Helseforhold, levekårsundersøkelsen
Oppdatert: 25. juni 2020
Endret: 30. august 2024
Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt
Begge kjønn | Menn | Kvinner | ||||
---|---|---|---|---|---|---|
2019 | Endring fra 2008 (prosentpoeng) | 2019 | Endring fra 2008 (prosentpoeng) | 2019 | Endring fra 2008 (prosentpoeng) | |
Svært god eller god helse | 79 | -2 | 81 | -1 | 78 | -1 |
Svært god eller god tannhelse | 78 | 3 | 75 | 1 | 80 | 4 |
Røyker daglig | 10 | -10 | 11 | -10 | 9 | -11 |
Overvekt eller fedme (BMI= 27 eller over) | 30 | 4 | 35 | 4 | 26 | 6 |
Mosjonerer aldri | 13 | - | 14 | - | 13 | 1 |
Drikker sukkerholdige drikker daglig | 7 | -10 | 9 | -12 | 4 | -8 |
Om statistikken
Statistikken gir oversikt over befolkningens fysiske og psykiske helse, symptomer, funksjonsevne, omsorgsbehov og bruk av helse- og omsorgstjenester fordelt på ulike kjennemerker som kjønn, alder, utdanning og bosted. Statistikken er basert på levekårsundersøkelsen om helse og representerer et tverrsnitt av befolkningen.
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 31. oktober 2024.
Varig sykdom. Dette er sykdom eller lidelse som har vart i minst 6 måneder eller som en regner med vil bli langvarig.
Sykdom som skaper begrensninger i å utføre alminnelige hverdagsaktiviteter (2015), eller påvirker hverdagen (2012 og tidligere undersøkelser). I 2012 og tidligere ble det presisert at dette gjelder alle slags virkninger: smerter, angst, søvnproblemer, tretthet og begrensninger i hva en kan gjøre. Fra og med 2015 er det ingen slik presisering.
Sykdomsgrupper. I 2015 og i 2019 ble det spurt om man har en eller flere av 16 konkrete varige helseproblemer. I 2012 og tidligere undersøkelser ble sykdommene oppgitt i klartekst, opp til 30 diagnoser per person, og kodet etter ICD-10 klassifikasjonen for sykdom, skade og funksjonshemming. Se dokumentasjonsrapport for sykdomsgrupperingen.
I 2015 og 2019 er det brukt et mål på forekomst av depressive symptomer. Dette er en indeks kalt PHQ8, som er anbefalt av Eurostat, og som bygger på 8 spørsmål om depressive symptomer siste 14 dager. Den definerer omfattende depressive symptomer som 5 eller flere depressive plager (av i alt 8 registrerte) mer enn halvparten av dagene i 14-dagersperioden. Moderate depressive symptomer vil si 2-4 depressive plager mer enn halvparten av dagene. Det som rapporteres i Statistikkbanken er summen av disse to, altså de som har 2 eller flere depressive plager mer enn halvparten av dagene i 14-dagersperioden.
I 2012 og tidligere undersøkelser er psykisk helse regnet som dårlig om en har en score på 1.75 eller høyere på HSCL-25. Målet bygger på en samling spørsmål kalt "Hopkins Symptom Check List". Den omfatter 25 spørsmål om ulike symptomer på psykiske plager. Ti av spørsmålene er utformet for å fange opp angst, og femten av spørsmålene er utformet for å fange opp depresjon. Svarene fra svært til ikke plaget gis verdier fra 4 til 1 og svarene på alle 25 spørsmål summeres. Personer med score på 1,75 eller høyere registreres med dårlig psykisk helse. i 2015 og 2019 er det benyttet en kortversjon av denne listen, på 5 spørsmål, og her er det personer som scorer 2 eller høyere som registreres med psykiske plager.
