Overføringsflyktninger i Norge, 2014

Mindre kjønnsforskjeller i arbeid og utdanning

Publisert:

I 2014 var 65 prosent av alle overføringsflyktninger, også kalt FN-kvoteflyktninger, i arbeid eller utdanning. De fleste er menn, men kjønnsforskjellene er mindre blant overføringsflyktningene enn hos andre innvandrergrupper.

Overføringsflyktninger blir ofte kalt FN-kvoteflyktninger eller bare kvoteflyktninger. De har til felles at de er blitt overført til og bosatt i Norge ved hjelp av blant annet FN. Dette skiller seg fra andre innvandrere som har kommet til Norge på egenhånd, som for eksempel asylsøkere, familieinnvandrere eller arbeidsinnvandrere. De fleste overføringsflyktningene kommer på grunn av krig og uro i hjemlandet, men noen kommer også på grunn av medisinske årsaker.

Ved inngangen til 2015 bodde i overkant av 28 000 overføringsflyktninger i Norge. Disse utgjorde 15 prosent av de i alt 188 100 personene med flyktningbakgrunn og 4 prosent av i alt 669 380 innvandrerne som bodde her på samme tidspunkt. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvem overføringsflyktningene er og hvordan det går med dem i arbeid og utdanning sammenliknet med andre med flyktningebakgrunn og innvandrere ellers. Artikkelen inneholder ikke informasjon om asylsøkere som kom eller som fikk opphold i 2015.

Hvordan velges overføringsflyktningene ut?

Både antallet overføringsflyktninger, hvilke land de kommer fra og kriteriene for uttak av enkeltpersoner blir årlig fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet (JD), etter innspill fra Utlendingsdirektoratet (UDI), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), relevante frivillige organisasjoner, FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) og Utenriksdepartementet (UD) (Justis- og beredskapsdepartementet, 2015a). Både flyktningegruppens størrelse og sammensetning endrer seg følgelig fra år til år.

Flest fra Iran, Vietnam, Irak og Myanmar

Ved inngangen til 2015 bodde det overføringsflyktninger fra 116 land i Norge. De fleste av disse kom fra Iran, Vietnam, Irak og Myanmar.

Flertallet av overføringsflyktningene fra Vietnam kom til Norge fra slutten av 1970-tallet og frem til midten av 1990-tallet. Fra Iran og Irak er det bosatt overføringsflyktninger fra slutten av 1980-tallet og helt fram til i dag. På 1990-tallet utgjorde disse tre landene omtrent hele kvoten for overføringsflyktninger, som vist i Figur 1.

Overføringsflyktningene fra Myanmar ble bosatt etter år 2000 og det er det landet det har kommet flest overføringsflyktninger fra etter tusenårsskiftet. Antall land overføringsflyktningene kommer fra har økt betydelig på 2000-tallet, og bare i 2002 ble det bosatt overføringsflyktninger fra i alt 46 forskjellige land.

Av de nesten 1 300 overføringsflyktningene som ble bosatt i 2014, var over halvparten fra Syria, men foreløpig utgjør denne gruppen en liten andel (i underkant av 3 prosent) av det totale antallet bosatte overføringsflyktninger. Overføringsflyktninger fra Syria er også en høyt prioritert gruppe i 2015 og 2016; I 2015 var 1 500 av kvoten på i alt 2 120 plasser satt av til syriske overføringsflyktnigner, mens i 2016 er 3 000 av totalt 3 120 plasser satt av til denne gruppen (Justis- og beredskapsdepartementet, 2015b, 2015c). De som kom i løpet av 2015, er imidlertid ikke med i denne analysen.

Figur 1. Antall overføringsflyktninger pr. 1.1.2015, etter bosettingsår og utvalgte landbakgrunner

