Varehandelsindeksen

Navn: Varehandelsindeksen
Emne: Varehandel og tjenesteyting

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Kun på nasjonalt nivå

Månedlig. Publiseres normalt 26-30 dager etter månedens utløp

Statistikken rapporteres til Eurostat samtidig med publisering i Norge.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med varehandelsindeksen er å beskrive verdi- og volumutvikling i varehandelen. Varehandel består av næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner, 46 agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner og 47 detaljhandel, unntatt med motorvogner. Engroshandel omfatter bedrifter som driver salg av nye og/eller brukte varer til andre bedrifter, mens detaljhandel omfatter bedrifter som driver salg av nye og/eller brukte varer til private husholdninger. Detaljhandel kan foregå enten fra fast utsalgssted, mobilt utsalgssted, torgplass eller per internett/postordre. Eksempler på detaljhandel kan være: salg av mat, drikke, klær, sko, elektriske husholdningsapparater, møbler, byggevarer med mer. Varehandelsindeksen er den viktigste komponenten i beregningen av konsum i husholdningene.

Statistikken er publisert siden 1936 og het frem til april 2021 Detaljomsetningsindeksen. Fra april 2021 ble indeksen utvidet til også å dekke næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner og 46 agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner og byttet dermed navn til Varehandelsindeksen.

Fra og med november 1999 er utvalget gradvis supplert med bedrifter (avdelinger) som innhentes direkte fra kjedekontorene, der disse rapporterer felles for alle sine bedrifter. Dette har også medført sikrere oppdatering av avgangs- og tilgangsbedrifter for bedrifter som tilhører disse kjedene.

Statistikken benyttes i stor grad av det offentlige (departementene, Norges Bank m.fl.) og finans- og analysemiljøene. Bransjeorganisasjoner og ulike aktører innen varehandelen er også aktive brukere. Internt i Statistisk Sentralbyrå (SSB) er Nasjonalregnskapet en sentral bruker. Primærmaterialet brukes også på annen måte innen analyse og forskning i SSB.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette likebehandlingsprinsippet er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Varekonsumindeksen som har som mål å tallfeste husholdningene sitt vareforbruk, blir publisert samtidig med varehandelsindeksen. Varekonsumindeksen er en volumindeks som dekker enkelte områder som ikke dekkes i varehandelsindeksen, blant annet elektrisitet. Varehandelsindeksen viser volum- og verdiindekser for omsetning innen varehandelen fordelt på næringer. Ulikt innhold som dekkes samt ulik vinkling, med indikatorer for næringenes omsetning i varehandelsindeksen vs. husholdningenes vareforbruk i varekonsumindeksen, kan føre til ulik utvikling mellom de to indeksene.

For næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner og 47 detaljhandel, unntatt med motorvogner brukes konsumprisindeksen til å beregne volumindekser, mens for 46 agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner brukes prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands .

Endringer i omsetningsutvikling sammenlignes i ettertid med den terminvise (to-månedlig) omsetningsstatistikken for varehandel som bygger på data fra Skattedirektoratet oppgaveregister (momsregister).

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Varehandel og næringslivstjenester, delområde Varehandel.

Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS)

Populasjonen er alle bedrifter innen næringshovedområde G, som består av næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner, 46 agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner (ekskludert 46.1 agenturhandel) og 47 detaljhandel, unntatt med motorvogner (SN 2007: G)

Data innhentes ved hjelp av elektronisk rapportering via Altinn. I tillegg benyttes Skattedirektoratets oppgaveregister (momsregister) og opplysninger fra SSBs eget Bedrifts- og foretaksregister.

Panel med om lag 3 000 bedrifter. Bedriftene stratifiseres etter sysselsettingsgrupper. Ved trekking av nytt utvalg (rullering) benyttes den terminvise omsetningsstatistikken som trekkegrunnlag. Det rulleres en gang i året med 2. termin i omsetningsstatistikken som grunnlag. Bedrifter som har vært med i utvalget i fire år skiftes ut dersom de ikke tilhører et fulltellingsstrata.

I tillegg innhentes ca. 15 100 butikker direkte fra ulike kjedekontorer. Totalt gir det et utvalg på ca. 18 100 bedrifter. Både utvalgsprosenten og dekningsgraden varierer mellom de ulike hovednæringsgruppene.