Symptomer og smerter. Små endringer i spørsmålsformuleringen i 2015 kan ha ført til at flere svarer at de har hatt plager de siste 3 månedene enn i tidligere undersøkelser. Setningen "Regn bare med varige eller stadig tilbakevendende plager...," ble tidligere lest opp for alle. I 2015 kunne intervjuer lese dette hvis respondenten var i tvil om hva som skulle regnes med. Bisetningen "..., (regn) ikke (med) forbigående plager som forkjølelse." var ikke med i 2015. I 2019 ble setningen "Regn bare med varige eller tilbakevendende plager" lest opp for alle igjen.
BMI (kroppsmasseindeks): Selvrapportert vekt i kg dividert med kvadratet av høyde i meter
Nedsatt bevegelsesevne. Dette gjelder personer som ikke kan gå i trapper opp eller ned en etasje uten å hvile eller som ikke kan gå en fem minutters tur i noenlunde raskt tempo.
Deltakelse. Dette er spørsmål som ikke ble stilt i 2015 og 2019. I 2012 og tidligere år ble dette definert som vansker med å bevege seg ut av boligen, bruke offentlig transport, delta i fritidsaktiviteter eller sosial kontakt. Personer som svarer at dette er noe vanskelig, svært vanskelig eller at det ikke er mulig.
Nedsatt arbeidsevne. Dette spørsmålet er ikke stilt fra og med 2015. I 2012 og tidligere undersøkelser gjelder dette personer som har oppgitt sykdom, skade eller funksjonshemming er spurt om denne medfører begrensning i muligheten til å ta eller ha inntektsgivende arbeid.
Hjelpetrengende. Personer som ikke klarer dagligvareinnkjøp eller vask og rengjøring av egen bolig uten hjelp av andre. Spørsmålene er stilt til alle personer 67 år og over (i 2015 65 år og over) og yngre som oppgir at de har en sykdom eller funksjonshemming. I 2019 undersøkelsen ble aldersgrensen senket, slik at spørsmålene gikk til alle som er 55 år og over. Men disse spørsmålene går ikke lenger til yngre personer med helseproblemer.
Pleietrengende. Personer som bare med hjelp av andre eller med noe vansker klarer å kle av og på seg eller ivareta daglig personlig hygiene.
Husholdning med pleie- eller tilsynstrengende. Personer som bor alene og er hjelpetrengende, og personer i flerpersonhusholdninger som svarer at det i husholdningen er noen som trenger ekstra stell, tilsyn eller hjelp til daglige gjøremål på grunn av sykdom, uførhet eller høy alder.
Regelmessig ulønnet hjelp. Hjelpen er i spørsmålet spesifisert som praktisk hjelp til eller tilsyn med syke, funksjonshemmede eller eldre utenfor husholdningen. Andelen som gir hjelp til foreldre beregnes av de som har foreldre i live.
Nye variable og viktige endringer i 2015 sammenliknet med tidligere år
Drukket så en har følt seg beruset en eller flere ganger per uke. Brudd i tidsserien i 2015. Bare de som sier de har drukket 6 alkoholenheter eller mer ved minst en anledning siste år er spurt om beruselse. I tillegg ble det i 2012 og tidligere år brukt selvutfyllingsskjema, og flere svarkategorier enn i 2015. Alt dette kan ha ført til lavere tall.
Skadelig alkoholforbruk (ny). Alkoholforbruket regnes i følge WHO som skadelig hvis det er på 20 gram ren alkohol i gjennomsnitt per dag eller mer for kvinner, og 40 gram eller mer for menn. Dette tilsvarer om lag en og en halv drink (alkoholenhet) per dag for kvinner og om lag 3 drinker per dag for menn.
Spiser frukt og grønnsaker daglig: Brudd i tidsserien fra og med 2015. Færre svaralternativ kan ha ført til lavere tall (alternativene 3 eller flere ganger om dagen og 2 ganger per dag ble fjernet og erstattet med en gang om dagen eller oftere).
Spiser fisk og sjømat daglig: Brudd i tidsserien fra og med 2015. To tidligere spørsmål om fisk/sjømat som pålegg og til middag ble slått sammen til ett, noe som har ført til lavere tall. Det var dessuten færre svarkategorier i 2015, noe som også kan ha ført til lavere tall.