Iran Vietnam Irak Myanmar Afghanistan Kongo Sudan Syria Eritrea Somalia Liberia Etiopia Burundi Andre land
1974 9
1975 8
1976 15
1977 10 10
1978 40 14
1979 210 21
1980 191 8
1981 222 35
1982 198 102
1983 166 87
1984 110 4 53
1985 30 72 28
1986 34 51 13 16
1987 42 80 4 9 20
1988 160 217 19 13 5 45
1989 280 369 65 9 13 5 51
1990 210 528 60 25 6 17 6 52
1991 329 531 169 7 11 4 56
1992 234 449 464 6 4 10 34
1993 191 172 261 5 13 31
1994 142 45 71 4 35 20
1995 65 50 167 7 6 20
1996 90 12 215 4 4 6 21
1997 378 4 407 8 5 43
1998 377 315 40 14 6 20 6 97
1999 349 241 126 26 42 12 29 63 26 247
2000 269 79 331 57 9 5 7 114 298
2001 462 117 12 349 8 10 162 267
2002 324 163 25 239 77 67 6 11 17 11 34 239
2003 306 128 108 95 132 30 8 7 215 39 186 321
2004 67 263 54 52 6 21 475 6 9 193
2005 8 286 242 15 12 22 41 113
2006 13 42 4 450 170 8 54 233
2007 8 7 85 478 7 306 4 14 7 20 201
2008 15 4 134 325 12 17 13 5 13 112
2009 48 316 255 69 18 36 12 80 16 67 456
2010 163 136 213 65 42 76 10 127 42 26 144
2011 199 11 68 82 14 158 128 69 21 13 168
2012 235 17 211 97 16 162 183 148 31 433
2013 233 5 176 143 20 8 34 153 16 177
2014 27 18 24 52 133 708 85 86 7 144

Mange bosatt som barn

I uttakene av overføringsflyktninger legges det vekt på å ta ut hele familier. Dette gjenspeiles i aldersfordelingen, hvor det er en større andel barn blant overføringsflyktningene sammenlignet med andre personer med flyktningbakgrunn. Nesten halvparten (44 prosent) av overføringsflyktningene som var bosatt i Norge i 2015, ble bosatt som barn, det vil si før de var 18 år, som vist i Figur 2.

Blant overføringsflyktningene som ble bosatt i voksen alder, var de fleste mellom 18 og 40 år (45 prosent). Aldersfordelingen blant overføringsflyktningene er nokså lik ved bosetting, uavhengig av året de ble bosatt.

Figur 2

Overføringsflyktninger per 1.1.2015, etter alder ved bosetting. Prosent

Andelen kvinner har økt

48 prosent av overføringsflyktningene som var bosatt i Norge ved begynnelsen av 2015, er kvinner, men kjønnsfordelingen varierer litt etter året de ble bosatt (ikke vist).

I 2008 ble det vedtatt at minst 55 prosent av overføringsflyktningene skulle være kvinner (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2008), og blant dem som ble bosatt fra og med 2009, er over halvparten kvinner. Blant dem som ble bosatt før dette, var litt under halvparten kvinner.

65 prosent i arbeid eller utdanning i 2014

65 prosent av overføringsflyktningene mellom 15 og 74 år er i enten arbeid og/eller utdanning eller introduksjonsprogram per 4. kvartal 2014 (videre kalt arbeid eller utdanning). Dette er litt høyere enn for andre personer med flyktningbakgrunn (63 prosent), men noe lavere enn blant innvandrere uten flyktningbakgrunn (72 prosent) og befolkningen ellers (70 prosent), slik Figur 3 viser. Tallene fra november 2014 er de mest oppdaterte vi har fra vår datakilde (klikk på lenken under for informasjon om dette).

System for persondata (SFP)

Data om personers status i arbeid og utdanning blir hentet fra System for persondata (SFP), der informasjon fra en rekke registre er sammenstilt. SFP inneholder data fra 4. kvartal hvert år og har opplysninger om hvorvidt en person i denne perioden er sysselsatt, registrert arbeidsledig, på sysselsettingstiltak, under utdanning, eller kan knyttes til noen typer offentlige ytelser eller tiltak. En person kan ha mer enn én status samtidig, for eksempel både være sysselsatt og under utdannnig. Nye tall fra SFP er tilgjengelig fra november året etter. Dette er fordi den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, som SFP baserer seg på, først blir tilgjengelig på dette tidspunktet.

I denne artikkelen har det vært et poeng å se på hvor mange som er i arbeid eller utdanning, og for dette har vi sett på statusene sysselsetting, utdanning, sysselsetting og utdanning kombinert samt introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. I tillegg har vi brukt data om eventuelle stønadsmottak og registrert arbeidsledighet for dem som ikke er i arbeid eller utdanning (for mer informasjon om SFP, se for eksempel Nerland, Aurdal, og Horgen (2011)).

Mindre kjønnsforskjeller

En større andel av mannlige enn kvinnelige overføringsflyktninger er i arbeid eller utdanning i 2014. Dette gjelder både blant overføringsflyktninger, andre personer med flyktningbakgrunn, innvandrere uten flyktningbakgrunn og befolkningen ellers.

