Publikasjon

Rapporter 2008/45

Samvær og bidrag 2002-2004

Sluttrapport

Innhold

På grunnlag av to utvalgsundersøkelser gjennomført av Statistisk sentralbyrå, har vi gjennom en rekke rapporter og artikler analysert situasjonen før og etter barne-bidragsreformen høsten 2003. Formålet med denne rapporten er å sammenfatte resultatene fra disse analysene.

Våre undersøkelser tyder på at det var en viss økning i antall rapporterte månedlige samværsdager fra 2002 til 2004, i hvert fall hvis vi legger samværsfedrenes svar til grunn. Vi kan likevel ikke være sikre på at dette er en direkte effekt av reformen. Den observerte endringen kan være videreføring av en mer langsiktig trend, eller et resultat av økt oppmerksomhet om en mer aktiv farsrolle generelt.

Det var flere som oppgav at foreldreansvaret var felles i 2004 enn i 2002, mens det var færre som mente at mor hadde foreldreansvaret alene. Likevel kan vi ikke si sikkert at det var en endring av fordelingen av foreldreansvaret i toårsperioden. Mye tyder på at mange foreldre ikke er helt klar over hva det siktes til når man spør om fordeling av foreldreansvar.

Vi kan heller ikke si med stor sikkerhet at delt bosted for barna var mer vanlig i 2004 enn i 2002, selv om vi observerer en svak økning. Igjen kan det dreie seg om en videreføring av en mer langsiktig trend mot mer bruk av delt bosted enn en di-rekte effekt av regelendringer.

Hvilke foreldre som kommer best ut økonomisk, avhenger av hvilket inntektsbe-grep vi nytter. Dersom vi sammenlikner i nntekt etter skatt , kommer de foreldrene som har barna boende hos seg, best ut. Tar vi hensyn til partenes utgifter i forbin-delse med samvær med bidragsbarna og sammenligner barnejustert inntekt, kom-mer disse foreldrene relativt sett dårligere ut. Tar vi også hensyn til inntektene fra andre husholdningsmedlemmer, samt til forsørgelsesforpliktelser utover de forplik-telsene partene har for felles barn og sammenligner ekvivalentinntekt , endres bildet igjen. Da kommer de foreldrene som barna bor hos, omtrent like godt ut som de foreldrene som ikke bor sammen med barna sine. Det som er sagt her, gjelder både når vi sammenlikner hele gruppen av foreldre som har barna boende hos seg, med hele gruppen av foreldre som ikke bor sammen med barna, og når vi sammenlikner mødre og fedre i samme bidragspar. Det er bare små og usikre endringer i dette bildet fra 2002 til 2004, og i den grad det er endringer, skyldes det andre forhold enn barnebidraget og bidragsreformen. Det generelle nivået på barnebidraget var i 2004 omtrent på samme nivå som i 2002, eller kanskje noe høyere, når vi tar hen-syn til de samtidige endringene i reglene for beskatning av bidraget.

Noen grupper har fått endret barnebidrag. Analysene tyder på at fedre uten samvær betaler høyere barnebidrag i 2004 enn i 2002, mens mødre med lav inntekt mottar høyere bidrag, særlig i de tilfellene hvor far har høy inntekt. Disse endringene i fordelingen av betalt og mottatt barnebidrag etter foreldrenes inntekt, og etter om-fanget av samværsforelderens kontakt med barnet/barna, stemmer nokså bra over-ens med hva vi ventet å finne etter innføringen av de nye beregningsreglene for barnebidrag.

Det kan se ut til at en del av foreldrene har foregrepet reformen og tatt den på for-skudd. I de tilfellene hvor barna bodde omtrent like mye hos hver av foreldrene, tok foreldrene allerede før bidragsreformen hensyn til kostnadene ved samvær når bidraget ble fastsatt, mens andre grupper med mye samvær først begynte å ta hen-syn til samværet i bidragsfastsettelsen etter at de nye reglene for beregning av bar-nebidrag var trådt i kraft.

Andelen som inngår private avtaler om barnebidrag, økte fra tiden før bidragsre-formen (2002) til tiden etter (2004). Også dette er i tråd med intensjonene i refor-men.

Prosjektstøtte : Barne- og likestillingsdepartementet.

Kontakt