Arbeidskraftundersøkelsen

Definisjonene i norsk AKU tilsvarer definisjonene i andre europeiske land (ec.europa.eu). Norge følger EU-forordningene (eur-lex.europa.eu) og deltar i det europeiske statistikksamarbeidet (ec.europa.eu).

Sysselsatte er personer som utførte betalt arbeid i minst én time i referanseuka eller som var midlertidig fraværende fra jobben sin på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver regnes også som sysselsatte. Personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak) hvor det bare utbetales en kursstønad eller lignende regnes ikke som sysselsatt. Personer som har vært permittert fra jobben sammenhengende i inntil 3 måneder blir også regnet som sysselsatte.

Sysselsettingsandelen regnes i prosent av hele befolkningen i samme aldersgruppe.

Arbeidsledige er personer som ikke utførte betalt arbeid og som aktivt forsøkte å skaffe seg arbeid i løpet av de siste fire ukene og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka eller de to påfølgende ukene. Alle de tre kriteriene må være oppfylt samtidig. Personer som har vært eller forventer å være permittert i mer enn tre måneder regnes også som arbeidsledige dersom de oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet.

Arbeidsledighetsandelen regnes i prosent av arbeidsstyrken.

Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si alle personer som aktivt tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. Disse omtales også ofte som yrkesaktive.

Personer utenfor arbeidsstyrken er personer som verken er sysselsatte eller arbeidsledige. Dette omfatter altså personer som verken jobber eller aktivt forsøker å skaffe seg jobb. Gruppa inkluderer også personer som har vært eller forventer å være permittert i mer enn tre måneder og som ikke oppfyller kriteriene for å bli definert som arbeidsledige.

Yrkesstatus grupperer de sysselsatte etter om de er ansatte/lønnstakere (blir brukt som synonymer i AKU), selvstendig næringsdrivende eller familiearbeidere uten fast avtalt lønn. I AKU blir sysselsatte som bekrefter et arbeidshold fra a-ordningen i hovedsak automatisk klassifisert som ansatte. Unntaket er de som bekrefter et arbeidshold fra a-ordningen og som er oppdragstakere/frilanse; disse får oppfølgingsspørsmål om yrkesstatus, altså om de er «ansatte, oppdragstaker/frilanser, selvstendig næringsdrivende eller familiearbeider». De som svarer oppdragstaker/frilanser her får oppfølgingsspørsmål om antall oppdragsgivere og utbetaling av lønn. Basert på svarene deres i disse oppfølgingsspørsmålene bestemmes yrkesstatusen deres. De som jobbet for én oppdragsgiver i referanseuken og fikk lønn fra denne oppdragsgiveren blir definert som ansatt. De resterende, dvs. de som enten ikke fikk lønn, men som f.eks. fakturerer oppdragsgiver for arbeidet eller de som hadde flere oppdragsgivere i referanseuken, blir definert som selvstendig næringsdrivende. Sysselsatte som ikke bekrefter et arbeidshold fra a-ordningen får ovennevnte spørsmål om yrkesstatus og klassifiseres ut fra svarene de gir på samme måte som forklart ovenfor.

I tillegg til å klassifisere personer som sysselsatte eller arbeidsledige, spør vi personer som ikke er heltidssysselsatt om hva de anser som sin hovedsakelige virksomhet. En person kan anse seg som arbeidsledig selv om vedkommende ikke oppfyller AKU sine krav til å kvalifisere som arbeidsledig. Andre eksempler på hovedsakelig virksomhet er under utdanning, pensjonist, arbeidsufør og hjemmearbeidende.

Den potensielle arbeidsstyrken består av personer uten jobb som enten har søkt jobb, men ikke er tilgjengelige for å ta en jobb og personer ikke har søkt jobb, men er tilgjengelige.

Den utvidede arbeidsstyrken er summen av (den ordinære) arbeidsstyrken og den potensielle arbeidsstyrken

Urealisert arbeidstilbud er summen av de arbeidsledige, personer som ufrivillig jobber deltid og personer som inngår i den potensielle arbeidsstyrken.

Faktisk arbeidstid og utførte timeverk omfatter alt inntektsgivende arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid. Fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon, arbeidskonflikt eller lignende blir trukket fra. Utførte ukeverk publiseres i form av utføre ukeverk per uke, og kan derfor også leses som antall sysselsatte heltidsekvivalenter i den angitte måneden.

Avtalt arbeidstid er tiden som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. Avtalt arbeidstid regnes per uke. Eventuelt fravær fra arbeidet grunnet sykdom, ferie eller lignende skal ikke trekkes fra, og overtid som ikke er fast avtalt skal ikke regnes med. For ansatte uten arbeidstidsavtale eller med varierende avtalt timetall fra uke til uke (for eksempel skift-/turnusarbeid), bruker vi gjennomsnittet for de tre siste månedene. Det samme gjelder for selvstendig næringsdrivende og familiearbeidere.

Heltid/deltid regnes ut fra vanlig arbeidstid (timer per uke). Vanlig arbeidstid på 37 timer og mer i uka regnes som heltid. Vanlig arbeidstid på 32-36 timer regnes som heltid hvis respondenten sier at dette er heltidsarbeid. Resten regnes som deltid, det vil si vanlig arbeidstid under 32 timer, og varierende arbeidstid eller vanlig arbeidstid på 32-36 timer hvor respondenten oppgir at dette er deltid. For personer med flere jobber er det kun den vanlige arbeidstiden i hovedjobben som inngår i klassifiseringen av heltid/deltid.

Overtid er arbeidstid utover avtalt arbeidstid. Både betalt og ubetalt overtid regnes med.

Undersysselsatte er deltidssysselsatte personer som ønsker å jobbe mer, som har forsøkt å få lengre arbeidstid og som kan starte med økt arbeidstid innen en måned. Denne definisjonen samsvarer med definisjonen av arbeidsledige i betydningen at de både må ha søkt og være tilgjengelig.

Personer som jobber ufrivillig deltid er deltidssysselsatte personer som ønsker å jobbe mer og som kan starte med økt arbeidstid innen en måned. Disse behøver altså ikke å ha forsøkt å få lengre arbeidstid, slik som undersysselsatte må.

Ansettelsesform betyr om man er fast eller midlertidig ansatt. Fast eller midlertidig kommer an på om ansettelsesforholdet er tidsbegrenset, for eksempel ved et vikariat med fastsatt sluttdato, ved et engasjement som opphører når arbeidet eller prosjektet er utført, eller ved klart sesongbetont arbeid.

Arbeidstidsordninger

Det er to typer arbeidstidsordninger utenom ordinær dagtid (mandag-fredag kl. 06-18).

• Utenom ordinær dagtid, skift/turnus er når arbeidstiden legges til ulike tider av døgnet i nærmere angitte perioder.
• Utenom ordinær dagtid, ikke skift/turnus er arbeid på kveld, natt, lørdag og/eller søndag uten at dette inngår i en skift- eller turnusordning. Kveldsarbeid er arbeid mellom kl. 18.00 og 22.00. Nattarbeid gjelder tidsrommet 22.00-06.00.

