Tettsteders befolkning og areal

Oppdatert: 1. oktober 2024

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel som bor i tettsteder
Andel som bor i tettsteder
2024
83,24
%
 
Folkemengde og areal i tettsteder 1. januar.
Folkemengde og areal i tettsteder 1. januar.
20242023 -2024
FolkemengdeEndringEndring i prosent
Antall bosatte i tettsteder4 619 96965 4071,4
Antall bosatte i spredtbygde strøk924 262-4 304-0,5
Areal av tettsteder (km²)2 279,9412,950,57
Antall bosatte per km² i tettsteder2 026170,9
Andel bosatte i tettsteder, prosent83,240,260,3
Bosatte i de fem største tettstedene
Oslo1 098 06115 4861,4
Bergen272 1252 5771,0
Stavanger/Sandnes239 0554 2981,8
Trondheim198 7771 8290,9
Drammen124 5401 5851,3
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Folkemengde og areal i tettsteder over 50 000 innbyggere, etter kommune
    Folkemengde og areal i tettsteder over 50 000 innbyggere, etter kommune
    BosatteAreal av tettsted (km²)
    AntallAndel (%)MengdeAndel (%)
    Oslo i alt1 098 061276,30
    Oslo kommune714 32265,1129,7747,0
    Bærum kommune129 57211,848,0317,4
    Asker kommune72 3686,637,4513,6
    Lillestrøm kommune63 3535,821,967,9
    Lørenskog kommune47 8344,412,824,6
    Nordre Follo kommune41 7253,814,995,4
    Rælingen kommune15 1491,44,651,7
    Nittedal kommune11 1401,04,911,8
    Lier kommune2 5980,21,720,6
    Bergen
    Bergen kommune272 12591,34
    Stavanger/Sandnes i alt239 05580,03
    Stavanger kommune138 32457,941,5952,0
    Sandnes kommune66 96328,023,0428,8
    Sola kommune23 4929,811,8814,8
    Randaberg kommune10 2764,33,524,4
    Trondheim
    Tromdheim kommune198 77759,35
    Drammen i alt124 54052,96
    Drammen kommune95 77076,935,3866,8
    Lier kommune14 00911,28,7416,5
    Øvre Eiker kommune9 9758,06,5012,3
    Asker kommune4 2283,42,073,9
    Holmestrand kommune5580,40,280,5
    Fredrikstad/Sarpsborg i alt121 67960,57
    Fredrikstad kommune71 29658,635,8059,1
    Sarpsborg kommune50 38341,424,7840,9
    Porsgrunn/Skien i alt96 69554,20
    Skien kommune51 27353,026,7349,3
    Porsgrunn kommune34 90336,121,1138,9
    Bamle kommune10 51910,96,3611,7
    Kristiansand
    Kristiansand kommune67 37224,49
    Tønsberg i alt55 93926,54
    Tønsberg kommune37 62232,716,0960,6
    Færder kommune18 31767,310,4539,4
    Ålesund i alt55 68428,93
    Ålesund kommune46 55483,621,7575,2
    Sula kommune9 13016,47,1924,9
    Moss i alt50 21422,42
    Moss kommune43 52886,718,3882,0
    Vestby kommune6 68613,34,0418,0
    Standardtegn i tabeller
  • Andel bosatte i tettbygde og spredtbygde strøk