Medisinbruk: Brudd i tidsserien fra og med 2015. Referanseperioden er 14 dager i 2015, og 4 uker i 2012 og tidligere år, da det dessuten ble brukt et selvutfyllingsskjema. I 2012 ble daglig eller ukentlig bruk registrert, i 2015 var svarkategorien daglig eller nesten daglig.
Nedsatt syn: Brudd i tidsserien. Fra og med 2015 registreres vansker med å se klart (alle typer synsproblemer), mens det i 2012 og tidligere ble spurt om vansker med å se tekt i avis.
Alder. Intervjupersonene er gruppert etter alder ved utgangen av det året intervjuene ble foretatt.
Landsdel. De enkelte landsdeler omfatter følgende fylker: Oslo og Akershus, Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark. Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark
Bostedsstrøk. Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk i bestemte størrelsesgrupper. Som spredtbygd strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstige 50 meter.
Familiefase. Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.
Utdanningsnivå. Nivå for høyeste fullførte utdanning i tre grupper: grunnskole, videregående skole og universitet/høyskole.
Navn: Helseforhold, levekårsundersøkelsen om helse
Emne: Helse
Seksjon for helse, omsorg og sosialstatistikk
Landsrepresentativt. Det publiseres tall for fylker for 2015 og 2019, i tillegg til landsdeler og bostedsstrøk.
Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt er fra og med 2015 slått sammen med den europeiske helseintervjuundersøkelsen (EHIS). Denne skal gjennomføres hvert 6. år fremover. Tidligere er levekårsundersøkelsen gjennomført fra og med 1996 årlig med varierende tema. Temaene gjentas med en syklus på tre år. Helse, omsorg og sosial kontakt var tema i 1998, 2002, 2005, 2008 og i 2012.
Tall fra og med 2015 blir rapportert til Eurostat. Enkelte tall, blant annet egenvurdert helse og overvekt, rapporteres regelmessig til OECD.
Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er tilgjengelige for forskere gjennom NSD – Norsk senter for forskningsdata. En spesielt tilpasset anonym versjon av datafilen vil fra og med 2015-årgangen bli tilgjengelig gjennom Eurostat.
Helse- og levekårsundersøkelsen er en tverrsnittsundersøkelse som kartlegger befolkningens helsetilstand, funksjonsevne, levevaner og bruk av helse- og omsorgstjenester. Undersøkelsene er gjennomført regelmessig i årene 1998 til og med 2012.
Fra og med 2015 er helseundersøkelsen samordnet den europeiske helseintervjuundersøkelsen (EHIS), utviklet av Eurostat. Dette har medført at det ikke har vært mulig å videreføre alle tidsserier fra de tidligere norske undersøkelsene. Til gjengjeld er det innført mange nye variable, og det vil bli mulig å sammenlikne norske resultater med tilsvarende tall for EU-landene. Europeiske data vil bli tilgjengelige fra 2017.
Fra 1968 til og med 1995 ble det gjennomført fire helseundersøkelser. Fra og med 1996 er levekårsundersøkelser gjennomført hvert tredje år med helse som tema. Helseundersøkelsene belyser forhold knyttet til helsetilstand, funksjonsevne, deltakelse, pleie- og omsorgsbehov, levevaner og bruk av helsetjenester. Helse er en av flere levekårskomponenter som brukes i levekårsanalyser av utvalgte grupper.
Allmennheten, myndighetene (departementer, direktorater, etater), forskningsmiljøer, utdanningssektoren, media.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no. Planlagte publiseringer varsles senest tre måneder før i Statistikkalenderen.
I helse- og levekårsundersøkelsen koples blant annet formue og inntekt fra registeropplysningene i Inntekts- og formuesstatistikken. Dessuten blir enkelte demografiske opplysninger, og opplysninger om utdanning og stønader koblet til. Noen årganger er også koblet mot andre helseregistre, for eksempel Fastlegeregisteret (kun informasjon om fastlegen, og ikke om pasientene).
Frivillig deltakelse i undersøkelsen.
EUs rammeforordning 1338/2008 og implementeringsforordning 141/2013 for 2015. Mens implementeringsforordning 255/2018 omfatter 2019 - undersøkelsen.
