Befolkningsframskrivinger, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 2009-2060

Innvandringen har endret seg mye over tid, og har økt spesielt sterkt de siste årene. Statistisk sentralbyrå (SSB) understreker at det er stor usikkerhet om nivået på innvandringen framover. Utviklingen på arbeidsmarkedet har gjort denne usikkerheten enda større. Dette gjør at framskrivningen av antall innvandrere og deres sammensetning er svært usikker, både på kort og lang sikt.

Stor arbeidsinnvandring

Nettoinnvandringen til Norge, det vil si innvandringsoverskuddet, økte fra 13 000 i 2004 til 43 000 i 2008. Dette har blant annet sammenheng med utvidelsen av EU i 2004 og 2007, som førte til at borgere av tolv nye land fikk nesten ubegrenset adgang til å bo og arbeide i Norge gjennom EØS-avtalen. Nettoinnvandringen fra EØS-området økte fra rundt 3 300 i 2003 til 26 900 i 2008. De siste årene har spesielt mange polakker flyttet til Norge, men fra EØS-området kommer det også mange fra Litauen, Tyskland og Sverige. Det er særlig arbeidsinnvandringen som har økt, fra 2 400 i 2003 til 21 400 i 2007.

I den forrige framskrivningen (publisert i mai 2008) ble den store usikkerheten knyttet til nettoinnvandringen understreket. Det ble antatt at den ville kunne stige noen få år framover og etter hvert synke, blant annet på grunn av minkende betydning av norske inntekter fra olje- og gassektoren. Det har siden vist seg at finanskrisen, som ble utløst i september 2008, og den økende arbeidsledigheten i Norge på slutten av året - særlig i bygge- og anleggssektoren - ganske raskt påvirket innvandringen gjennom året. Nettoinnvandringen vokste betydelig langsommere gjennom året 2008 enn i 2007, og denne trenden har fortsatt i 2009. Dette var særlig tilfelle i 4. kvartal 2008, se figuren nedenfor. Både innvandringen i alt og nettoinnvandringen stagnerte i 3. kvartal 2008. I 1. kvartal 2009 sank innvandringen med 2 prosent i forhold til 1. kvartal 2008. Utvandringen derimot økte med 21 prosent i denne perioden.

På grunn av den økende arbeidsledigheten nådde nettoinnvandringen fra EØS-området trolig en topp i 2008, og vil framover avta raskt. Det antas at arbeidsledigheten etter noen år vil synke igjen, slik at nettoinnvandringen vil avta langsommere. Etter hvert vil inntektsnivået i Norge ikke lenger bli like gunstig i forhold til andre land, blant annet på grunn av lavere utvinning av olje og gass. Vi antar at dette vil kunne føre til ytterligere synkende nettoinnvandring, spesielt fra land med tilnærmet fri adgang til det norske arbeidsmarkedet, slik som land i EØS-området.

Det er også grunn til å tro at innvandringen fra Afrika, Asia og Latin-Amerika til en viss grad vil påvirkes av konjunkturene. Norge er attraktivt av mange grunner, men høyere arbeidsledighet de nærmeste årene og etter hvert redusert relativ inntekt kan komme til å påvirke innvandringen også herfra.

Resultater

Framskrivningen viser at innvandrerbefolkningen med bakgrunn fra EØS/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand, vil kunne fordobles fra dagens 189 000 personer til rundt 392 000 i 2022. I 2060 kan denne gruppen utgjøre mellom 410 000 og 890 000 personer.

I dag er det om lag 320 000 personer som har bakgrunn fra Øst-Europa ellers, Afrika, Asia og Latin-Amerika. I 2022 vil denne gruppen være 2/3 større, ifølge mellomalternativet (550 000). I 2060 kan personer med bakgrunn fra disse områdene utgjøre mellom 0,7 og 1,7 millioner.

I dag er det 86 000 personer som er født i Norge med innvandrerforeldre. Disse utgjør 17 prosent av den totale befolkningen av innvandrere og personer født i Norge med innvandrerforeldre. I 2060 vil denne andelen utgjøre om lag 24 prosent eller mellom 270 000 og 660 000 personer. Antall innvandrere i Norge er selvsagt mest avhengig av hvor mange nye innvandrere det kommer til landet hvert år, men påvirkes også av hvor mange som flytter ut av landet igjen, og etter hvert hvor mange som dør.

Ulike fødselsrater

Det er en klar tendens til at innvandrere har noe høyere fruktbarhet enn andre i Norge de første årene etter innvandringen, på grunn av familiegjenforening og familieetablering. I de første årene av et ekteskap er det gjennomsnittlige fødselstallet som regel høyt. Fødselsratene til innvandrere generelt er derfor avhengig av hvor mange personer som nylig har kommet til landet, hvor mange som har bodd her lenge, og fra hvilke land de kommer.

Kvinner fra Øst-Europa ellers, Afrika, Asia og Latin-Amerika som var 17 år eller eldre da de kom til Norge, skiller seg ut med betydelig høyere fruktbarhet enn andre, men med en klart nedadgående trend - fra nesten 4 barn per kvinne i 1995 til 2,9 barn i 2008. Dette skyldes både forhold i hjemlandet og i Norge. Vi antar at det mest realistiske er at denne trenden vil fortsette, men på grunn av usikkerheten har vi i høyalternativet valgt å fortsette nivået i 2008, selv om andelen nyankomne vil bli betydelig lavere etter hvert som antallet innvandrere øker.

Ikke-europeiske kvinner som var yngre enn 17 år da de flyttet til Norge første gang, har de siste årene hatt et samlet fruktbarhetstall (SFT) svært nær gjennomsnittsnivået i Norge. For disse har vi derfor antatt at SFT vil følge nivået for hele befolkningen i de tre alternativene, som vist i Høy befolkningsvekst framover.

Kvinner fra EØS-området som var yngre enn 17 år da de flyttet til Norge første gang, har de siste årene hatt et SFT litt over gjennomsnittsnivået i Norge. Vi har antatt at denne forskjellen vil fortsette framover.

For levealderen har vi forutsatt det samme for innvandrerbefolkningen som for hele befolkningen, da forskjellene er små.

Mer detaljerte tall kan finnes i Statistikkbanken . Bakgrunnsmateriale er presentert i Økonomiske analyser nr. 4, 2009. De neste framskrivningene er planlagt offentliggjort i juni 2010.

Tabeller:

• Tabell 1 Innvandrere og deres norskfødte barn, etter landbakgrunn. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2060 ifølge mellomalternativet. Totalt antall innvandrere og deres norskfødte barn framskrevet etter tre alternativer. 1 000