Data innhentes ved hjelp av elektronisk rapportering via Altinn. Brev med melding om rapportering for måned m sendes ut en av de siste dagene i denne måneden. Frist for innsending den 12. i måned m+1.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Det er lagt inn matematiske og logiske kontroller i dataregistreringsrutinen. Omsetningen sammenlignes med tall fra terminvis omsetningsstatistikk for varehandel.

Næringsvise og stratumvise omsetningstall sammenlignes med tilsvarende tall for forrige måned og for samme måned ett år tilbake. Ved stor endring i et stratum eller næring kontrolleres enhetene med størst endring nærmere og kontaktes eventuelt over telefon. Enheter med urimelig forhold mellom omsetning med og uten merverdiavgift kontrolleres også.

For bedrifter i panelet brukes en rateestimator til å estimere tall. Som oppblåsningsgrunnlag for identiske bedrifter i et stratum benyttes forholdet mellom populasjonens og utvalgets omsetning innen dette stratum. Populasjonens omsetning hentes fra den terminvise omsetningsstatistikken.

Bedriftene deles inn i identiske bedrifter og tilgangsbedrifter. Disse begrepene er definert i Notater 93/17 Detaljomsetningsindeksen.

Tilgangsbedriftene er bedrifter som er registrert i Bedrifts- og foretaksregisteret etter siste rullering. Vi har ikke informasjon om omsetningen til disse bedriftene og den må derfor beregnes. For beregning av omsetning til tilgangsbedriftene benyttes informasjon om bedrifter som var nye i tilsvarende periode året før. Det beregnes en gjennomsnittlig omsetning per bedrift for de som var nye samme periode året før. Med bakgrunn i dette aggregeres omsetning for alle nye bedrifter for den aktuelle perioden. Tilgangsberegningene skjer ned på stratum- og næringsnivå.

Volumindeksene på firesiffer næringsnivå beregnes ved å deflatere verdiindeksene direkte ved bruk av konsumprisindeksen for næring 45 og 47, og prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands for næring 46. På to- og tresiffer næringsnivå beregnes volumindeksene som en veid sum av volumindeksene på firesiffer nivå med verdiandeler i referanseåret som vekter.

Volumindeksene sesongjusteres ved bruk av X12ARIMA. Sesongjusteringen er direkte med løpende korrigeringsfaktor og en multiplikativ modell. Det prekorrigeres for effekten av ukedager, faste helligdager som 1. og 17. mai, påske, pinse, Kristi himmelfartsdag og 1. nyttårsdag ved bruk av en egen rutine utviklet i SSB. 24. - 26. desember behandles som sesongvariasjoner.

Se avsnittet "Om sesongjustering" på slutten av "Om statistikken".

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Varehandelsindeksen er publisert siden 1936 men endret i april 2021 navn fra Detaljomsetningsindeksen, da indeksen ble utvidet til å inkludere næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner og 46 agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner, i tillegg til 47 detaljhandel, unntatt med motorvogner.

Fra og med januar 2009 er indeksen beregnet etter ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007). Etter SN 2007 er indeksen tilbakeregnet til 2000 for de fleste næringshovedgrupper og for totalindeksen.

Statistisk sentralbyrå la i januar 2003 om metoden for beregning av prisindeksen som brukes for å deflatere detaljhandelsnæringen. Den gangen bruktes denne prisindeksen kun til å deflatere detaljhandelsnæringen, men fra 2021 brukes denne også til å deflatere næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner. Den nye metoden bygger på prisutviklingen for varegrupper fra konsumprisindeksen og varesammensetningen i de ulike næringer. Varesammensetningen hentes fra en egen produktfordelingsundersøkelse. Den nåværende metoden for beregning av denne prisindeksen er basert på de samme prinsipper som ligger til grunn for beregning av deflatoren for detaljhandelskomponenten i varekonsumindeksen. Volumtall ved bruk av nåværende deflator er beregnet tilbake til august 1999.

Volumindeksene på firesiffer næringsnivå beregnes ved å deflatere verdiindeksene direkte ved bruk konsumprisindeksen for næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner og næring 47 detaljhandel, unntatt med motorvogner, og prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands for næring 46 agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner. Fra og med januar 2002 beregnes volumindeksene på to- og tresiffer næringsnivå som en veid sum av volumindeksene på firesiffer nivå med verdiandeler i referanseåret som vekter. Tidligere ble volumindeksene på tosiffer og tresiffer næringsnivå beregnet ved å deflatere verdiindeksene direkte.

