Opplevd diskriminering blant innvandrere med bakgrunn fra ti ulike land

Utvalget i denne analysen består av personer med minst to års botid i Norge med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina, Serbia og Montenegro, Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Somalia og Chile. De ti landgrupperingene er identiske med utvalget som inngikk i en omfattende levekårsundersøkelse gjennomført blant innvandrere (LKI) i 2005 og 2006.

I LKI ble innvandrerne blant annet spurt om de hadde opplevd diskriminering i arbeidslivet, i boligmarkedet, på utesteder, i utdanningsinstitusjoner og i helsevesenet. Litt over halvparten av innvandrerne hadde opplevd diskriminering på ett eller flere områder For de fleste landgrupperingene er det om lag 25-30 prosent som har opplevd diskriminering på ett område, men for enkelte landgrupperinger finner vi en større grad av opphopning av negative erfaringer. Innvandrere med bakgrunn fra Somalia, Irak og Iran utmerker seg ved at mellom 60 og 70 prosent har opplevd forskjellsbehandling, og det er også en større andel som har opplevd forskjellsbehandling på flere områder.

Opplevd diskriminering er én måte å tilnærme seg spørsmål om usaklig forskjellsbehandling på. Fordelen med å undersøke folks erfaringer er at vi gir et representativt utvalg fra store innvandregrupper mulighet til å rapportere om hvor vanlig det er å ha opplevd forskjellsbehandling. Ulempen er at folks erfaringer tolkes svært ulikt og hva som måles kan være uklart. Når vi sammenholder informasjon om innvandreres erfaringer med mer objektive mål på ulikhet, ser vi at forskjellsbehandling ikke bare oppleves av de som faller utenfor arbeidslivet eller har dårlige levekår. Analysen i denne rapporten tyder på at opplevelse av forskjellsbehandling knytter seg til ulike prosesser for ekskludering.

De innvandregruppene som hyppigst rapporterer om opplevelse av forskjellsbehandling er somaliere og irakere. Begge disse landgrupperingene kjennetegnes av relativt kort botid, lav utdanning og lav deltakelse i arbeidslivet. Det er med andre ord grupper som er mindre inkludert og har lavere deltakelse på viktige samfunnsarenaer enn mange av de andre innvandrergruppene. Deres opplevelse av diskriminering kan dermed være utrykk for marginalisering.

Funnene i denne undersøkelsen viser også at de med høyere utdanning og gode norskkunnskaper opplever like mye forskjellsbehandling som de med kortere utdanning og dårligere norskkunnskaper. Dette gjelder for eksempel unge født i Norge med innvandrerforeldre og innvandrere fra Iran. Disse gruppene har trolig en høyere forventing om å bli likebehandlet, men erfaringene de rapporterer om i denne undersøkelsen tyder på at de likevel oppfatter sin minoritetsbakgrunn som en barriere for full deltakelse på viktige samfunnsarenaer.

Prosjektstøtte: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og Likestillingsdepartementet

Flere har bidratt til rapporten. Takk til Lars Østby, Kristin Henriksen og Vebjørn Aalandslid som har gitt nyttige innspill underveis, og til Marit Berger Gundersen som har redigert rapporten. Kristian Rose Tronstad har gjennomført analysene og skrevet rapporten.