Laveste bygningsvekst på 20 år

Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker.

Endringer i bygningsmassen skyldes nybygg, riving og endret bygningsbruk. 12 813 bygninger fikk endret bygningstype i 2017. 47 991 av bygninger som var registrert per 1. januar 2018, fantes ikke per 1. januar 2017. Omvendt var det 24 048 bygninger som var registrert per 1. januar 2017, som ikke lenger eksisterte per 1. januar 2018.

Bare landbruksbygg som det blir færre av

Landbruksbygninger er den eneste større gruppen av bygninger som har hatt netto nedgang på landsbasis det siste året. Netto nedgang har vært på 2 700 til 499 100 bygninger.

Små boligbygg, fritidsbygg og garasjer står for den aller største andelen av netto vekst i bygningsmassen, med til sammen 24 300 bygninger. I alt var det registrert 3,4 millioner slike bygninger 1. januar 2018.

Hvordan tolke kart med statistikk over bygninger?

Bygningsmassen telles også på kartet innenfor ruter. Rutenettstatistikken viser bygningsmassens geografiske spredning og sier noe om hvor store deler av Norge som er bygningspåvirket, eller hvor bygningstettheten er størst.

Rutenettstatistikken for bygninger bør sees i sammenheng med annen statistikk, som for eksempel antall boliger eller bosatte. Dette vil gi et bedre uttrykk for menneskelig aktivitet og utnyttingsgrad i et område. Statistikk på rutenett kan lastes ned Geodatasiden, eller vises i SSBs egen kartportal.