Etter krav fra Eurostat ble indeksen ved publisering av tall for januar 2024 omregnet til å ha 2021=100 som referanseår. Før denne omregningen var 2015=100 referanseår for varehandelsindeksen.

Målefeil (oppgavegiver gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. Vi deler inn i tre hovedtyper målefeil:

Gal enhet: Oppgavegiver kan oppgi omsetning for kun deler av bedriften sin aktivitet eller for hele foretaket istedenfor bedriften.

Aggregerte tall: Oppgavegiver kan oppgi tall for to måneder istedenfor en.

Feil måleenhet: Oppgavegiver kan oppgi tall i hele kroner istedenfor i 1 000 kr.

Bedrifter som ikke svarer purres og ilegges til slutt tvangsmulkt. Bedrifter som ikke svarer behandles på samme måte som bedrifter som ikke er med i utvalget. Det vil si at de tildeles samme prosentvise endring i omsetning som gjennomsnittsendringen for stratum bedriftene tilhører. Svarprosenten er om lag 97 prosent ved publisering.

Resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av bedrifter, og det er derfor knyttet en viss usikkerhet til dem. Utvalget av bedrifter som brukes til å beregne indeksen oppdateres en gang i året. Feil i utvalget kan også forekomme som et resultat av feil i de opplysningene som utvalget blir stratifisert etter.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner (eller reviderte tidligere observasjoner) inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Tilsvarende revisjon i trend er også normalt, særlig på slutten av tidsserien. Omfanget av revisjon i trend og sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk). For mer informasjon om revisjon av sesongjusterte tall, se statistikkens Om sesongjustering.

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

På grunn av handlemønsteret vil varehandelsindeksen variere fra måned til måned. I desember for eksempel er det høyt salg sammenlignet med de andre månedene i året. Dette sammen med påvirkningene av hvordan påskehelligdagene faller i mars og april samt effekten fra andre bevegelige helligdager vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned til den neste. For å justere for disse forhold sesongjusteres tallene, slik at man kan analysere den underliggende utviklingen av varehandelsomsetningen.

Serier som sesongjusteres

Både verdi- og volumindekser i varehandelsindeksen sesongjusteres og publiseres ned på 3-siffer næringsnivå. Til sammen utgjør dette 48 sesongjusterte serier. Disse seriene omfatter næringer fra hele næringshovedområde G Varehandel og reparasjon av motorvogner, inkludert næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner, næring 46 agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner og næring 47 detaljhandel, unntatt med motorvogner.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

• Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av rådata. Med detaljert prekorrigering menes bruk av spesialtilpassede modeller for å prekorrigere rådata, som ikke finnes som standardopsjoner i sesongjusteringsverktøyet.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

• Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre. (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

• Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Kommentar:

Alle tidsserier justeres for skuddår med en egen variabel.

For 3- og 4-siffer næring 47 er virkedagskorrigeringen modifisert slik at kun 1. januar, 1. mai og 17. mai regnes som ekstra søndager. Til gjengjeld prekorrigeres det med en egen variabel som fanger opp alle helligdagene knyttet til påske, samt en egen variabel knyttet til pinsen. Metoden benytter en standard 6-parameter modell for hver av de 6 handledagene mandag til lørdag (TD).

For næring 47 samlet, er korrigeringen til den direkte sesongjustering endret, slik at også skjærtorsdag, langfredag, andre påskedag, Kristi himmelfart, andre pinsedag, første og andre juledag regnes som ekstra søndager. For næring 45 og 46, inkludert underliggende 3-siffer næringer, blir også påskeaften, julaften og nyttårsaften også regnet som ekstra søndager, grunnet marginal aktivitet.

For næring 47 samlet, benyttes en 3-parameter modell for handledag-korrigering, der handledager med lignende handleintensitet er slått sammen: mandag og tirsdag i en gruppe, onsdag – fredag i en annen gruppe og lørdag i en siste gruppe.

For de andre 2- og 3-siffer 45 næringene (både volum og verdi) benyttes en 1-parameter modell for handledag-korrigering, der alle handledagene mandag – lørdag antas å ha samme handleintensitet (der antall søndager er kontrast kategorien). Denne 1-parameter modellen for handledag-korrigering benyttes også for volumserien for 46.7.