De som oppgir at deler av arbeidet utføres utenom ordinær dagtid spørres også om hvor ofte de har slikt arbeid i løpet av en fireukersperiode. På bakgrunn av dette blir arbeidet utenom ordinær dagtid klassifisert som "regelmessig" eller "av og til".

For natt- og kveldsarbeid blir de som har slikt arbeid på halvparten eller flere av arbeidsdagene definert som henholdsvis å ha regelmessig nattarbeid og/eller regelmessig kveldsarbeid.

Når det gjelder helgearbeid blir de som oppgir å ha jobbet 2-4 lørdager og/eller 2-4 søndager i løpet av en fireukersperiode definert som henholdsvis å ha regelmessig lørdagsarbeid og/eller regelmessig søndagsarbeid. De som jobber på de forskjellige tidspunktene sjeldnere enn angitt ovenfor blir definert til å ha slikt arbeid av og til.

Alder regnes ut fra respondentens alder i referanseuka, altså uken respondenten svarer for i undersøkelsen.

SSB definerer innvandrere som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som har innvandret til Norge. Informasjon i AKU om hvem som er innvandrer og deres landbakgrunn hentes fra registre i SSB.

Funksjonshemning/nedsatt funksjonsevne ble i perioden 2006 til 2021 i AKU definert som som varige helseproblemer som kan medføre begrensninger i det daglige liv. I perioden 2006-2020 var informasjonen basert på følgende spørsmål i forlengelsen av det ordinære AKU-intervjuet: "I tillegg har vi noen spørsmål om funksjonshemning. Med funksjonshemning menes varige helseproblemer som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Det kan for eksempel være nedsatt syn, hørsel eller bevegelighet, lese- og skrivevansker, hjerte- eller lungeproblemer, psykiske lidelser osv. Har du etter din mening en funksjonshemning?" Etter omleggingen av AKU i 2021 ble spørsmålet over byttet ut med tre korte ja/nei-spørsmål:

«Har du et helseproblem som har vart i minst 6 måneder?»

Ja → neste spørsmål

Nei → ferdig

«Fører dette helseproblemet til begrensinger i hva du kan gjøre i hverdagen?»

Ja → neste spørsmål

Nei → ferdig

«Tenker du på dette som en funksjonsnedsettelse?»

Ja → til oppfølgingsspørsmål knyttet til funksjonsnedsettelse

Nei → til neste tema av undersøkelsen

Etter at viktige brukere av statistikken i 2022 kom med sterke innvendinger mot den nye måten å klassifisere funksjonshemmede/personer med nedsatt funksjonsevne på, besluttet SSB å fjerne spørsmålene om nedsatt funksjonsevne fra AKU-intervjuet i 2023 og – i løpet av 2023 og 2024 – vurdere å samle inn informasjon om personer med nedsatt funksjonsevne i AKU i oddetallsår tidligst fra 2025. Parttalssår er utelukket fordi de to øverste helsespørsmålene ovenfor er obligatoriske å ha med i partallsår i henhold til forordningene AKU er underlagt, i kombinasjon med at disse helsespørsmålene verken kan brukes som filter inn til spørsmål om nedsatt funksjonsevne (jf. innspillene fra viktige brukere av statistikken) eller kan brukes i tillegg til spørsmål om spørsmål om nedsatt funksjonsevne. Dette siste er av hensyn til respondentene, slik at de ikke skal måtte svare på spørsmål om både helse og om funksjonsnedsettelse ettersom spørsmålene kan oppfattes som sensitive og som overlappende. Inntil statistikken enten gjenopptas eller besluttes fjernes permanent fra AKU, ligger tabellene i Statistikkbanken markert som avsluttede serier.

Næringsaktivitet er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007), som bygger på EUs tilsvarende standard (NACE Rev. 2).

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering, som bygger på den internasjonale standarden som ILO vedtok i 2008 (International Standard Classification of Occupations, ISCO-08).

Utdanning er kodet etter Standard for utdanningsgruppering

De fleste 15-åringer og en del 16-åringer har ennå ikke fullført grunnskolen, men i AKU kodes disse likevel som å ha fullført grunnskole. Dette gjøres for at tabellene over utdanningsnivå bedre skal vise hovedtrekkene for arbeidsmarkedstilknytning og utdanningsnivå.

Landsdeler følger Standard for landsdelsinndeling.

Navn: Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Emne: Arbeid og lønn

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Nasjonalt nivå i tillegg til sysselsatte, arbeidsledige og arbeidsstyrken på landsdelsnivå.

For statistikkbrukere som ønsker tall på kommune- og fylkesnivå, anbefaler vi den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Månedlig, kvartalsvis og årlig. Månedlig publisering av trendtall og sesongjusterte tall 3-4 uker etter utløpet av måneden. Års- og kvartalstall publiseres normalt 5-6 uker etter utløpet av kvartalet eller året.

Mikrodatafiler for kvartal og år blir sendt til Eurostat. Tabeller leveres månedlig til Eurostat og hvert kvartal/år til Eurostat, OECD, ILO og IMF. Et utvalg av variablene sendes også til Sikt.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Hovedformålet med AKU er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet.

AKU startet i 1972. I forbindelse med undersøkelsens 50-årsjubileum i 2022 ble det publisert en artikkel om hvorfor og hvordan AKU ble etablert i 1972.

De største endringene i undersøkelsen er:

• 1988 (2. kvartal): Tallet på sysselsatte kan ha blitt inntil 10 000 høyere som årsgjennomsnitt for 1988 enn det ville blitt med det gamle opplegget (overgang til månedlig datainnsamling). For arbeidsledige var det ikke noe vesentlig brudd i tidsserien.
• 1996 (1. kvartal): Tallet på arbeidsledige økte med 11 000, eller 0,5 prosentpoeng (som følge av AKU-omleggingen samlet sett). Man gikk da over fra én referanseuke per måned til å samle data kontinuerlig. Arbeidsledighetsdefinisjonen ble oppdatert til å følge anbefalingene fra ILO, ved at kravet om tilgjengelighet for å ta en jobb ble satt til to uker. Datainnsamlingen gikk over fra å bruke papir til å være elektronisk.
• 2006 (1. kvartal): Tallet på sysselsatte økte med 8 000 som årsgjennomsnitt for 2006, mens det ble en reduksjon i tallet på arbeidsledige med 1 000 personer som årsgjennomsnitt for 2006 (som følge av AKU-omleggingen samlet sett). Den nye estimeringsmetoden innført i 2018 med tilbakeberegning tilbake til 2006 (nevnt nedenfor) medfører at disse bruddestimatene ikke lenger er gjeldende. Endret aldersdefinisjon (fra alder ved utgangen av året til alder på referansetidspunktet) og senkningen av nedre aldersgrense i AKU fra 16 til 15 år påvirket aldersfordelte tall, spesielt for de yngste og de eldste.
• 2021 (1. kvartal): Antall sysselsatte økte med 22 000 og antall arbeidsledige økte med 5 000, som følge av ny EU-forordning som lå til grunn for en revisjon av trekking, vekting, bruk av registerdata og et nytt spørreskjema.