-
Hovedpopulasjonen i helse- og levekårsundersøkelsen er personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon. Rapporteringsenheten er vanligvis personer. I 2005 og 2012 ble intervjupersonene også intervjuet om helsetilstanden til inntil 3 barn i husholdet.
Datakilden er representative utvalgsundersøkelser og tilkoblede opplysninger fra bl.a. Inntekts- og formuesstatistikken, utdanningsregisteret og befolkningsregisteret.
Hovedutvalget til helse- og levekårsundersøkelsen har bestått av brutto 5000 personer. I 1998, 2002, 2005, 2008 og 2012 ble det trukket et tilsvarende stort tilleggsutvalg som ble finansiert med eksterne midler. Fra og med 2015 er utvalget (hoved- og tilleggsutvalg) økt til brutto 14 000 personer. For første gang er utvalget trukket slik at det er mulig å gi hovedtall for fylker, dette er gjort mulig gjennom ekstern finansiering av et tilleggsutvalg.
Alle hovedutvalg til og med 2012 er trukket etter SSBs generelle utvalgsplan. Utvalgsplanen er beskrevet i publikasjonen Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2012. Fra og med 2015 ble utvalget trukket stratifisert etter fylke, med i utgangspunktet omtrent 700 personer fra hvert fylke unntatt Oslo, der det ble trukket 1 400 personer. De endelige tallene er vektet, slik at det korrigeres for ulik trekksannsynlighet i fylkene, og for frafall.
Datainnsamlingen i 2015 og 2019 har foregått ved telefonintervju CATI (Computer Assisted Telephone Interview). Tidligere har datainnsamlingen skjedd ved en kombinasjon av besøksintervju CAPI (Computer Assisted Personal Interview) og telefonintervju. Datainnsamlingen til tverrsnittsundersøkelsen foregår på høsten i intervjuåret.
Postskjema har tidligere vært brukt til å samle inn visse opplysninger, bl.a. sensitive helseopplysninger knyttet til psykisk helse og alkoholbruk. Dette var det ikke mulig å få til i 2015, og har derfor ikke blitt brukt siden 2012 undersøkelsen.
Ulike metoder for datainnsamling kan ha konsekvenser for hvordan intervjupersonene svarer på spørsmålet. Dette gjør det vanskelig å sammenlikne resultatene for 2015 med resultater for tidligere år for denne typen spørsmål.
Opplysninger om inntekt og formue hentes fra Inntekts- og formuesstatistikken. I tillegg blir enkelte demografiske opplysninger og opplysninger om utdanning og stønader koblet til. Oppgavegivere blir ikke erstattet ved avgang eller frafall. For grundigere dokumentasjon av datainnsamlingen se dokumentasjonsrapporten for den enkelte undersøkelsen.
Fra og med 1995 har intervjuet foregått ved bruk av PC-basert spørreskjema (CATI). Dette inneholder kontroller for å unngå feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Det kontrolleres at bare gyldige verdier for svaralternativer registreres.
I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB. For undersøkelsene i 2012 og tidligere ble opplysninger om sykdomsdiagnoser kodet i ICD-10 ved Seksjon for helsestatistikk. Fra og med 2015 er det bare innhentet opplysninger om visse pre-kodete diagnoser.
For beregninger av usikkerhet, se dokumentasjonsrapport.
Ikke relevant.
SSB har utarbeidet retningslinjer for kobling av ulike datakilder til statistiske formål. Retningslinjene bygger på SSBs rammekonsesjon for personregistre gitt av Datatilsynet, samt Statistikkloven. I følge disse retningslinjene kan svarene som gis i undersøkelser bare brukes til å lage statistikk, dvs. en kan bare gi opplysninger for grupper, ikke for enkeltindivider. Ved kobling mot registre, blir det brukt en spesiell teknikk (kryptering) som betyr at det på den koblete datafilen ikke er mulig å identifisere personer ut fra avgitte svar eller registeropplysninger.