  • Folkemengde i tettbygde og spredtbygde strøk. Fylke
    Folkemengde i tettbygde og spredtbygde strøk. Fylke
    Tettbygd strøkSpredtbygd strøkUkjentI altAndel bosatte i tettbygde strøk
    Østfold271 46940 273410312 15287,0
    Akershus662 39965 686718728 80390,9
    Oslo714 6301 6311 449717 71099,6
    Innlandet227 801148 292211376 30460,5
    Buskerud223 37446 161284269 81982,8
    Vestfold221 81234 425195256 43286,5
    Telemark139 12437 834135177 09378,6
    Agder256 63562 982233319 85080,2
    Rogaland444 12254 705590499 41788,9
    Vestland529 886120 834579651 29981,4
    Møre og Romsdal201 24269 145237270 62474,4
    Trøndelag - Trööndelage367 367115 140449482 95676,1
    Nordland - Nordlánnda176 77266 075234243 08172,7
    Troms - Romsa - Tromssa124 39445 050166169 61073,3
    Finnmark - Finnmárku - Finmarkku58 94216 0298275 05378,5
    Standardtegn i tabeller
  • Nye og utgåtte tettsteder. 2024
    Nye og utgåtte tettsteder. 2024
    Tettstedsnr TettstedBosatteAreal (km²)Kommunenr KommuneKommentar
    0024 Ørmen2050,043107 FredrikstadNytt tettsted
    1531 Lesja2300,413432 LesjaTilbake på lista. Sist listeført i 2019
    1634 Starum3580,693442 Østre TotenNytt tettsted
    2016 Hillestad4000,793303 KongsbergTilbake på lista. Sist listeført i 2015
    2126 Stevning3500,253314 Øvre EikerNytt tettsted
    3613 Bygland2450,454220 ByglandTilbake på lista. Sist listeført i 2019
    5010 Bjorøyna5850,434626 ØygardenNytt tettsted
    5031 Førde3320,334612 SveioTilbake på lista. Sist listeført i 2022
    5142 Øystese2 2341,894622 KvamTilbake på lista. Sist listeført i 2018. Skilt ut fra Norheimsund
    5687 Flatraket3050,314649 StadNytt tettsted
    5734 Bergsida2490,194651 StrynTilbake på lista. Sist listeført i 2022
    6371 Liabø2060,335055 HeimTilbake på lista. Sist listeført i 2022
    7056 Mule2400,225037 Levanger - LevangkeTilbake på lista. Sist listeført i 2018
    7111 Sandvika2200,395042 LierneTilbake på lista. Sist listeført i 2022
    7682 Røkland6020,631840 SaltdalTilbake på lista. Sist listeført i 2012
    7743 Ramsund3050,605512 Dielddanuorri - TjeldsundTilbake på lista. Sist listeført i 2022
    7823 Sandnes3730,421866 HadselTilbake på lista. Sist listeført i 2012
    0524 Kjærnes3040,273021 ÅsUtgått tettsted. Slått sammen med Ski
    3006 Jønnevall2010,143807 SkienUtgått tettsted
    5185 Glesnes3290,444626 ØygardenUtgått tettsted
    5282 Uggdalseidet2960,404616 TysnesUtgått tettsted
    5723 Re3890,434650 GloppenUtgått tettsted
    6009 Hesthagen2460,101506 MoldeUtgått tettsted. Slått sammen med Molde
    6114 Geiranger2150,341525 StrandaUtgått tettsted
    7035 Hell1 9211,265035 StjørdalUtgått tettsted. Slått sammen med Stjørdalshalsen
    7141 Bergsmo2130,425045 GrongUtgått tettsted
    7211 Mosvik2980,485053 InderøyUtgått tettsted
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir tall for befolkning, areal og befolkningstetthet i tettsteder. Den dekker også antall innbyggere som bor tett og spredt i hver kommune og i hvert fylke.

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 16. mai 2022.

SSBs tettstedsdefinisjon

En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter, men for noen arealkrevende bygningstyper – som boligblokker, industribygg, kontor/forretningsbygg, skoler, sykehus osv. – kan avstanden økes til 200 meter. Tilgrensende bebygde og opparbeidede områder, som parker, idrettsanlegg og industriområder, skal være del av tettstedet. Husklynger med minst 5 næringsbygninger eller 5 boligbygninger tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen.

Tettsteder er geografiske områder som har en dynamisk avgrensing, og antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling.

Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.

Personer fordeles etter bostedsstrøk, dvs. om de bor i tettbygd eller spredtbygd strøk. Tettbygde strøk er de områdene som omfattes av tettsteder, og spredtbygde strøk er alle områder utenfor.

Standard for tettstedsinndeling

Standard klassifisering av tettstedene etter innbyggertall:

200 - 1 999 bosatte
2 000 - 19 999 bosatte
20 000 - 99 999 bosatte
100 000 eller flere bosatte

I publisering på Befolkning og areal i tettsteder og fra 1. januar 2008 på situasjonsfilen brukes klassifiseringen:

200-499 bosatte
500-999 bosatte
1 000-1 999 bosatte
2 000-19 999 bosatte,
20 000-99 999 bosatte
100 000 eller flere bosatte.