Utviklingsoppgaver og tilleggsundersøkelser er delfinansiert av EU.

Foruten å gi arbeidskraftmyndighetene og andre interesserte informasjon om tilstanden og utviklingen på arbeidsmarkedet, er AKU grunnlag for prognoser og utredninger og gir arbeidsmarkedsforskningen statistisk materiale. Viktige brukere er Finansdepartementet og de ulike fagdepartementene, NAV, forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, massemedia mv.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Avvik fra nasjonalregnskapet

Totaltallene for sysselsatte i AKU avviker noe fra tilsvarende tall i nasjonalregnskapet (NR). Den viktigste årsaken til det er at AKU måler sysselsetting for bosatte i Norge, mens NR måler alle sysselsatte i bedrifter i Norge (inkl. sjøfolk i norsk utenriksfart). Derfor er tallene på sysselsatte i NR som regel noe høyere enn i AKU.

Forskjell mellom AKU og tall fra NAV

Statistikken for registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak i AKU utarbeides på grunnlag av NAVs registre over arbeidssøkere. Arbeidsledige ifølge AKU må ikke forveksles med registrerte arbeidsledige, som NAV gir tall for.

Informasjon om innvandrere i AKU

Hovedkilden for å beskrive innvandrernes situasjon på arbeidsmarkedet er de registerbaserte statistikkene over sysselsatte og registrerte arbeidsledige. AKU har informasjon om sysselsatte og arbeidsledige som ikke finnes i registrene og kan dermed gi et mer utfyllende bilde av situasjonen på arbeidsmarkedet. Hovedproblemet ved bruk av AKU alene som kilde for arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere er dels utvalgsstørrelsen og dels det høye frafallet blant innvandrere. I en avveining mellom presisjon i tallene og behovet for oppsplitting etter landbakgrunn, har vi valgt å ha en todeling. Den ene gruppen består av personer fra EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand og den andre av personer fra Øst-Europa utenom EU, Asia inklusive Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Arbeid og lønn, delområde Sysselsetting, lønn og arbeidskraftkostnader.

Europaparlaments- og rådsforordning 2019/1700. Kommisjonsforordning 2019/2240 og 2019/2241. Formålet med forordningene er å etablere et felles rammeverk for europeisk sosialstatistikk.

AKU dekker alle personer som bor i Norge. Undersøkelsen inneholder mest detaljer om personer i alderen 15-74 år, og har i tillegg betydelig med data om personer 75-89 år. De som er under 15 år eller over 89 år dekkes bare med registerdata.

Observasjonsenhetene er personer og kosthusholdninger.

Hovedkilden for AKU er kvartalsvise, representative personutvalg. Vi samler inn opplysningene i intervju per telefon.

Bosatte i alle landets kommuner inngår i trekkgrunnlaget. På grunnlag av adresseregisteret trekkes det tilfeldig ut om lag 21 000 personer per kvartal. Hver respondent intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet for et bestemt tidsrom, det vil si én uke i kvartalet. Denne uka kaller vi referanseuka. Man deltar i alt 8 ganger i løpet av 8 påfølgende kvartaler og respondenten svarer for sin tilknytning til arbeidsmarkedet.

I tillegg blir husholdningsmedlemmene til respondenten intervjuet én gang i løpet av disse to årene. De får et kortere intervju. Disse utgjør om lag 3 000 personer, slik at utvalget summerer seg totalt opp til omtrent 24 000.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Vi bruker registeropplysninger for å kode bedriftens næringsaktivitet.

Vi kobler på demografiske data fra personregisteret, og utdanningsdata fra SSBs register over befolkningens høyeste utdanning.

Utvalget av personer og planleggingen av intervjuene er slik at alle uker i året blir dekket opp likt.

Intervjuet foregår over telefon der intervjueren registrerer svarene i et elektronisk spørreskjema. Der er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, for eksempel når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier.

Den mest brukte analyseenheten er person. De absolutte tallene fra AKU presenteres i form av estimerte totaltall for hele befolkningen i alderen 15-74 år (registrerte bosatte i private kosthusholdninger). Vektene varierer, men har et gjennomsnitt på om lag 220 for kvartalstallene.

Estimeringsmetoden anvender flere demografiske data og registeropplysninger som er relevante for tilknytningen til arbeidsmarkedet, for å minimere standardfeil og rette opp mest mulig skjevhet. Vi gjør dette fordi frafallet ikke er tilfeldig. Fra og med april 2018 ble metoden oppdatert og forbedret. Den har blitt brukt for å regne resultater tilbake til 2006, for å få mest mulig sammenlignbare tidsserier.

Estimeringsmetoden i AKU skjer i flere steg, og kalles multippel modell-kalibrering. Innledningsvis modelleres hovedarbeidsmarkedsstatus i AKU, som er sysselsatt, arbeidsledig, utenfor arbeidsstyrken, konsistent med en multinomisk logit-modell forklart med en rekke registervariable. Informasjon hentet fra register inkluderer registrerte helt ledige, på tiltak, personer med nedsatt arbeidsevne hos NAV, uførepensjonister, utdanningsnivå, sivilstand, familiestørrelse og innvandrerkategori, landbakgrunn, kjønn, alder, bostedsfylke samt informasjon fra A-ordningen og Selvangivelsesregisteret.

Modellen gir predikerte sannsynligheter for de ulike hovedarbeidsmarkedsstatusene i AKU for alle i populasjonen. Månedsvektene kalibreres ved hjelp av de predikerte sannsynlighetene og flere registervariable direkte. Dette gjør at vektene blir konsistente med populasjonen i registrene etter 1) kjønn, alder og landsdel, 2) hel- og deltidslønnstakere etter kjønn og 3) en todeling av sysselsatte innvandrere.

Multippel modell-kalibrering gir noe variansreduksjon, ved å utnytte mer effektivt at vi har tilgjengelig god hjelpeinformasjon om alle i populasjonen fra ulike registre, som SSB har koblet sammen.

Utgangsvektene, før kalibreringen, er forholdet mellom antall personer i populasjonen og bruttoutvalget pr. fylke, og tar hensyn til at personer i ulike fylker har ulik sjanse for å bli trukket ut i AKU.

Estimeringsmetoden er dokumentert i mer detalj i Documents 2018/16.

Vekting av månedene i kvartalsgjennomsnitt

Uke er hovedtidsenheten i AKU. Måneder er derfor definert ut fra hele uker i stedet for dager og en uke kan bare tilhøre én enkelt måned. Noen måneder inneholder derfor fire uker og andre fem uker, og i kvartalet er det 13 uker i AKU. For at alle referanseukene i AKUs fortløpende datafangst skal telle like mye i kvartalsgjennomsnitt bruker vi ukeproporsjonal justering av månedsvektene. Det vil si at månedsvektene multipliseres med 4/13 eller 5/13 avhengig av om månedene i AKU inneholder henholdsvis fire eller fem hele uker. Alle kvartalstall i statistikkbanken er vektet ukeproporsjonalt tilbake til 2006. Før det teller alle månedene likt i kvartalsgjennomsnittet, det vil si at alle multipliseres med 1/3.