Levekårsundersøkelsen om helse bygger delvis på de opprinnelige helseundersøkelsene. Den første helseundersøkelsen ble gjennomført i 1968, deretter fulgte undersøkelser i 1975, 1985 og 1995. Enkelte tidsserier kan også føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.
Levekårsundersøkelsen om omsorg og sosiale kontakt bygger først og fremst på de generelle levekårsundersøkelsene og flere tidsserier kan føres tilbake til 1980.
I statistikkbanken presenteres resultater for årene 1998, 2002, 2005, 2008, 2012, 2015 og 2019. De viktigste bruddene fra 2012 til 2015 grunnet omlegging av undersøkelsen, er kommentert i avsnittet Definisjoner.
I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen.
Datainnsamlingen i levekårsundersøkelsene foregår per telefon ved hjelp av PC. Intervjuerne leser opp spørsmålene fra dataskjermen og registrerer svarene direkte. En viktig fordel med denne innsamlingsmetoden er at alle hopp i spørreskjemaet programmeres på forhånd, og vi kan dermed redusere faren for at intervjuerne stiller feil spørsmål til feil personer.
PC-assistert intervjuing gir mulighet for direkte kontroll av svarkonsistens mellom ulike spørsmål. For hvert spørsmål er det lagt inn grenser for gyldige verdier. I tillegg er det bygget inn et feilmeldingssystem dersom intervjueren taster inn et svar som er inkonsistent i forhold til tidligere svar. Vi unngår registrering av ugyldige verdier og vi oppnår et redusert frafall på enkeltspørsmål ved at mulighetene for hoppfeil reduseres.
Innsamlingsfeil kan også komme av at intervjupersonen avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tid. Det kan også skyldes at spørsmål blir misforstått. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner vanskelig, må en regne med å få en del feilaktige svar. Innsamlingsfeil kan også oppstå fordi visse spørsmål av enkelte oppfattes som ømtålige. Intervjupersonene kan i slike tilfeller bevisst gi feilaktige svar. De vurderinger som ligger til grunn for svaret kan også bli påvirket av hva intervjupersonen oppfatter som sosialt ønskelig eller akseptabelt.
Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Slike feil kan oppstå for eksempel under avledninger (omkodinger). Gjennom ulike kontroller har man søkt å finne feil og rette dem opp. Når en har rettet opp feil så langt det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av både innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller, og det er klart at ikke alle feil oppdages.
Svarprosenten i helse- og levekårsundersøkelsen har variert fra 73 prosent i 1998 til 67 prosent i 2008, 58 prosent i 2012, 59 prosent i 2015 og 57 prosent i 2019.
Bruttoutvalget er trukket slik at det skal speile befolkningen (fra og med 2015 bare innen hvert fylke, ikke på landsbasis), men når frafallet ikke er like stort i alle grupper, vil nettoutvalget ikke lenger være fullt ut representativt. Denne skjevheten vil variere med gruppeinndeling og hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i de ulike undersøkelsene, se lenker til dokumentasjonsrapportene under Relevant dokumentasjon. For å korrigere noen av skjevhetene nettoutvalget har i forhold til bruttoutvalget, er tallene i tabellene vektet. Følgende kjennemerker inngår i den vanlige frafallsvektingen: Kjønn, alder, utdanning, familiestørrelse.
Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner(intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall og prosenttallet.
For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-2 S) og (M+2 S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.
Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell 1 til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 + 2*3,2, dvs. det strekker seg fra 63,6 til 76,4 prosent.
Eksemplet viser standardavviket for utvalgene før 2015. En tilsvarende tabell for 2015 og 2019 finnes i dokumentasjonsrapporten.