Regler for endring av tettstedsnummer og tettstedsnavn
Ved sammenslåing av 2 eller flere tettsteder får sammenslått tettsted alltid tettstedsnummeret til det største tettstedet. Ved sammenslåing av tettsteder under 10 000 innbyggere beholder man alltid kun tettstedsnavnet til største tettsted. Dersom et sammenslått tettsted får et innbyggertall på over 10 000 beholdes kun tettstedsnavnet til største tettsted dersom største tettsted har mer enn dobbel så stor befolkning som minste tettsted. Hvis største tettsted ikke har dobbelt så stor befolkning som minste tettsted gis det sammenslåtte tettstedet delt navn.

Reglene gjelder fra og med tettstedsavgrensningen 2013, og har ikke tilbakevirkende kraft.

Navn: Tettsteders befolkning og areal
Emne: Befolkning

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for befolkningsstatistikk

Statistikken gir i tillegg til tall for det enkelte tettsted også tall for antall bosatte i tettbygd og spredtbygd strøk fordelt på grunnkrets og kommune.

Årlig

Ingen.

Tettstedsnummer, tettstedsnavn, kode for tett/spredt, kode for tettstedsstørrelse og tettstedsareal blir lagret på individfilen over bosatte i Norge per 1. januar hvert år.

En fil med påført tett/spredt-kode for alle adresser ble tidligere overført til Kartverket for innlasting i GAB/Matrikkelen. Ved innføring av Matrikkelen tok man i Kartverket i bruk de digitale tettstedsgrensene (tettstedspolygonene) for å påføre tett-kode (tettstedsnummer og tettstedsnavn) på adressene i Matrikkelen. Kartverket tar en overlay mellom adressepunkt og tettstedsflatene.

Tettsted er en regional avgrensning som kan være med på å beskrive urbaniseringen i Norge. Skillet mellom bosettingsformene tettbygd og spredtbygd strøk brukes i mange analyser som en viktig variabel for å forklare variasjoner i bl.a. sosiale, miljømessige og demografiske forhold. Tettsted er en viss erstatning for et manglende statistisk bybegrep.

Begrepet tettsteder er brukt i SSB siden folketellingen i 1960. Med enkelte modifikasjoner er den definisjonen som da ble laget nyttet ved alle tellingene fra 1960.

I 2013 ble metoden lagt om for å kunne ta i bruk nye og mer detaljerte kartgrunnlag som da var blitt tilgjengelige. Tettstedsdefinisjonen lå imidlertid fast, og hovedtrekkene i metoden var de samme som tidligere, men med de nye datagrunnlagene kunne tettstedsgrensene tilpasses bedre til grensene for faktisk bebygde og opparbeidede arealer. Med metoden fra 1999 ble det dannet en randsone omkring tettstedene som i praksis ofte var ubebygd, og som kunne utgjøre et betydelig areal, særlig for små tettsteder. Metoden fra 2013 fanger opp bebygde og bosatte arealer mer effektivt, noe som gjenspeiles i nedgang i tettstedsareal, og økning i antall bosatte. Ved innføring av ny metode økte befolkningstettheten med 16 prosent. Det er forklart mer om dette bruddet i tidsserien i avsnittet «sammenlignbarhet over tid og sted»

Fra 1960 til 2001 er det blitt utarbeidet befolkningsstatistikk for tettsteder i forbindelse med folke- og boligtelling hvert tiende år.

Bosettingskart ble laget i samarbeid med Kartverket i 1960, 1970 og 1980.

Fra og med 1990 er statistikken utarbeidet pr. 1. januar hvert år. På www.ssb.no/geodata er det publisert tettstedsstatistikk siden 1999, og digitale tettstedsgrenser ligger her tilgjengelig for fri nedlasting fra og med årgang 2003 Befolkning og areal i tettsteder.

I tillegg publiseres tettsteder som en karttjeneste på i SSBs kartportal, og som nedlastbare kartdata i Geonorge.

Statistikken brukes i mange analyser som en viktig variabel for å forklare variasjoner i sosiale, miljømessige og demografiske forhold. Eksterne brukere er derfor særlig planleggingsetater og forskningsmiljøer. Opplysninger om bosettingsformene tett og spredt benyttes i mange av SSB sine statistikker og undersøkelser.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne (likebehandlingsprinsippet).