En multinomisk logit-modell er en logistisk regresjon generalisert til mer enn to mulige diskrete resultater. Modellen brukes til å forutsi sannsynlighetene for de forskjellige mulige utfallene av en kategorisk distribuert avhengig variabel, gitt et sett med uavhengige variabler.

At vektene er konsistente for en registervariabel, for eksempel kjønn, betyr at summen av vektene i svarutvalget i AKU gir samme antall som i hele populasjonen for hver kategori av registervariabelen, eksempelvis antall menn og antall kvinner i populasjonen.

De månedlige tallene blir sesongjustert ved bruk av X13-ARIMA-SEATS.

Sesongjusteringen av sysselsatte og arbeidsledige skjer indirekte ved at vi sesongjusterer seriene for henholdsvis kvinner og menn over og under 24 år hver for seg. For utførte ukeverk sesongjusterer vi følgende 3 serier hver for seg: personer 24 år og under, menn over 24 år og kvinner over 24 år. Totalene får vi ved å summere de sesongjusterte del-seriene i ettertid.

Vi konstruerer kjønnsfordelte sesongjusterte tal for sysselsatte, arbeidsledige og utførte ukeverk for personer 24 år og under ved at sesongjusterte serier fordelt på alder blir brutt ned på kjønn ved hjelp av månedlige fordelingsnøkler. Fordelingsnøklene er laget av trendtall fra ekstrakjøringer av X-12ARIMA basert på AKU. Vi overlater til sesongjusteringsprogrammet å avgjøre om additiv eller multiplikativ dekomponering av seriene gir best resultat, i tillegg til valg av ARIMA-modell. Disse optimale valgene blir vanligvis låst for ett år av gongen. Vi lar X-12ARIMA beregne sesongkomponentene og parameterne i prekorrigeringsregresjonene på nytt hver måned. Dette er beste praksis for innstillinger av sesongjusteringsprogrammet ifølge Eurostat, og blir gjort for å få lite revisjon av de sesongjusterte tidsseriene gjennom året.

Vi lar sesongjusteringsprogrammet pre-korrigere tidsseriene ved bruk av regresjonsanalyse. Vi har spesifisert høyresidevariabler for å ta hensyn til ekstreme verdier og effekter av fridager som ikke plasserer seg på hverdager i samme måned i AKU hvert år. Di sesongjusterte seriene for sysselsetting og arbeidsledighet for de over 24 år og tallene for utførte ukeverk blir prekorrigert dersom påsken er i mars. Tallene for utførte ukeverk er dessuten sensitive for mer enkeltstående fridager, og blir derfor i tillegg prekorrigerte for effekter av 2. påskedag i mars, 1. mai, 17. mai, Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag. I tillegg korrigerer vi for tallet på offentlige fridager på ukedager i desember og tallet på normalarbeidsdager i romjulen og tallet på ukedager i juni som i AKU havner i juli, fordi man i AKU aldri deler referanseuker (mandag-søndag) mellom måneder slik kalenderen gjør. Vi tar også høyde for at to av de ovennevnte fridagene kan havne på en og samme dato (for eksempel Kristi Himmelfartsdag på 17. mai i 2007 og 2012 og på 1. mai 2008). Alle høyresidevariablene som er regnet som avvik får respektive månedsgjennomsnitt. I tillegg er variablene justert med en ukemultiplikator for bedre å justere for at noen måneder i AKU har 5 referanseuker, mens andre har 4.

Sesongjustering under koronakrisen (mars 2020 til mars 2022) blir gjort på en slik måte at tallene fra krisen ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Dette er i tråd med anbefalingene fra Eurostat. Håndteringen medfører at trendtall i utgangspunktet vil følge sesongjusterte tall i perioden. I koronaperioden mars 2020 til mars 2022 glattes derfor trendtallene med tremåneders glidende sentrerte gjennomsnitt.

Teknisk sett blir koronakrisen modellert med konsekvent spesifisering av nivåskift (LS) for hver måned fra og med mars 2020 til og med mars 2022.

Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. Endelig trend beregnes ved å glatte de sesongjusterte tallene. Programmet velger et glidende trendgjennomsnitt basert på statistiske egenskaper ved dataene. For månedlige serier vil enten et 9-, 13- eller 23-terms Henderson glidende gjennomsnitt bli valgt, og tilhørende assymetriske varianter mot slutten. For detaljert informasjon om trendfiltre i X-12ARIMA, se for eksempel Australian Bureau of Statistics (abs.gov.au) eller kapittel 12.6 i Handbook on Seasonal Adjustment (PDF) ().

Se punktet Om sesongjustering lenger ned for mer informasjon om sesongjusteringen.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.

For å sikre dette benyttes metoden «[undertrykking, avrunding, støylegging]¹» i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Vi bruker internasjonale standarder i definisjoner og grupperinger, jfr. punkt 4.1, noe som betyr at AKU kan sammenlignes med tilsvarende undersøkelser fra andre land.

Det har vært flere endringer i undersøkelsen:

• 1975 (1. kvartal): Tallet på sysselsatte ble 13 000 høyere, mens befolkningstallet ble 22 000 høyere, pga. ny estimeringsmetode
• 1976 (1. kvartal): Tallet på sysselsatte ble 30 000 høyere, pga innføring av eksplisitte spørsmål om midlertidig fraværende og familiearbeidere.
• 1980 (1. kvartal): Tallet på sysselsatte ble redusert med 26 000 personer i gjennomsnitt for årene 1980-1986 (ny estimeringsmetode innført i 1987 med tilbakevirkende kraft). Reduksjonen ble langt på vei oppveid totalt sett ved at vernepliktige fra nå av blir regnet som sysselsatte (20-25 000 personer for årene 1980-1986, vesentlig i alderen 20-24 år).
• 1986 (1. kvartal): Tallet på sysselsatte økte med 15 000 (grensen for at familiearbeidere skulle medregnes som sysselsatte, som tidligere var på 10 timer i referanseuka, ble opphevet i 1987, med virkning tilbake til 1. kvartal 1986 (dvs. så langt tilbake som vi hadde informasjon om dette i AKU).
• 1988 (2. kvartal): Tallet på sysselsatte kan ha blitt inntil 10 000 høyere som årsgjennomsnitt for 1988 enn det ville blitt med det gamle opplegget (overgang til månedlig datainnsamling). For arbeidsledige var det ikke noe vesentlig brudd i tidsserien.
• 1996 (1. kvartal): Tallet på arbeidsledige økte med 11 000, eller 0,5 prosentpoeng (som følge av AKU-omleggingen samlet sett). Man gikk da over fra én referanseuke per måned til å samle data kontinuerlig. Arbeidsledighetsdefinisjonen ble oppdatert til å følge anbefalingene fra ILO, ved at kravet om tilgjengelighet for å ta en jobb ble satt til to uker. Datainnsamlingen gikk over fra å bruke papir til å være elektronisk.
• 2006 (1. kvartal): Tallet på sysselsatte økte med 8 000 som årsgjennomsnitt for 2006, mens det ble en reduksjon i tallet på arbeidsledige med 1 000 personer som årsgjennomsnitt for 2006 (som følge av AKU-omleggingen samlet sett). Den nye estimeringsmetoden innført i 2018 med tilbakeberegning tilbake til 2006 (nevnt nedenfor) medfører at disse bruddestimatene ikke lenger er gjeldende. Endret aldersdefinisjon (fra alder ved utgangen av året til alder på referansetidspunktet) og senkningen av nedre aldersgrense i AKU fra 16 til 15 år påvirket aldersfordelte tall, spesielt for de yngste og de eldste.
• I tillegg innførte vi en ny vektemetode i 2018, med tilbakeberegning til 2006. Dette førte til at tallet på sysselsatte gikk litt ned for perioden 2006-2017, mens estimatene for arbeidsledige endret seg lite totalt sett (videreutvikling av estimeringsmetoden med tilbakevirkende kraft). For å få mest mulig sammenlignbare tall ble alle tidsseriene revidert tilbake til 2006 i Statistikkbanken. Se https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/346996?_ts=162d85820c8 for flere detaljer.
• 2015 (1. kvartal): NAV sitt Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister ble erstattet med A-ordningen. Det førte til bedre kvalitet og hyppigere oppdateringer av registerdata om arbeidsforhold. Se https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk for mer informasjon. Dette gir ikke noe brudd i tidsserien for hovedindikatorene, men bedre kvalitet på variablene for næringsområde og yrke.
• 2021 (1. kvartal): Antall sysselsatte økte med 22 000 og antall arbeidsledige økte med 5 000, som følge av ny EU-forordning som lå til grunn for en revisjon av trekking, vekting, bruk av registerdata og et nytt spørreskjema.

