210524_not-searchable
/befolkning/statistikker/likekom/aar
210524
Flere kvinnelige ledere
statistikk
2015-03-02T10:00:00.000Z
Befolkning
no
likekom, Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene, kjønnslikestilling, likestilling, likestillingsindeks, kvinner og menn, indikatorer (for eksempel barnehagedekning, fedre med fedrekvote, kvinner i arbeidsstyrken), kommunerangeringLikestilling, Befolkning
false
Likestilling i Norge og i kommunene. Forskjeller mellom kvinner og menn i arbeidsliv, utdanning og inntekt. Flere kvinnelige ledere og flere fedre tar ut fedrekvoten i 2013.

Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene2013

Innhold

Publisert:

Oppdatert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere kvinnelige ledere

I alle fylker, med unntak av Aust-Agder, har andelen kvinnelige ledere økt siden 2012, viser Statistisk sentralbyrås indikatorer for kjønnslikestilling 2013. Siden 2008 har andelen kvinnelige ledere økt i tre av fire kommuner.

Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, hele landet
20122013
Andel barn 1-5 år i barnehage (prosent)90,190,0
Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter (prosent)38,238,2
Andel menn med høyere utdanning (prosent)26,026,2
Andel kvinner med høyere utdanning (prosent)31,632,3
Andel menn (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent)82,982,7
Andel kvinner (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent)76,877,1
Gjennomsnittlig bruttoinntekt, menn (kr)470 500487 800
Gjennomsnittlig bruttoinntekt, kvinner (kr)313 100326 400
Andel sysselsatte menn (20-66 år) som jobber deltid (prosent)13,713,9
Andel sysselsatte kvinner (20-66 år) som jobber deltid (prosent)34,534,7
Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden68,168,5
Grad av kjønnsbalansert næringsstuktur (skår)0,600,60
Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i offenlig sektor (prosent)70,770,5
Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i privat sektor (prosent)36,536,5
Kvinneandel blant ledere (20-66 år) (prosent)35,235,7
Grad av kjønnsbalanse i utdanningsprogram på videregående skole (skår)0,660,67

De mest likestilte kommunene finner vi på det sentrale Østlandet, i Nord-Norge og i Sør-Trøndelag. De store byene skårer også høyt på mange av likestillingsindikatorene. Så lenge Statistisk sentralbyrå har målt regional likestilling har dette mønsteret vært fremtredende.

Sørlandet, Vestlandet og Sør-Østlandet har generelt hatt lave skårer på indikatorene. Forskjellene mellom menn og kvinner er større her enn i andre deler av landet. Imidlertid beveger også mange kommuner i disse landsdelene seg i retning av mer likestilling.

Mest likestilt på ledernivå i nord

Kjønnsfordeling blant ledere er, sammen med andelen fedre med lang foreldrepermisjon, den indikatoren som viser størst endring i retning av mer likestilling de siste årene. Skåren på denne indikatoren har gått jevnt oppover siden 2008 i samtlige av landets fylker, og i tre fjerdedeler av kommunene.

Blant fylkene er det Oslo og Finnmark som har høyest skår når det kommer til kjønnsfordelingen blant ledere, mens Aust-Agder og Vestfold skårer lavest. Blant kommunene er det også i de nordligste fylkene at lederposisjoner er likest fordelt. 11 av de 20 kommunene som skårer høyest på denne indikatoren ligger i Nordland, Troms eller Finnmark, mens halvparten av de 20 som skårer lavest ligger i Møre og Romsdal, Rogaland, Vest- eller Aust-Agder.

Selv om det i de fleste kommuner stadig blir jevnere fordeling av ledere, er det fortsatt store forskjeller mellom kommunene. I de mest likestilte kommunene er andelen menn og kvinner i lederposisjoner lik (50/50). I de kommunene som skårer lavest på denne indikatoren er 80 prosent av lederne menn, men i noen kommuner er også andelen kvinnelige ledere opp mot 60 prosent. Disse får også en lavere skår enn de mest likestilte kommunene.1

Lite endring i inntektsforskjellene

I snitt er norske kvinners bruttoinntekt 67 prosent av menns, og dette har endret seg svært lite siden 2008. Inntektsgapet gjenspeiler blant annet forskjellen i deltidsarbeid mellom menn og kvinner, som også har endret seg lite de siste årene.

