold-1.7627507

Bjugstad, H. K. & Holseter, A. M. (2016). Flyktninger og utdanningsbakgrunn: Med utdanning i bagasjen: Samfunnsspeilet. (Nr 4). Hentet fra: http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/med-utdanning-i-bagasjen

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2009, 18. mars). MUFere skal få sin sak vurdert på nytt. (Pressemelding nr. 34/2009). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mufere-skal-fa-sin-sak-vurdert-pa-nytt/id549871/

Kommunal- og regionaldepartementet (2005, 15. mars). Lang tid i Norge ikke nok til å få oppholdstillatelse for irakere. (Pressemelding nr. 33/2005). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/lang_tid_i_norge_ikke_nok_til_a/id258137/

NOAS (u.å.). Bakgrunnsartikkel om MUF-saken. Hentet 5. desember 2016 fra: http://www.noas.no/bakgrunnsartikkel-om-muf-saken/

OECD (2016). International migration database, OECD International Migration Statistics (database). Hentet 6. desember 2016 fra: http://stats.oecd.org/BrandedView.aspx?oecd_bv_id=mig-data-en&doi=data-00342-en

UDI (2015). Beboere i asylmottak etter statsborgerskap og måned (2015). Hentet fra: https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikk/mottaksbefolkning-antall-beboere-etter-statsborgerskap-og-maned-2015/

UDI (2016). Beboere i asylmottak etter statsborgerskap og måned (2016). Hentet fra: https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikk/beboere-i-asylmottak-etter-statsborgerskap-og-maned-2016/

Sølhusvik, L. & Skille, Ø. B. (2009, 11. mars). Politikerne har sviktet MUF-erne. Hentet fra https://www.nrk.no/norge/--politikerne-har-sviktet-muf-erne-1.6518780