SSBs estimeringsmetode fra 2018 tar i bruk flere registre, og det reduserer skjevheten og usikkerheten i resultatene. Ny metode fører til litt lavere nivå på antall sysselsatte og nesten tilsvarende høyere nivå for personer utenfor arbeidsstyrken. Antall arbeidsledige endrer seg lite totalt sett. For å få mest mulig sammenlignbare tall har vi revidert tidsseriene tilbake til 2006 i Statistikkbanken. Justeringene varierer imidlertid litt mellom grupper og over tid. Endringene er omtalt i en egen artikkel.

Bruddet mellom 2020 og 2021

Det er tidsseriebrudd mellom 2020 og 2021 på grunn av omleggingen av AKU som skjedde da. Dette kom som følge av en ny forordning som avløste og samlet tidligere forordninger i én felles forordning kalt Integrated European Social Statistics (IESS). For AKU sin del førte IESS til at en del av innholdet måtte fornyes og harmoniseres, og spørreskjemaet måtte bygges om. Fra og med januar 2021 ble det nye spørreskjemaet for AKU tatt i bruk. De viktigste endringene som skjedde fra og med 2021 var som følger:

• Utvalget ble endret fra å omfatte alle registrerte bosatte 15-74 år til registrerte bosatte 15-89 år i private kosthusholdninger. Dette medfører at flere aldersgrupper inngår, mens for eksempel personer i førstegangstjenesten utgår. Endringene i utvalget innføres gradvis gjennom 2021 og 2022 i og med at kun en åttendedel av utvalget skiftes ut hvert kvartal og syv åttendedeler av utvalget fra gammel AKU ble med over i ny AKU ved årsskiftet.
• Trekkeenheten endres fra familie til person og utvalgsplanen endres gradvis fra familieutvalg til personutvalg stratifisert etter personkjennetegn.
• Sentrale definisjoner er justert i henhold til den nye forordningen. Eksempler er sysselsatt, heltid/deltid, undersysselsatte med mer.
• Det er nytt spørreskjema. Flere variabler er endret i tråd med endringer i arbeidsmarkedet. I tillegg er spørresekvenser, spørsmålsformuleringer og svaralternativer endret som følge av modernisering av språket, økt samordning internasjonalt samt tilpasset selvutfylling som fremtidig innsamlingsmetode.
• Tidligere kunne personer i samme familie svare for andre i familien (indirekte intervju). Når trekkeenheten endres til person kan ikke lenger andre svare på vegne av denne personen.
• Undersøkelsen er utvidet med spørsmål om arbeid for hele husholdningen. Denne informasjonen blir samlet inn i kun en av de åtte intervjurundene.

Bruddene for sysselsatte og arbeidsledige

Omleggingen i 2021 medførte brudd i antallet sysselsatte beregnet til 21 900 og brudd i antallet arbeidsledige beregnet til 5 400 (begge estimater, sistnevnte ikke signifikant). Disse bruddestimatene er beregnet på bakgrunn av en metode dokumentert i et notat (på engelsk) og kortere beskrevet i en artikkel. Bruddestimatene benyttes inn i sesongjusteringen av AKU-tallene.

Når det gjelder arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, viser ny AKU 0,1 prosentpoeng høyere enn gammel AKU.

Tabellen nedenfor viser bruddestimater for sysselsatte og arbeidsledige (4. kvartal 2020) for flere aldersgrupper enn den som er nevnt ovenfor, samt separat for kvinner og for menn.

Detaljerte aldersgrupperte bruddestimater forutsetter proporsjonal fordeling av bruddestimatene for kjønn krysset med alder over/under 24 år på undergrupper, jamfør Documents 2022/3.

Statistikkbanktabellene 13618 og 13619 inneholder sammenlignbare tidsserier på tvers av bruddet mellom 2020 og 2021. Tabellene inneholder tall for arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidsledige tilbake til 2009 der disse størrelsene er justert etter nivået i ny AKU for perioden før 2021. Tallene er justert på bakgrunn av bruddestimater beregnet etter samme metode som nevnt ovenfor. Det samme gjelder tabell 13332, der tidsseriene er sesongjustert i tillegg til å være justert for bruddet mellom 2020 og 2021, med unntak av utførte ukeverk. Utførte ukeverk er ikke bruddjustert grunnet problemer med å skille eventuell effekt av koronakrisen fra eventuell effekt av omleggingen av AKU.

Siden populasjonen i AKU ble endret fra og med 2021 til ikke lenger å inkludere bosatte i ikke-private husholdninger, påvirkes også prosentandelen sysselsatte og personer i/utenfor arbeidsstyrken dersom man ikke tar hensyn til bruddet. Statistikkbanktabellene 13618 og 13619 inneholder derfor i tillegg befolkningstall for perioden 2009-2020 avgrenset etter den nye populasjonsavgrensingen i AKU fra og med 2021, det vil si registrerte bosatte i private husholdninger. Følgelig inneholder også tabellene sysselsatte og arbeidsstyrken i prosent av befolkningen tilbake til 2009 i tråd med ny AKU. Tallene for registrerte bosatte i private husholdninger for perioden 2009-2020 er beregnet ved å ta utgangspunkt i antallet registrerte bosatte i alt og trekke fra antallet bosatte i ikke-private husholdninger, etter kjønn og alder. Kilden for antallet registrerte bosatte i alt er kvartalsvise AKU-filer (vektene i nettoutvalget). Kilden for antallet bosatte i ikke-private husholdninger er årlige husholdningsregistre, med referansedato 1. januar. Kvartalene nærmest referansedatoen er benyttet. For 2020 er det benyttet en enkel beregning med en forutsetning om jevn befolkningsendring og basert på antallet personer i private husholdninger for 2. kvartal 2020 (slik det er beregnet etter ovennevnte metode) og vektene i nettoutvalget i AKU for 1. kvartal 2021.