De internasjonale anbefalingene og definisjonene harmonerer bra med den norske definisjonen. Den viktigste forskjellen er avstandskriteriet mellom hus som i de internasjonale anbefalinger er satt til 200 meter, mens den norske har 50 meter som normalkriterium. I den nordiske definisjonen tillates skjønnsmessige avvik fra 200 meter grensen (både større og mindre maksimalavstand). Den norske definisjonen åpner for å øke fra 50 meter grensen skjønnsmessig i enkelttilfeller (Rapporter 1999/29).

I tillegg til befolkningsstatistikk for tettsteder, blir det også publisert arealstatistikk for tettstedene Arealbruk i tettsteder.

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) §10.

Ingen.

Populasjonen er personer registrert bosatt i Norge. Observasjonsenheten er person.

Bygningspunkt fra Matrikkelen, bygningsomriss fra FKB, adressepunkt fra Matrikkelen med opplysninger om antall bosatte fra Det sentrale folkeregisteret. SSBs arealbrukskart, som igjen er sammensatt av en rekke kartgrunnlag, hovedsakelig fra FKB, N50 og Matrikkelen. Havflater basert på primærdata kystkontur fra Kartverket.Datakildene er Det sentrale folkeregister og Matrikkelen i Kartverket. Matrikkelen inneholder opplysninger om grunneiendommer, adresser og bygninger.

Statistikken beregnes ved å telle opp antall personer med egenskapene tett og spredt.

Ingen.

Dersom tre eller færre personer ligger til grunn for tall i en celle, og at dette kan føre til at en person blir identifisert i det publiserte materialet blir cellene avrundet eller prikket.

Siden 1960 har det vært visse endringer i definisjonen av tettsteder.

I perioden 1990 til 1998 har det blitt utarbeidet årlig tettstedsstatistikk som bygger på kommunenes egne registreringer i GAB-registeret/Matrikkelen.

For hvert år siden 1999 (med unntak av 2001 og 2010) har SSB foretatt en automatisk avgrensing av tettstedene. Ved hjelp av numerisk adresse, adresse-/bygningskoordinat og et geografisk informasjonssystem (GIS), blir bygninger og tilhørende befolkning gruppert sammen til tettsteder. Denne metoden å avgrense tettsteder på har sin styrke i at tettstedsgrenser bygger på strengt objektive kriterier, noe som gjør det mulig å sammenlikne statistikk over tid og mellom tettsteder.

Kvaliteten på statistikken vil til enhver tid være avhengig av hvor fullstendig og nøyaktig stedfestingen i registrene er.

Fra og med tettstedsstatistikken 2013 er det tatt i bruk en ny metode for tettstedsavgrensing. Metoden bruker SSB sin arealbruksavgrensing som viktigste datakilde. Den nye metoden vil gi en mer nøyaktig avgrensing, der yttergrensene til tettstedene i stor grad vil følge grensene til veier og bebygde elementer, f.eks. tomtegrenser. Endringen fører til at vi slipper den ubebygde randsonen omkring tettstedene. Det blir bufret på grunnlag av bygningenes grunnriss og ikke punkt som tidligere. Korrigering av feil i bufferavstand for enkelte bygningstyper har medført endringer i tettstedsgrensene. Metoden er dokumentert i et eget notat.

Selv om tettstedsdefinisjonen er den samme, vil den nye avgrensingsmetoden få konsekvenser for befolkningsstatistikk for tettsteder. Tall fra gammel og ny metode kan derfor ikke sammenlignes direkte.

Feilkildene og usikkerheten i statistikken er først og fremst knyttet til registrene som brukes. Ved en kobling mellom Det sentrale folkeregister og Matrikkelen skal hver person få påført koordinat til bosted. Man er derfor avhengig av at koblingsnøkkelen (numeriske adresse) er lik i de to registrene. Selve utfyllingsgraden og kvaliteten på koordinatene i Matrikkelen er naturligvis også avgjørende.

For personer som etter koblingen mangler koordinat, søkes det i Matrikkelen etter andre kilder, som koordinat til bygning eller grunneiendom. Usikkerheten ved disse koordinatene er større enn der koordinatene blir påført direkte fra adresseregisteret.

Ingen.

Kontakt