Kjønnsforskjellene er mindre blant overføringsflyktningene enn blant personer med flyktningbakgrunn og innvandrere ellers. 2 prosentpoeng skiller mannlige (65 prosent) og kvinnelige (63 prosent) overføringsflyktninger. Den tilsvarende forskjellen blant personer med flyktningbakgrunn og innvandrere ellers er henholdsvis 6 og 10 prosentpoeng.

Figur 3

Andel i arbeid, utdanning eller introduksjonsprogram per 4. kvartal 2014 etter ulike demografiske kjennetegn. Overføringsflyktninger, personer med flyktningbakgrunn, innvandrere  og befolkningen ellers mellom 15 og 74 år

Flest i arbeid eller utdanning blant de som ble bosatt som barn

Overføringsflyktninger som ble bosatt som barn (før fylte 18 år), og som i 2014 er mellom 15 og 74 år, er i større grad i arbeid eller utdanning i 2014 enn dem som var eldre enn dette ved bosetting. 80 prosent av overføringsflyktningene som ble bosatt som barn, er i arbeid eller utdanning i 2014. Blant dem som ble bosatt da de var i 20- og 30-årene, var andelen henholdsvis 66 og 56 prosent. Andelen er betydelig mindre blant dem som var over 40 år ved bosetting, men disse utgjør en liten andel av overføringsflytkningene.

Andel i arbeid eller utdanning synker med økende alder

Det er flest i arbeid eller utdanning blant de som i 2014 er yngst; 93 prosent av overføringsflyktningene mellom 15 og 17 år er i arbeid eller utdanning i 2014. De fleste i denne aldersgruppen er fremdeles under utdanning. Andelen i arbeid eller utdanning synker med økende alder, selv om de som er i arbeid, ugjør en økende del av denne gruppen. 37 prosent av overføringsflyktningene mellom 50 og 74 år er i arbeid og utdanning i 2014.

Store forskjeller etter bosettingsår

Denne artikkelen vil heretter kun dreie seg om overføringsflyktningene som ble bosatt som voksne i 2003 til 2013. Vi har sett på disse overføringsflyktningenes tilknytning til arbeid og utdanning hvert år mellom 2008 til 2014, for bedre å kunne sammenlikne hvordan det går med dem , år for år, de første årene de er bosatt i Norge.

Andelen i arbeid eller utdanning var størst ett år etter overføringsflyktningene ble bosatt i Norge. Dette gjelder uavhengig av hvilket år de ble bosatt.

Etter tre år i Norge ser vi stor forskjell på de som ble bosatt mellom 2009 og 2011, og de som ble bosatt mellom 2005 og 2008, som vist i Figur 4: Tre år etter bosetting er 50 prosent av overføringsflyktningene som ble bosatt i 2009 og senere, i arbeid eller utdanning. Til sammenlikning er 69 prosent av dem som ble bosatt før dette, i arbeid eller utdanning etter tilsvarende botid.

Mye skiller overføringsflyktningene som ble bosatt fra 2009, fra dem som ble bosatt i årene før; Andelen kvinnelige overføringsflyktninger økte til over 50 prosent, og kvinnene har en noe mindre andel i arbeid og utdanning. I tillegg ble uttakskriteriene for overføringsflyktninger endret til at det ikke lenger skulle legges vekt på «flyktningenes forutsetninger til å bli selvhjulpne og aktive deltakere i norsk arbeids- og samfunnsliv» (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2007, 2008). Dette kan ha påvirket hvilke enkeltpersoner som ble tatt ut. Finanskrisen inntraff høsten 2008 og satte i gang en lavkonjunktur i de fleste industrialiserte land, som også kan ha påvirket overføringsflyktningenes deltakelse i arbeid.

Figur 4

Overføringsflyktninger i arbeid, utdanning eller introduksjonsprogram, etter bosettingsår og botid. 18 år eller eldre ved bosetting. Tall mellom 2008 og 2014. Prosent

Stor andel fra Myanmar i arbeid eller utdanning

Både de mannlige og kvinnelige overføringsflyktningene fra Myanmar har en gjennomgående større andel i arbeid eller utdanning enn overføringsflyktninger fra andre land med tilsvarende botid, som vist i Figur 5. Kjønnsforskjellene er mindre blant overføringsflyktningene fra Myanmar enn overføringsflyktningene fra andre land de første fem årene etter bosetting. Kjønnsforskjellene blant andre med flyktningbakgrunn er generelt større.

Overføringsflyktninger fra Myanmar utgjør den største landgruppen som har blitt bosatt etter tusenårsskiftet. Personene med flyktningbakgrunn ellers av dem som ble bosatt mellom 2003 og 2013 kommer i hovedsak fra Somalia, Eritrea, Afghanistan og Irak.