Som følge av endret filstruktur for de årlige husholdningsregistrene mellom 2008 og 2009, viste det seg å være ressurskrevende å frembringe tall for registrerte bosatte i private husholdninger for årene 2006-2008 i tillegg til at kvaliteten sannsynligvis ikke ville være god. Tabellene 13618 og 13619 går derfor bare tilbake til 2009. Tabell 13760 går tilbake til 2006, men uten befolkningstall for årene før 2009 og dermed heller ikke sysselsatte eller arbeidsstyrken i prosent av befolkningen.

Mulige brudd i andre variabler

Enkelte andre brudd knyttet til 2021-omleggingen er beskrevet i en egen artikkel. Dette gjelder i antallet lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, antallet jobber sysselsatte har samt antallet og andelen midlertidig ansatte. Vi kan i tillegg ikke utelukke brudd i faktisk arbeidstid og utførte ukeverk selv om endringene fra 2020 til 2021 er relativt små. Dette henger sammen med koronakrisen, som begynte før bruddet og endte etter.

I tillegg ser det ut til å være brudd i antallet personer i alderen 15-19 år som verken er sysselsatt eller under utdanning (tabell 09858) mellom 2020 og 2021. I 2021 opphørte bruken av indirekte intervju, altså at medlemmer i husholdningen kunne svare på vegne av andre husholdningsmedlemmer (i praksis ofte de yngste). Denne endringen ser ut til å ha gitt brudd for denne gruppen, og vi kan ikke utelukke at det også kan være brudd i enkelte variabler mellom 2020 og 2021 for de yngste aldersgruppene som følge av opphøret av indirekte intervju fra og med 2021.

Dekningsfeil i utvalgsundersøkelser skyldes at trekkerammen ikke stemmer overens med målpopulasjonen. Dette kan både føre til at det er for mange og for få som blir med. Vi trekker ut et forhåndsbestemt antall personer fra folkeregisteret til å være med i AKU hvert kvartal. Trekkingen foregår to uker før starten av kvartalet.

I og med at målpopulasjonen i AKU er personer som er bosatt i Norge så er overdekning, altså at man trekkes ut til å være med i AKU uten at man bor i Norge, svært lite sannsynlig, siden folkeregisteret også bare dekker personer som bor i Norge. Det kan likevel skje, for eksempel i tilfeller der man har flyttet fra Norge uten å melde flytting. Siden det er en tidsforsinkelse på noen uker mellom trekkingen og AKU-intervjuet så vil det også være noen få tilfeller hvert kvartal der referansepersonen enten har flyttet fra Norge eller dødd i perioden mellom trekkingen og intervjuet. Men dette vil naturlig nok føre til at intervjuet ikke blir gjennomført, og det ferdige datamaterialet vil da ikke inneholde opplysninger om disse personenes situasjon på arbeidsmarkedet, men heller bli telt som frafall. Personer som ikke er oppført i folkeregisteret ved utgangen av kvartalet vil heller ikke få tildelt vekt, selv om de har gjennomført et intervju.

Underdekning, altså at man skulle ha vært med i AKU men ikke er det, er heller ikke et stort problem, men det er likevel større enn overdekningen. Folkeregisteret blir oppdatert løpende og har dermed god oversikt over innflyttinger til Norge. Tidsforsinkelsen mellom trekking og intervju gjør at det er noen få innflyttere vi ikke får med, men dette er ikke et omfattende problem. Hovedutfordringen for underdekning kommer altså ikke av at trekkerammen er utdatert, men av at AKU er en panelundersøkelse der man er med i to år. Hvis man har store og ensartede grupper som flytter til Norge i løpet av kort tid så vil disse ikke fanges opp av AKU i like kort tid, fordi det tar to år å rotere inn et fullstendig utvalg i AKU.

Måle- og bearbeidingsfeil

Målefeil er feil som oppstår på grunn av feil i den måten man har samlet inn dataene på. I en personundersøkelse, som AKU er, vil det typisk skyldes en uklar spørsmålsformulering. Utfallet er da at respondentene svarte feil fordi de misforsto hva vi spurte om.

AKU-spørreskjemaet er basert på anbefalingene fra Eurostat, som igjen er basert på mange tusen timer med tester og analyser fra mange statistikkbyrå i hele Europa. I tillegg er hvert eneste spørsmål i det norske spørreskjemaet testet i Norge i mange omganger. Vi er derfor rimelig sikre på at målefeilene er små. AKU støtter seg også på store mengder registerdata, som for eksempel fra A-ordningen. Disse datasettene brukes hele tiden av SSB, Skatteetaten og NAV, og er under konstant overvåking og analyse. Eventuelle feil som dukker opp blir tatt hånd om raskt.

Bearbeidingsfeil er feil som oppstår etter at datainnsamlingen er ferdig, altså det som påføres gjennom etterbehandlingen av data i SSB. Tradisjonelle eksempler er feil i overføring fra et datalagringsmedium (f.eks. papir) til et annet (elektronisk). I og med at AKU ikke bruker papir er ikke det en mulig feilkilde, men det kan oppstå feil i koblingen mellom filer eller i kodingen av variabler. Både SSB og Eurostat holder løpende og tett øye med datakvaliteten og sjekker årsakene hvis det dukker opp uventede resultater eller ugyldige kombinasjoner av utfall.

Frafallsfeil skyldes at man unnlater å svare på undersøkelsen man har blitt trukket ut til. Det er to typer av frafallsfeil: enhetsfrafall skjer når man ikke har svart på noe som helst, og partielt frafall kommer av at man lar være å svare på noen av enkeltspørsmålene.

Størrelsen på enhetsfrafallet i har variert mye siden AKU startet opp i 1972. De 20 første årene lå frafallet stort sett rundt 10-12 prosent. I årene 1992-1997 var det særlig lavt, bare 6-8 prosent, for deretter å øke gradvis til en topp på 21 prosent i 2013. Etter dette førte systematisk arbeid til at frafallet ble redusert til rundt 14 prosent i 2018. Fra 2020 til 2021 gikk undersøkelsen over fra å være et familieutvalg til et personutvalg. Det førte til at vi ikke lenger kunne bruke indirekte intervju, altså at ett familiemedlem svarer på undersøkelsen på vegne av en annen. Muligheten for å inngå intervjuavtaler med familiemedlemmer forsvant også. I 2021 økte derfor frafallet til rundt 20 prosent, og videre opp til rett i underkant av 25 prosent i 2022.

Det partielle frafallet varierer selvfølgelig mellom de ulike variablene, og går fra 0 til om lag 40 prosent. Sentrale variabler som undersysselsetting, arbeidstid, yrke og næring har et frafall på under 1 prosent.