Verdiserien for 46.7 benytter imidlertid en egen 2-parameter modell for handledag-korrigering, der handledagene mandag – fredag er en gruppe, mens lørdag antas å ha en egen effekt.

For volumserien til næring 45.2 benyttes en standard 1-parameter modell for arbeidsdag-korrigering (WD) der mandag – fredag antas å samme handleintensitet (der antall helgedager er kontrast kategorien).

For verdiserien til næring 45.2 benyttes imidlertid en 3-parameter modell for arbeidsdag-korrigering, der arbeidsdager (mandag – fredag) med lignende handleintensitet er slått sammen: tirdag – torsdag i en gruppe, mens mandag og fredag er egne grupper. Samme 3-parameter modell for arbeidsdag-korrigering benyttes for næring 46, 46.3, 46.9.

For næring 46.2, 46.4, 46.5, 46.6 benyttes en standard 1-parameter modell for arbeidsdag-korrigering (WD) der mandag – fredag antas å samme handleintensitet (der antall helgedager er kontrast kategorien).

Justering for bevegelige helligdager

• For 3- og 4-siffer næring 47 justeres det ved hjelp av estimering av varigheten for effekten av de bevegelige helligdagene, spesielt tilpasset norske forhold. Det benyttes en egen variabel som fanger opp alle helligdagene knyttet til påske dvs. hvorvidt perioden fra og med skjærtorsdag til og med 2. påskedag helt eller delvis havner i mars eller april. I tillegg benyttes en egen variabel for en prepåskeperiode på 7 dager i forkant av skjærtorsdag, grunnet økt handle intensitet. I tillegg anvendes en egen variabel knyttet til pinsen (2. pinsedag). Se notat: Ny metode for påskekorrigering for norske data, Notater 2007/43, Statistisk sentralbyrå.
  
• For 2-siffer næring 47 benyttes en egen variabel som fanger opp plassering av påskeaften i mars eller april. Helligdagene i påsken regnes som ekstra søndager, tilsvarende for pinse. For å fange opp økt handleintensitet i forkant av påsken, benyttes en variabel for en prepåskeperiode på 6 dager i forkant av skjærtorsdag.
  
• For næring 45 og 46, inkludert underliggende 3-siffer næringer benyttes ikke egne prekorrigeringsvariable for påske eller pinse, siden de bevegelige helligdagene regnes som ekstra søndager.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

• Det benyttes en kalender basert på norske høytids- og helligdager.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

• Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Kommentar:

Det søkes automatisk kun etter punkt-ekstremverdier og ikke nivåskift for å unngå potensielt uventede hopp i trenden.

En fast kritisk grense benyttes for at automatisk identifisering og inkludering av ekstremverdier. T-verdien 4 er satt som grense uavhengig av lengden på perioden det søkes etter ekstremverdier. Dette er anbefalt praksis i SSB.

For næring 45 og 45.1 er det flere ekstremverdier sannsynligvis mest knyttet til avgiftsendringer for biler. Desember 2020, 2021 og 2022 har spesielt høyt salg, og defineres som punkt-ekstremverdier, da vi antar at det ikke er ett nytt varig endret sesongmønsteret; også november 2022 og januar 2023 defineres som punkt-ekstremverdier, slik at de spesielle observasjonene ikke skal påvirke beregning av sesongkomponentene.

Håndtering av koronakrisen i 2020-2022

I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det er implementert ved en konsekvent bruk av en sekvens med nivåskift i perioden med nasjonale tiltak fra mars 2020 til og med mars 2022.

Unntaket er de korte tidsseriene for næring 45 og 45.1 der håndtering av koronakrisen er gjort på en måte som krever færre parametere å estimere. For perioden mars 2020 til og med mars 2022 er det derfor automatisk søk etter ulike typer ekstremverdier med en lav kritisk grense (t-verdi>2) for identifisering. De ulike typene er punkt-ekstremverdier (AO), nivåskift(LS) og forbigående ekstremverdier (TC), med engelsk forkortelse i parentes. For næring 45.1 ble da følgende ekstremverdier identifisert og hardkodet (type og periode): TC2020M03, LS2020M07, TC2021M04 og AO2021M05. For næring 45 samlet ble også AO2020M8 indentifisert.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

• Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Kommentar:

Prosedyren i verktøyet X-12ARIMA kalt «pickmdl», som velger første og enkleste OK ARIMA-struktur fra en liste på 5 modeller, benyttes om tilfredsstillende resultat. Hvis ikke benyttes den alternative prosedyren i verktøyet X-12ARIMA kalt «automdl», som velger beste ARIMA-struktur blant svært mange kandidater. Strategien prioriterer modellstabilitet og lite revisjon høyere, særlig knyttet til årlige gjennomganger, enn nåværende default-prosedyre i sesongjusteringsverktøyet i X-12ARIMA eller JDemetra+. (Prosedyren «pickmdl» var tidligere default-prosedyre i verktøyet X-12ARIMA.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

• Automatisk valg av dekomponeringsrutine.

Valg av sesongjusteringsverktøy

• Andre

Kommentar:

R-pakkene RJDemetra og pickmdl, dvs. funksjonene x13 og x13_spec i RJDemetra (https://cran.r-project.org/web/packages/RJDemetra/index.html) og funksjonene x13_pickmdl, x13_automdl og x13_both i pickmdl (https://github.com/statisticsnorway/pickmdl).

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

• Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

• Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

• Blandet indirekte metode anvendes, der sesongjustering av komponenter evt. skjer ved bruk av ulik tilnærming og programvare.

Kommentar:

Indirekte metode anvendes for næringshovedområde G basert på direkte sesongjustering av 2-siffer næring 45, 46 og 47. Direkte sesongjustering av 3- og 4-siffer næring 47, samt 2- og 3-siffer næring 45 og 46.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

• Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Kommentar:

Dette gjelder alle tidsseriene bortsett fra for næring 47 samlet. For næring 47 samlet vurderes tidsserien fom. januar 2012 for å finne beste ARIMA- og prekorrigeringsmodell og estimere den. Dette gjøres for at tidsserien ikke skal være for lang og alternativt kunne gi suboptimale valg og estimater mot slutten. Det er i tråd med beste praksis i ESS retningslinjene for sesongjustering.

Ved publisering av indekser for november 2023 endret vi modellen fra å vurdere tidsserien fom. januar 2008 til å vurdere tidsserien fom. januar 2012 for næring 47 samlet.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

• Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Kommentar:

Rådata for varehandelsindeksen revideres ikke.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

• Varehandelsindeksen benytter delvis løpende korrigering, der modellene kun identifiseres årlig, mens sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige. Ekstremverdier siste året re-identifiseres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Kommentar:

For varehandelsindeksen estimeres faktorer årlig.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

• Perioden for revisjon av sesongjusterte tall begrenses til 4 år før eldste reviderte råtall (eller nye tall), mens tidligere sesongjusterte tall fryses.

Evaluering av sesongjusterte tall

• Evaluering av kvalitet på sesongjusteringsrutiner baseres kun på grafiske fremstilling og enkelte statistiske størrelser (nivå, vekstrater, avvik…).

Kommentar:

Modell der det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer vil benyttes i fremtiden.

Kvalitetsindikatorer

• For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Sesongjustering av korte tidsserie

• Korte serier som justeres med sesongjusteringsverktøyet behandles på en spesiell måte.

Kommentar:

2- og 3-siffer næring 45 og 46 starter i 2015, og med ca. to unntaksår grunnet Korona, er foreløpig tidsseriene litt korte. Bl.a. det har ført til alternativ koronahåndtering for næring 45 og 45.1, og full 6-parameter modell for handledagsvariable er ikke vurdert for disse næringene.

Behandling av vanskelig tidsserier

• Problematiske serier behandles på en spesiell måte. Øvrige serier behandles i følge vanlige rutiner.

Kommentar:

Se punktet over.

Tilgjengelighet

• Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.
• Alle metadata relatert til hver enkelte serie er tilgjengelige.

Formidling

• I tillegg til rådata formidles følgende serier: sesongjustert og kalenderjustert (virkedagsjusterte).

• Notat 2009/27 Dokumentasjon av sesongjustering i SSB
• ESS-Guidelines on seasonal adjustment
• US census: X-12-ARIMA-manual
• Nye US Census-baserte metoder for ukedageffekter for norske data
• Notat 2007/43 Ny metode for påskekorrigering for norske data
• Notat 2001/54 Sesongjustering av tidsserier, Spektralanalyse og filtrering
• Notat 2001/02 Innføring i tidsserier, Sesongjustering og X-12-ARIMA