Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Oppdatert: 7. mars 2024
Neste oppdatering: 7. mars 2025
2024 | ||||
---|---|---|---|---|
Innvandrere | Norskfødte med innvandrerforeldre | Andel innvandrere av totalbefolkningen. Prosent | Andel norskfødte med innvandrerforeldre av totalbefolkningen. Prosent | |
I alt | 931 081 | 221 459 | 16,8 | 4,0 |
Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New Zealand | 386 559 | 52 720 | 7,0 | 0,9 |
Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og NZ, polare områder | 544 521 | 168 741 | 9,8 | 3,0 |
Norden utenom Norge | 69 460 | 7 447 | 1,3 | 0,1 |
EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden | 89 018 | 9 165 | 1,6 | 0,2 |
Nye EU-land etter 2004 | 212 440 | 35 076 | 3,8 | 0,6 |
USA og Canada | 13 077 | 942 | 0,2 | 0,0 |
Australia og New Zealand | 2 564 | 90 | 0,0 | 0,0 |
Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia | 132 709 | 23 833 | 2,4 | 0,4 |
Afrika | 108 331 | 45 410 | 2,0 | 0,8 |
Asia | 275 105 | 95 383 | 5,0 | 1,7 |
Amerika utenom USA og Canada | 28 287 | 4 115 | 0,5 | 0,1 |
Oseania utenom Australia og New Zealand | 89 | 0 | 0,0 | 0,0 |
Flere tall fra denne statistikken
- 05182: Personer, etter innvandringskategori og kjønn (F)
- 05183: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn og landbakgrunn
- 05752: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter fem grupper av landbakgrunn. Bydeler i Oslo (B)
- 10516: Befolkningsendringer, etter innvandringskategori
- 09817: Kommune- og fylkestall for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn og andel av befolkningen
Om statistikken
Statistikk over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre viser hvor mange bosatte personer i befolkningen som tilhører disse to gruppene. Tallene er per 1. januar hvert år.
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 30. august 2024.
For utfyllende informasjon, se delkapittel 1.4 i rapporten Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn.
Innvandrere
Personer som selv har innvandret til Norge, er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre.
Norskfødte med innvandrerforeldre
Personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.
Fødeland
Hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.
Landbakgrunn
Konstrueres med utgangspunkt i informasjon om fødeland i tre generasjoner – og viser til eget, eventuelt mors, eventuelt fars eller besteforeldrenes utenlandske fødeland. For personer født i utlandet er dette (med få unntak) eget fødeland. For personer født i Norge er det foreldrenes fødeland. I de tilfeller der foreldrene har ulikt fødeland er det morens fødeland som blir valgt.
Alder, statsborgerskap og botid tar verdier den datoen statistikken hentes ut. Botid oppgis i hele år.
SSBs bruk av betegnelser i innvandringsstatistikk er knyttet til Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn.
Følgende inndelinger blir benyttet for gruppering av personer med ulik innvandringsbakgrunn:
- Født i Norge med to norskfødte foreldre
- Innvandrere
- Norskfødte med innvandrerforeldre
- Utenlandsfødte med én norskfødt forelder
- Norskfødte med én utenlandsfødt forelder
- Utenlandsfødte med to norskfødte foreldre
Navn: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Emne: Befolkning
Seksjon for befolkningsstatistikk
Land, fylke, kommune og bydel.
Årlig
Ingen
Filer på individnivå blir bearbeidet og langtidslagret.
Statistikken skal, sammen med andre emneområder innen befolkningsstatistikk, være med å vise endringer som finner sted og som dermed påvirker befolkningens sammensetning.
I 1991 gikk daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) og Statistisk sentralbyrå (SSB) sammen om å lage innvandrerstatistikk, og Innvandrerstatistikkprosjektet kom til. Prosjektet var fram til 1996 ledet av en styringsgruppe med deltakere fra KAD, Utlendingsdirektoratet og SSB.
Statistikken har et vidt spekter av brukere og bruksområder som forskningsmiljøer, studenter, offentlig forvaltning, presse, kringkasting og privatpersoner.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.
Statistikken over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre viser bestandstall. Området henger klart sammen med endringstallene fra flyttestatistikken – hvor en finner tall på innvandringer og utvandringer hvert år.
Folk innvandrer på ulikt grunnlag – noen er flyktninger – andre har innvandret på grunn av arbeid, utdanning, familie eller annet. For statistikk om dette, se Innvandrere etter innvandringsgrunn.
Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) §10.
Ingen
Statistikken bygger på opplysninger fra folkeregisteret.
Siden 1946 har det i hver enkelt kommune vært et lokalt folkeregister som skal registrere alle bosatte i kommunen i samsvar med lov om folkeregistrering og forskrifter til loven. Folkeregistrene får meldinger om fødsler, dødsfall, giftermål, skilsmisser, flyttinger mv. fra ulike kilder.
Det sentrale personregisteret ble bygget opp i årene 1964-1966 med utgangspunkt i folketellingen i 1960, samtidig som det 11-sifrede fødselsnummeret ble innført som identifikasjon. Registeret inneholdt dem som var med i folketellingen og senere alle som har vært bosatt i Norge fra og med 1. oktober 1964. I 1995 tok Det sentrale folkeregisteret (DSF) over som offisielt register. Sentralkontoret for folkeregistrering ble overført fra SSB til Skattedirektoratet i 1991.
Oppdateringene i DSF gjøres ved de lokale folkeregisterkontorene og i Skattedirektoratet – og oppdaterer SSBs egen befolkningsdatabase daglig. Før januar 1998 ble oppdateringer gjort månedlig. Før mai 1995 mottok SSB meldingene på magnetbånd.
I tillegg til kontroller som blir utført i DSF, utfører SSB kontroller for statistiske formål.
Tallene i denne produksjonen blir ikke sesongjustert.
For å forhindre at personer blir identifisert i det publiserte materialet blir cellene avrundet eller prikket dersom tre eller færre enheter ligger til grunn for tallet i en celle.
Tid: Tallene kan sammenlignes fra 1995, det første året statistikken ble utgitt.
Sted: SSB gir tall på kommunenivå. Fordi datagrunnlaget er lite, er tallene mindre egnet til analyse på de minste geografiske nivåene.
I mange kommuner – særskilt de små – kan tall variere mye fra år til år – ofte på grunn av asylmottakenes lokalisering.
En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, feil i edb-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og SSB anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.
Personer uten lovlig opphold i Norge er utelatt. Estimat på denne gruppens størrelse er meget usikre. UDI og Oxford Research AS anslo i 2014 at mellom 18.100 og 56.000 personer oppholdt seg ulovlig i Norge. Mer om dette i kap. 6 i rapporten Et marginalt problem?
Kvaliteten på datagrunnlaget fra Folkeregisteret er generelt svært godt for statistiske formål. To ankepunkt er likevel manglende og forsinkede meldinger samt registrering av bosted. Forsinkede meldinger fører til at hendelser blir registrert og telt med i feil kalenderår. Dette blir mindre problematisk når en legger sammen tall for flere år.
Når en person som er registrert bosatt i Norge skal flytte utenlands, må vedkommende melde flyttingen inn til Folkeregisteret – noe en del personer unnlater å gjøre.
Kontakt
Oppdrag innvandring