Figur 5

Overføringsflytktninger i arbeid, utdanning eller introduksjonsprogram, etter botid, kjønn og landbakgrunn fra Myanmar. Overføringsflyktninger og andre personer med flyktningbakgrunn bosatt mellom 2003 og 2013, 18 år og eldre ved bosetting. 2008-2014

De fleste er i introduksjonsprogrammet de første årene

Når vi skiller mellom om overføringsflyktningene er i arbeid, ordinær utdanning eller introduksjonsprogram, ser vi at de fleste deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere de første årene etter bosetting, som vist i Figur 6. Introduksjonsprogrammet har som formål å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv og deres økonomiske selvstendighet. Programmet skal være på fulltid og individuelt tilpasset og kan som en hovedregel vare i opp til to år. Ett år etter bosetting er 75 prosent av overføringsflyktningene i introduksjonsprogrammet. Fordi det er et tidsavgrenset program, synker andelen som deltar i dette programmet etter to år, noe som er vist i Figur 6.

Figur 6. Andel overføringsflyktninger i arbeid, utdanning eller introduksjonsprogram (2008-2014), etter bosettingsår (2003-2014) og botid. 18 år eller eldre ved bosetting

0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år
Introduksjonsprogrammet 67.4 74.6 36.6 8.72 1.84 0.35 0.06 0.03
Under utdanning 0.08 1.3 8.53 13.7 12.2 9.13 7.36 6.37 4.47 5.11 3.67 3.41
Sysselsatt og under utdanning 0.03 1.04 4 9.01 12.5 14.9 13.2 10.6 8.44 7.75 5.27 4.78
Sysselsatt 2.22 9.61 20 28.7 36.7 44.1 51.6 54.2 58 55.8 57.7 57

Andelen i arbeid øker med botid…

Andelen i arbeid øker de første årene overføringsflyktningene bor i Norge; Etter åtte år er 58 prosent i arbeid. Andelen som deltar i ordinær utdanning, er størst etter tre år i Norge (14 prosent), mens andelen som kombinerer arbeid og ordinær utdanning, er størst etter fem år (15 prosent).

… men mest for dem som ble bosatt før 2009

Andelen i arbeid er større for overføringsflyktningene som ble bosatt før 2009, enn den er for dem som ble bosatt etter dette med tilsvarende botid (ikke vist); 35 prosent av dem som ble bosatt mellom 2005 og 2008, er i arbeid etter tre år i Norge. Til sammenlikning var 21 prosent av de som ble bosatt mellom 2009 og 2011 i arbeid etter like mange år i landet. Denne forskjellen i andel i arbeid er den største forskjellen etter hvilket år de ble bosatt, som vist i Figur 4.

Flest har grunnskoleutdanning

De fleste overføringsflyktningene med oppgitt utdanningsnivå har grunnskoleutdanning som sitt høyeste registrerte utdanningsnivå i oktober 2014. Denne andelen er noe større blant dem som ble bosatt fra 2007, enn dem som ble bosatt før dette.

Overføringsflyktningene som har bodd lenger i Norge, har i snitt et høyere utdanningsnivå. De har også hatt lenger tid til eventuelt å ta høyere utdanning i Norge enn dem som har bodd her kortere.

Figur 7

Høyeste utdanningsnivå per oktober 2014 etter bosettingsår. Overføringsflyktninger, personer med flyktningbakgrunn og innvandrere ellers som var over 18 år ved bosetting

Færre med universitets- og høyskoleutdanning

Andelen med universitets- og høyskoleutdanning er mindre blant overføringsflyktninger og andre personer med flyktningbakgrunn enn blant innvandrere uten flyktningbakgrunn. I begge gruppene er andelen mindre blant kvinner enn menn, men andelen varierer en del etter året flyktningene ble bosatt.

Innvandrere uten flyktningbakgrunn har en større andel med universitets- og høyskoleutdanning enn dem med flyktningbakgrunn. Denne gruppen består i hovedsak av arbeidsinnvandrere, utdanningsinnvandrere og familieinnvandrede til ikke-flyktninger. Andelen er betydelig større blant kvinner enn menn, i den grad at 15 prosentpoeng skiller kjønnene. Andelen med høyere utdanningsnivå er også størst blant dem som har bodd i Norge lengst.