Utvalgsfeil skyldes at tallene kommer fra intervju av et utvalg av personer, og ikke hele befolkningen i Norge. Utvalgsfeilen er det forventede avviket mellom resultatet av en utvalgsundersøkelse mot hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Standardfeilen er vesentlig mindre for årsgjennomsnitt enn for kvartalstall. Dette skyldes at den statistiske usikkerheten blir mindre når vi har flere observasjoner. Man bør være varsom når man vurderer endringer i tallene fra en undersøkelse til en annen. For grupper der bruttostrømmene inn og ut av gruppa er relativt små i forhold til gruppas størrelse, kan man anta at standardfeilen for endringstallet vil være tilnærmet lik standardfeilen for tallet på gruppas størrelse. Ved grupper der bruttostrømmene er forholdsvis store i forhold til størrelsen på gruppa, må standardfeilen multipliseres med en faktor på 1,3. Konfidensintervallet for endringene kan ha slike yttergrenser at vi ikke kan si noe sikkert om tallet på personer i en bestemt del av befolkningen har gått opp eller ned.

Totalt frafall

Vi justerer for totalfrafallet i estimeringen, der vi sikrer at utvalget samlet sett er riktig hvert kvartal i forhold til alder, kjønn og landsdel.

Feilmarginene for årsgjennomsnitt for hovedindikatorene i AKU er publisert i tabell 13618 og for kvartalsresultater i tabell 13619 i statistikkbanken.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner (eller reviderte tidligere observasjoner) inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Tilsvarende revisjon i trend er også normalt, særlig på slutten av tidsserien. Omfanget av revisjon i trend og sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk). For mer informasjon om revisjon av sesongjusterte tall, se statistikkens Om sesongjustering.

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-13-ARIMA-SEATS.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

Merk spesielt at i forbindelse med koronautbruddet (mars 2020) er det gjort noen endringer i sesongjusteringen:

• additive utliggere (AO) og nivåskift (LS) er innarbeidet i prekorrigeringen.
• det månedlige trendtallet for siste observasjon erstattes med det sesongjusterte tallet, siden vi ikke kan spesifisere nivåskift i siste observasjon og punktekstremverdi (AO)

Denne håndteringen opphørte fra mars 2022.

På grunn av bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer utførte ukeverk gjennom året. Også antall sysselsatte og arbeidsledige, særlig for unge, viser noe variasjon gjennom året, bl.a. på grunn av ferievikarer og sommerjobbing av elever og studenter eller forsøk på å skaffe seg sommerjobb. Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned til den neste. For å justere for disse forhold sesongjusteres AKU, slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen som sier noe om konjunkturforløpet fra måned til måned.

Sysselsatte personer og arbeidsledige sesongjusteres fordelt på alder over/under 24 år. For utførte ukeverk sesongjusterer vi følgende 3 serier for hver for seg, og summerer deretter for å få totalen:

• Personer 24 år og under
• Menn over 24 år
• Kvinner over 24 år

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av rådata. Med detaljert prekorrigering menes bruk av spesialtilpassede modeller for å prekorrigere rådata, som ikke finnes som standardopsjoner i sesongjusteringsverktøyet.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre. (en regresjonsmodell der restleddet er modellert ved en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager.

AKU kartlegger befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet i hele referanseuker. Referanseukene deles ikke for å følge klanderens inndeling av måneder. Dermed inneholder alle månedene like mange mandager som tirsdager, onsdager, torsdager osv. Månedsfilene inneholder enten 4 eller 5 uker, og oppblåsningsfaktorene justerer for dette. Derfor påvirkes virkedagene kun av faste- og bevegelige høytids- og helligdager.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres ved hjelp av estimering av varigheten for effekten av de bevegelige helligdagene, spesielt tilpasset norske forhold.

De sesongjusterte seriene for utførte ukeverk prekorrigeres dersom påskeuka havner i mars.

Utførte ukeverk er også sensitive for enkeltstående fridager, og prekorrigeres derfor også for: 1. mai og 17. mai på ukedager, 2. påskedag, 2. pinsedag og Kristi Himmelfartsdag. Vi tar også høyde for at Kristi Himmelfartsdag kan havne på en og samme dato som faste fridager (f. eks. Kristi Himmelfartsdag på 17. mai i 2007 og 2012 og på 1. mai i 2008). I tillegg korrigerer vi for antall offentlige fridager på ukedager i desember og antall normalarbeidsdager i romjula i desember/januar i AKU, fordi vi i AKU aldri deler referanseuker (mandag-søndag) mellom måneder, slik kalenderen gjør.

Alle prekorrigeringsviablene er regnet som avvik fra respektive månedsgjennomsnitt.

I tillegg er variablene justert med en ukemultiplikator1 for å bedre justere for at noen måneder i AKU har 5 referanseuker mens andre har 4 referanseuker. Årsaken er at kalendereffektene blir litt ”utvannet” når vektene på månedsfilen er tilpasset 5 ukesutvalg, i og med at det da er kun er rundt en 1/5 som er intervjuet om en referanseuke med en spesiell hendelse, for eksempel påskeuka. Tilsvarende blir kalendereffektene litt kraftigere enn gjennomsnittet når vektene på månedsfilen er tilpasset 4 ukesutvalg. (Gjennomsnittlig antall uker pr. måned er på lang sikt ca. 4,348. Ukemultiplikatoren for 4 ukersmåneder er da 4,348/4=1,087, og for 5 ukersmåneder 4,348/5=0,870.)

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

En kalender basert på norske høytids- og helligdager benyttes.

Kalender basert på norske høytids- og helligdager benyttes. Vi tar også høyde for månedsinndelingen i AKU, hvor referanseukene (mandag – sønddag) ikke deles.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Seriene kontrolleres for ekstreme verdier, og identifiserte ekstremer blir forklart/modellert med bruk av all tilgjengelig informasjon. Når det foreligger en klar tolkning av årsaken til de ekstreme verdiene (f.eks. streik eller konsekvenser forårsaket av endringer i politikken m.m.) blir de inkludert som regressorer i modellen.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.

Kun additive (punkt) utliggere identifiseres og fjernes automatisk.

Håndtering av koronaperioden (mars 2020 til mars 2022):

Koronakrisen modelleres konsekvent for alle tidsserier med spesifisering av punktekstremverdi for siste observasjon (etter mars 2020), og framover med nivåskift (LS) for hver måned fra og med mars 2020 bortsett fra siste observasjon. Eksempelvis innebærer det med tall tom. mars, prekorrigeres med spesifikasjonen AO2020.3. Senere med tall tom. mai vil bli prekorrigert med spesifikasjonen: LS2020.3 LS2020.4 og AO2020.5. Prekorrigerte effekter legges tilbake i de sesongjusterte tallene etter at sesongkomponent er beregnet. Vanlige trendtall for siste observasjon blir misvisende siden den ikke påvirkes av siste punktekstremverdi, kun av nivåskift. Vi erstatter nå derfor trendtallet for siste måned med sesongjustert tall for siste måned. Det er vårt beste anslag for siste observasjon. I statistikkbanken presenteres tidsserier som er glattet med 3 måneders glidende gjennomsnitt i etterkant, både for sesongjusterte tall og trend.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Vi bruker X-13-ARIMA-SEATS (nyeste Linux-versjon).

