Det brukes normalt sett i betydningen av kjønnslikestilling, altså likestilling mellom kvinner og menn. Ifølge Global Gender Gap Report 2020 (weforum.org) scorer Norge høyt på kjønnslikestilling sammenlignet med andre land.
Selv om det er mye som har blitt jevnere og likere mellom menn og kvinner, er det fortsatt områder der det er klare og store forskjeller.
Arbeid og lønn
Begrepet «Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet» har etablert seg som et begrep som tas i bruk for å beskrive likestillingsutfordringer. Det handler om forskjeller ved kvinners og menns tilpasninger og valg i arbeidslivet.
Det er fortsatt forskjeller som gjør at de økonomiske ressursene i forbindelse med arbeid blir skjevt fordelt mellom kjønnene. Kvinner og menn jobber i ulike sektorer, har ulike yrker og er tilknyttet forskjellige næringer.
Mens det i offentlig sektor er flere kvinner enn menn, er det flere menn i privat sektor. Det er 70 prosent kvinner i offentlig sektor, mot 30 prosent menn. Det er 37 prosent kvinner i privat sektor, mot 63 prosent menn. I offentlig sektor er lønningene generelt lavere enn i privat sektor.
Flere kvinner enn menn jobber deltid. 33 prosent av sysselsatte kvinner mellom 20-66 år jobber deltid, mot 16 prosent av menn.
Lønns- og inntektsgap
Menn tjener i snitt mer enn kvinner. Kvinners lønn i prosent av menns lønn er 87,9 prosent i 2025. Det gir et lønnsgap på 12,1 prosent.
Det er flere årsaker til lønnsgapet mellom menn og kvinner. En årsak er at det er flere menn enn kvinner blant de som har de aller høyeste lønningene. Kvinner er også overrepresentert i offentlig sektor, der lønnsnivået i snitt er lavere enn i privat sektor.
Du kan lese mer om lønnsgapet her.
Inntekt er mer enn lønn fra arbeidsgiver. Inntekt inkluderer også trygd og stønader, samt kapitalinntekter som utbytte fra aksjer. Inntektstallene viser dermed et større bilde av hvor mye penger vi har å rutte med. Inntektsgapet mellom menn og kvinner er større enn lønnsgapet fordi mange menn har inntekter fra aksjer og aksjeutbytte. Kvinner hadde i gjennomsnitt 72 prosent av menns inntekt i 2024.
Timer husarbeid
Tidsbruksundersøkelsen som SSB gjennomfører hvert tiende år, gir oss innsikt i hvordan kvinners og menns tidsbruk har endret seg over tid. Siden 1970-tallet har kvinner redusert tiden brukt på husarbeid med 2 timer og 51 minutter. På 50 år har menn hatt en liten økning i tiden brukt på husarbeid, men kjønnsforskjellene er fortsatt tydelige i hjemmet.
Du kan lese mer om kjønnsforskjeller i tidsbruken til kvinner og menn i par her og om kjønnsforskjeller i døgnet til småbarnsforeldre her.
I 2012 publiserte SSB egne analyser om verdien av ulønnet arbeid.
Barnehage
De siste ti årene har andel barn som går i barnehage økt. I 2024 hadde 94,3 prosent av barna i aldersgruppen 1-5 år en barnehageplass. I 2011 var andelen 89,7 prosent. Tilgang på barnehage er spesielt viktig for at mødre skal kunne delta i arbeidslivet.
Fedrekvote
Nesten 7 av 10 fedre tok ut fedrekvoten eller pappapermisjonen.
I gjennomsnitt tok 67,5 prosent av alle fedre ut full Fedrekvoten er de ukene av foreldrepermisjonen som er forbeholdt far. i 2024. Andelen fedre som benytter seg av kvoten har vært relativt stabil, med en svakt jevn økning over mange år.
Du kan lese mer om uttak av fedrekvoten her.
Utdanning
Jenter avslutter grunnskolen med flere grunnskolepoeng enn gutter. Andelen som har fullført videregående opplæring i løpet av fem/seks år er høyere blant jenter.
Generelt er det flere som tar høyere utdanning nå enn før. Samtidig ser vi at økningen er størst blant kvinner. I noen norske kommuner er andelen høyt utdannet kvinner mer enn dobbelt så stor som menn.
Det er 32,5 prosent menn som har høyere utdanning, mot 43,2 prosent kvinner.
Siden 1970-tallet har det vært en økning i kvinneandelen i mannsdominerte utdanninger, samtidig har ikke mannsandelen i kvinnedominerte utdanninger økt tilsvarende (samfunnsforskning.brage.unit.no).
Lederstillinger og styrerepresentasjon
Det er flest menn i lederstillinger. Det er 59,4 prosent menn blant ledere, mot 40,6 prosent kvinner. De siste ti årene har andelen kvinner i lederstillinger økt noe.
1. januar 2024 ble det innført kjønnsbalansekrav (minst 40 prosent av hvert kjønn) for aksjeselskaper med minst tre styremedlemmer og mer enn 100 millioner i samlede drifts- og finansinntekter. Disse ble utvidet 1. juli 2025 til å også omfatte foretak med minst 50 ansatte, uavhengig av inntektsgrensen.
Det er nå kjønnsbalanse i de fleste kvoterte styrer etter to år med nye kvoteringsregler.
Hvis du ønsker å vite mer om hvordan det står til med kjønnslikestilling der du bor, publiserer SSB indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene.