Mindre andel med uoppgitt utdanning

Overføringsflyktninger har en mindre andel med uoppgitt utdanningsnivå sammenliknet med både innvandrere og personer med flyktningbakgrunn ellers blant dem som ble bosatt før 2013. Dette kan vi se i Figur 8. Menn har den minste andelen med uoppgitt utdanningsnivå både blant overføringsflyktninger og andre med flyktningbakgrunn (ikke vist). Det motsatte gjelder for innvandrere ellers; Blant disse har kvinner en mindre andel uoppgitt enn menn.

Blant dem som ble bosatt i 2013 og 2014 er andelen med uoppgitt utdanningsnivå veldig stor i alle innvandringsgrupper. Disse har null og ett års botid i 2014, og den store andelen skyldes at det tar tid å registrere medbrakt utdanning etter bosetting i Norge. Derfor vet vi mer om utdanningsnivået til dem som har vært bosatt lenger (Steinkellner, 2015; Zachrisen, 2016).

Uoppgitt utdanningsnivå

Manglende opplysninger om utdanning for innvandrere er en utfordring for å skape et bilde av innvandreres utdanningsnivå. Registreringen av innvandrere og flyktningers utdanning varierer, og mange har uoppgitte utdanninger i statistikken fordi de har fullført utdanningen i et annet land før de innvandret til Norge (Steinkellner, 2015; Zachrisen, 2016).

Utdanningsdata om alle som er registrert som bosatt i Norge, innhentes i dag hovedsakelig fra de studieadministrative systemene, Lånekassen, Helsepersonellregisteret og UDIs utlendingsdatabase (UDB). Til tross for bruk av eksisterende registre for innhenting av opplysninger om innvandreres medbragte utdanning, er det fortsatt store andeler med mangelfulle opplysninger. Derfor ble det i 2011 og 2012 gjennomført en stor spørreundersøkelse for å kartlegge innvandreres utdanning (Steinkellner, 2012).

Mangfoldig gruppe med store forskjeller

Vi har her sett at overføringsflyktningene i Norge er blitt en stadig mer mangfoldig gruppe. Frem til tusenårsskiftet kom overføringsflyktningene nesten utelukkende fra Vietnam, Irak eller Iran. De siste årene har det kommet overføringsflyktninger fra stadig flere land.

I 2014 var 65 prosent i arbeid og utdanning blant dem som var mellom 15 og 74 år. Dette er noe høyere enn blant andre personer med flyktningbakgrunn, men lavere enn blant innvandrere uten flyktningbakgrunn og befolkningen ellers. Det er store forskjeller mellom ulike aldersgrupper, men kjønnsforskjellene er mindre blant overføringsflyktninger enn blant andre innvandringsgrupper.

Når vi følger overføringsflyktningene over tid, ser vi forskjell mellom dem som ble bosatt før og etter 2009. Etter tre år i Norge er en større andel i arbeid blant dem som ble bosatt i årene før 2009 enn dem som ble bosatt i årene etter.

De fleste overføringsflytkningene har grunnskoleutdanning. De som har bodd i Norge lenger har i snitt et høyere utdanningsnivå.

Artikkelen er skrevet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Referanser

Arbeids- og inkluderingsdepartementet. (2007): Kvoten for overføringsflyktninger i 2007.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet. (2008): Retningslinjer for arbeidet med overføringsflyktninger, AID-2008-03-27.

Justis- og beredskapsdepartementet. (2015a): G-04/2015: Retningslinjer for arbeidet med overføringsflyktninger jf. utlendingsloven § 35. Lastet ned fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-g-042015-retningslinjer-for-arbeidet-med-overforingsflyktninger-jf.-utlendingsloven--35/id2426422/.

Justis- og beredskapsdepartementet. (2015b): Kvoten for overføringsflyktninger 2015 - Kvotesammensetning. (14/7617-MJR).

Justis- og beredskapsdepartementet. (2015c): Kvoten for overføringsflyktninger 2016 - Kvotesammensetning. (16/00014-1).

Nerland, Sølve Mikal, Aurdal, Per Svein, & Horgen, Erik Herstad. (2011): System for persondata - versjon 9: Dokumentasjon av årgangene 2008-2009 Notater 47/2011.

Steinkellner, Alice. (2012): Utdanning: Undersøkelse om utdanning i utlandet. Lastet, fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/undersoekelse-om-utdanning

Steinkellner, Alice. (2015): Befolkningens utdanningsnivå, manglende opplysninger om innvandrere 2013 Notater 2015/U26: Statistisk sentralbyrå.

Zachrisen, Oda Opdal. (2016): Oversiktsartikkel, flyktninger og utdanning, 2016: Hva vet vi om flyktningers utdanning? Lastet, fra http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/hva-vet-vi-om-flyktningers-utdanning

Kontakt