Det er imidlertid store regionale variasjoner i fordeling av inntekt mellom kvinner og menn. Jevnest inntektsfordeling har Finnmark. Seks av de ti kommunene med minst kjønnsforskjell i inntekt ligger i Finnmark, og 12 av 20 ligger i de tre nordligste fylkene. Et balansert inntektsnivå i disse kommunene skyldes at menn generelt har lavere inntekt enn landsgjennomsnittet, mens kvinnene har høyere. Dette henger sannsynligvis sammen med jevnere fordeling av deltidsarbeid og ansatte i offentlig sektor i denne landsdelen, og antakelig også den jevnere fordelingen av lederstillinger som vi beskrev ovenfor.

Skjevest inntektsfordeling har Sør- og Vestlandet. Av de 40 kommunene med størst inntektsforskjeller ligger samtlige, med unntak av to, i Møre og Romsdal, Hordaland, Rogaland, Vest- eller Aust-Agder. Unntakene er Asker kommune i Akershus og Selje kommune i Sogn og Fjordane.

Mange menn i deltid i Finnmark – få kvinner i deltid i Akershus

Inntektsforskjellene er, blant annet, et resultat av forskjeller mellom menn og kvinner i fordeling av deltidsarbeid. Indikatoren for deltidsarbeid er den som i alle kommuner og fylker viser størst forskjell på menn og kvinner.

Av fylkene er det Oslo, Finnmark, Troms og Akershus som skårer høyest på indikatoren for deltid. Her er deltidsandelen generelt lav blant kvinner. Lavest er den i Oppegård og Vadsø, hvor andelen kvinner som jobber deltid er 23 prosent - 12 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. I Finnmark skårer imidlertid mange kommuner høyt på deltid fordi en større andel menn jobber deltid her enn i andre deler av landet. Av de 25 kommunene med høyest deltidsandel blant menn ligger 5 i Finnmark, og 10 i enten Finnmark, Troms eller Nordland.

Sogn og Fjordane fremdeles fedrekvotevinner

Som i tidligere år skiller Sogn og Fjordane seg ut ved at mange kommuner har en høy andel fedre som tar ut fedrekvote eller mer av foreldrepengeperioden. Andelen fedre som tar permisjon er også høy i Sør -Trøndelag og Akershus, men i Akershus har andelen gått ned siden 2012. I motsatt ende finner vi de laveste andelene i kommuner i Finnmark, Troms og Nordland. 11 av de 15 kommunene med lavest fedrekvoteskår ligger i disse tre fylkene.

Største byene mest likestilt

Alle de seks største byene - Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø - er blant de mest likestilte kommunene. Oslo og Tromsø skårer høyt på fordeling av ledere, og byene skiller seg også ut ved at færre kvinner jobber deltid og flere jobber i kjønnsbalanserte næringer. Utdanningsnivået er også likere i de største byene. Kristiansand og Stavanger har lavere skår enn de andre byene på mange av indikatorene. Dette samsvarer med de lave skårene på likestillingsindikatorene generelt på Sør- og Vestlandet.

 

1 Avsnittet er rettet.

KjønnslikestillingÅpne og lesLukk

Tidligere ble likestilling hovedsakelig definert som likestilling mellom kvinner og menn. I dag snakker vi også om likestilling mellom personer med ulik etnisk bakgrunn, med ulik funksjonsevne eller ulik seksuell orientering.

Likestilling mellom kvinner og menn kalles kjønnslikestilling. Det er dette de tolv indikatorene sier noe om. Vi bruker her begrepet likestilling i betydningen kjønnslikestilling.