Modellstrukturene og filtrene blir holdt uendret mellom de årlige revisjonene. Vi bruker helst ARIMA-prosedyren pickmdl{}, med den TRAMO-like prosedyren automdl{} bare som et alternativ. Vi bruker RegARIMA-modeller uten kalendereffekter og automatisk utliggerdeteksjon fra april 2022.

De ekstra ARIMA-modellene er:

(0,1,[1,3])(0,1,1)12
(0,1,3)(0,1,1) 12
(0,1,1)1(0,0,1)3(0,1,1)12

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

Automatisk valg av dekomponeringsrutine.

Automatiske valg foretas ved årlig gjennomgang. Valgte dekomponeringmetoder hardkodes.

Valg av sesongjusteringsmetode

X13-ARIMA-SEATS

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) av sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) i den opprinnelige råserien.

Tvinger likhet over året mellom sesongjusterte data og rådata (gjennomsnitt).

Siden årsgjennomsnittene først er klare ved publiseringen av 4. kvartal, benyttes foreløpige justeringsfaktorer fra året før inntil de nye er klare. Hele året blir derfor nivåjustert ved publiseringen av 4. kvartal.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Tvinger likhet mellom sesongjusterte under- og overaggregater.

Likheten framkommer gjennom indirekte metode, se under. Arbeidsstyrken sesongjusteres ikke. Arbeidsstyrken, sesongjustert, er definert lik summen av sysselsatte, sesongjustert, og arbeidsledige, sesongjustert.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Indirekte metode anvendes, der komponentene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Totalene blir beregnet ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Trend

Trenden representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. Endelig trend beregnes ved å glatte de sesongjusterte tallene.

Programmet velger et glidende trendgjennomsnitt basert på statistiske egenskaper ved dataene. For månedlige serier, vil enten et 9-, 13- eller 23-terms Henderson glidende gjennomsnitt bli valgt, og tilhørende asymmetriske varianter mot slutten. For detaljert informasjon om trendfiltre i X-12ARIMA, se for eksempel sesongjustering hos det australske statistikkbyrået (www.abs.gov.au) eller kapittel 12.6 i Handbook on Seasonal Adjustment (ec.europa.eu).

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Revisjon ved kvartalets andre måned; den første månedsfilen i kvartalet er foreløpig, og blir supplert med intervjuer som SSB ikke rakk å få med innen den foreløpige tidsfristen. Datamaterialet blir reestimert samtidig med estimeringen av tall for kvartalets andre måned. Til reestimeringen benyttes også mer oppdatert hjelpeinformasjon om hele populasjonen fra Arbeidstakerregisteret og Folkeregisteret.

Kvartalsvis revisjon; de 2 første månedsfilene i kvartalet er foreløpige, og blir supplert med intervjuer ved kvartalsslutt, som SSB ikke rakk å få med innen de foreløpige tidsfristene. Til reesetimeringen benyttes også mer oppdatert hjelpeinformasjon om hele populasjonen fra Arbeidstakerregisteret Til estimeringen for 4. kvartal benyttes også mer oppdatert hjelpeinformasjon om hele populasjonen fra det årlige Ligningsregisteret.

Årlig revisjon ; Etter sesongkorrigering blir nivået på seriene justert slik at årsgjennomsnittene av de sesongkorrigerte tallene er lik tilsvarende ukorrigerte tall fra AKU. Siden årsgjennomsnittene først er klare ved publiseringen av 4. kvartal, benyttes foreløpige justeringsfaktorer fra året før inntil de nye er klare. Hele året blir derfor nivåjustert ved publiseringen av 4. kvartal.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Delvis løpende korrigering, der modellene, inkl. evt. log-transformering, sesong- og trendfiltre og kalender-regressorene kun identifiseres årlig, mens respektive regresjonsparametere og faktorer reestimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige. Punkt-ekstremverdier reidentifiseres og estimeres imidlertid løpende hver gang nye rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Hele serien revideres når sesongfaktorene reestimeres.

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Denne tabellen viser enkelte indikatorer på kvaliteten på de sesongjusterte tallene: Kvalitetsindikatorer (Excel)

Forklaringen på indikatorene i tabellen kan finnes her: SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering

Sesongjustering av korte tidsserie

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte

I 2006 var det en omlegging av AKU, hvor vi bl.a. begynte å kartlegge arbeidsmarkedssituasjonen også for 15-åringer. For å unngå brudd lar vi tidsseriene nå starte i 2006.

Behandling av vanskelig tidsserier

Problematiske serier behandles på en spesiell måte kun når de er relevante. Øvrige serier behandles i følge vanlige rutiner.

Stor tilfeldig variasjon (utvalgsusikkerhet) og liten sesongvariasjon gjør at vi ikke sesongjusterer alle variablene kjønnsfordelt. Dette gjelder arbeidsledige, sysselsatte og utførte ukeverk for personer 24 år og under. Etter sesongkorrigering og nivåjustering brytes evt. de aldersfordelte tallene ned på kjønn ved hjelp av månedlige fordelingsnøkler. Fordelingsnøklene er laget av uoffisielle trend tall fra ekstrakjøringer av X12-ARIMA basert på AKU.

Tilgjengelighet

Alle metadata relatert til hver enkelte serie er tilgjengelige.

Historiske sesongjusterte data er tilgjengelige i statistikkens arkiv med hensyn til gjennomføring av revisjonsanalyse.

Sesongjusterte AKU-tall er også tilgjengelig som åpne data med Application Programming Interface (API).

Se tidligere publisert for tabeller med historiske sesongjusterte data.

Formidling

Tidligere ble det månedlig kun publisert tremåneders glidende gjennomsnitt av sesongjusterte månedstall fra AKU. De tremåneders glidende gjennomsnittene er navngitt etter den midterste måneden i tremånedersperioden og oppfyller ikke internasjonale aktualitetskrav, men tallene har flere viktige nasjonale brukere. SSB fortsetter derfor å publisere disse tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall, men publiserer nå i tillegg følgende serier for å bedre statistikkens aktualitet:

• sesongjusterte månedstall

• trendtall

• månedstall som ikke er sesongjustert

SSB publiserer de sesongjusterte månedstallene og månedstallene som ikke er sesongjustert først og fremst av hensyn til ekspertbrukere. Begge disse seriene har høy volatilitet, og de sesongjusterte månedstallene revideres nokså mye ved hver publisering. For å tolke utviklingen på arbeidsmarkedet anbefaler SSB derfor å bruke de to andre seriene, det vil si trendtallene og de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall. Trendtallene representerer den langsiktige tendensen og konjunktursykluser, mens de tremåneders glidende gjennomsnittene er en glatting av månedstall justert for sesongvariasjoner. Trendtallene har bedre aktualitet enn de tremåneders glidende gjennomsnittene, som er navngitt etter den midterste måneden i tremånedersperioden.