Lavere fruktbarhet ved økonomisk usikkerhet

I motsetning til i de fleste vestlige land, økte fruktbarheten til norske kvinner på 2000-tallet. I 2002 lå samlet fruktbarhetstall på 1,75 barn og økte jevnt til 1,98. Men i kjølvannet av finanskrisen har fruktbarheten gått ned hvert år, og i 2016 var samlet fruktbarhetstall på 1,71.

Lokal arbeidsledighet betyr mye

- Våre funn viser at lokal arbeidsledighet har fått større negativ betydning for det å få første og tredje barn etter 2009.

Det sier seniorforsker Trude Lappegård i Statistisk sentralbyrå og Universitetet i Oslo. Hun har sammen med seniorforsker Lars Dommermuth i Statistisk sentralbyrå forfattet rapporten Nedgangen i fruktbarheten fra 2010, som undersøker og forklarer den bratte nedgangen i fruktbarheten i Norge de siste seks årene.

Venter lenger før første barn, og færre får tre

Det er først og fremst to hovedårsaker til at fruktbarheten har gått ned, forklarer forskerne.

- For det første venter kvinner lenger før de får sitt første barn. For det andre er det færre som får tre eller flere barn, sier Dommermuth.

Å ha jobb og arbeidserfaring har blitt viktigere

- Våre resultater viser at å være i arbeid har blitt viktigere for dem som planlegger å få sitt første barn. I tillegg ser vi at det å ha en del arbeidserfaring før man får sitt første barn, også har fått økt betydning, sier Dommermuth.

At færre enn tidligere velger å få tre eller flere barn, er en utvikling som har pågått lenge. Men de siste årene har trenden forsterket seg ytterligere, noe som synes å være påvirket av arbeidsledigheten i kommunene og den generelle økonomiske situasjonen i Norge.

- Arbeidsledigheten i kommunene har fått større betydning for tredjebarns-fødsler etter 2009. Dette tyder på at tobarnsmødre generelt har respondert på en økende økonomisk usikkerhet i samfunnet og på det lokale arbeidsmarkedet, sier Lappegård.