Tabell 1. Størrelsen av standardavvik i prosent
Tallet på observasjoner (n) | Prosenttall (P) | |||||||||
5(95) | 10(90) | 15(85) | 20(80) | 25(75) | 30(70) | 35(65) | 40(60) | 45(55) | 50(50) | |
50 | 3.1 | 4.2 | 5.0 | 5.7 | 6.1 | 6.5 | 6.7 | 6.9 | 7.0 | 7.1 |
75 | 2.5 | 3.5 | 4.1 | 4.6 | 5.0 | 5.3 | 5.5 | 5.7 | 5.7 | 5.8 |
100 | 2.2 | 3.0 | 3.6 | 4.0 | 4.3 | 4.6 | 4.8 | 4.9 | 5.0 | 5.0 |
150 | 1.8 | 2.4 | 2.9 | 3.3 | 3.5 | 3.7 | 3.9 | 4.0 | 4.1 | 4.1 |
200 | 1.5 | 2.1 | 2.5 | 2.8 | 3.1 | 3.2 | 3.4 | 3.5 | 3.5 | 3.5 |
250 | 1.4 | 1.9 | 2.3 | 2.5 | 2.7 | 2.9 | 3.0 | 3.1 | 3.1 | 3.2 |
300 | 1.3 | 1.7 | 2.1 | 2.3 | 2.5 | 2.6 | 2.8 | 2.8 | 2.9 | 2.9 |
400 | 1.1 | 1.5 | 1.8 | 2.0 | 2.2 | 2.3 | 2.4 | 2.4 | 2.5 | 2.5 |
600 | 0.9 | 1.2 | 1.5 | 1.6 | 1.8 | 1.9 | 1.9 | 2.0 | 2.0 | 2.0 |
800 | 0.8 | 1.1 | 1.3 | 1.4 | 1.5 | 1.6 | 1.7 | 1.7 | 1.8 | 1.8 |
1000 | 0.7 | 0.9 | 1.1 | 1.3 | 1.4 | 1.4 | 1.5 | 1.5 | 1.6 | 1.6 |
1500 | 0.6 | 0.8 | 0.9 | 1.0 | 1.1 | 1.2 | 1.2 | 1.3 | 1.3 | 1.3 |
2000 | 0.5 | 0.7 | 0.8 | 0.9 | 1.0 | 1.0 | 1.1 | 1.1 | 1.1 | 1.1 |
2500 | 0.4 | 0.6 | 0.7 | 0.8 | 0.9 | 0.9 | 1.0 | 1.0 | 1.0 | 1.0 |
3000 | 0.4 | 0.5 | 0.7 | 0.7 | 0.8 | 0.8 | 0.9 | 0.9 | 0.9 | 0.9 |
4000 | 0.3 | 0.5 | 0.6 | 0.6 | 0.7 | 0.7 | 0.8 | 0.8 | 0.8 | 0.8 |
8000 | 0.2 | 0.3 | 0.4 | 0.4 | 0.5 | 0.5 | 0.5 | 0.5 | 0.6 | 0.6 |
Tabellen er basert på følgende formel:
Denne formelen er ment for utvalg der alle personer har samme trekksannsynlighet og samme vekt. For EHIS 2015 og 2019 holder ikke denne forutsetningen, siden vi har ulike trekksannsynligheter i hvert fylke, og i tillegg en kalibrering av vektene. Dette fører til at de riktige standardfeilene stort sett er noe større enn i tabellen.
De riktige standardfeilene vil variere fra variabel til variabel, og for å regne dem ut må man ha tilgang til vektene og variablene på personnivå. Vi har regnet ut mer nøyaktige standardfeil for noen utvalgte variable og grupper, og finner at for grupper som inneholder personer fra alle fylker (som for eksempel aldersgrupper) er de riktige standardfeilene ofte rundt 10-15 prosent større (i gjennomsnitt 12 prosent større) enn de i tabellen over. For fylkestall er de riktige standardfeilene som regel rundt 3,5 prosent større.
Ikke relevant
Levekårsundersøkelsen om helse 2019 - dokumentasjonsrapport. Notater 2020/36
Levekårsundersøkelsen om helse 2015 - dokumentasjonsrapport. Notater 2017/09
Samordnet levekårsundersøkelse 2008 - tverrsnitt. Dokumentasjonsrapport. Notater 2009/40
Samordnet levekårsundersøkelse 2005 - tverrsnitt. Dokumentasjonsrapport. Notater 2006/39
Samordnet levekårsundersøkelse 2002 - tverrsnitt. Dokumentasjonsrapport. Notater 2004/22