Sykefravær

Sykefraværstatistikken produseres på bakgrunn av tre ulike datakilder. Statistikken over egenmeldt sykefravær er en utvalgsundersøkelse blant rundt 10 000 bedrifter. Legemeldt sykefravær hentes fra sykemeldingsregisteret til NAV. Informasjon om hvor mye arbeidstakere har avtalt å jobbe, samt andre kjennemerker på arbeidsforholds-, person- og bedriftsnivå, hentes gjennom a-ordningen. Et arbeidsforhold er det samme som en jobb.

Legemeldt sykefravær

Fravær fra arbeid grunnet egen sykdom som er dokumentert med legemelding, i henhold til norske lover og avtaler. Statistikken inkluderer legemeldingene til enhetene i populasjonen som faller innenfor kvartalet, uavhengig om det startet/sluttet i et annet kvartal eller ikke.

Egenmeldt sykefravær

Fravær fra arbeid grunnet egen sykdom som er dokumentert med en egenmelding, i henhold til norske lover og avtaler. Statistikken inkluderer antall sykefraværsdagsverk (se definisjon under) dokumentert med egenmelding som faller innenfor kvartalet, uavhengig om det startet/sluttet i et annet kvartal eller ikke.

Sykefraværsdagsverk

Antall arbeidsdager med sykefravær, justert for stillingsprosent og sykemeldingsgrad.

Tallet er summert over alle arbeidsforhold (jobber). For lønnstakere med flere arbeidsforhold, telles sykefraværsdagsverk i alle arbeidsforhold.

Arbeidsdager er definert som kalenderdager minus helgedager og offisielle fridager. Denne antakelsen om når folk jobber og når de har fri vil for mange enkeltpersoner gi feil i hvilke arbeidsdager de er syke. På aggregert nivå, og når vi ser over en gitt periode, mener vi allikevel at denne tilnærmingen treffer rimelig bra.

For personer på aktiv sykemelding vil også dagene de er på arbeid bli inkludert i sykefraværet.

Avtalte dagsverk

Antall arbeidsdager som lønnstaker har avtalt med arbeidsgiver å jobbe i perioden, justert for stillingsprosent.

Tallet er summert over alle arbeidsforhold (jobber). For lønnstakere med flere arbeidsforhold, telles avtalte dagsverk i alle arbeidsforhold.

Arbeidsdager er definert som kalenderdager minus helgedager og offisielle fridager. Denne antakelsen om når folk jobber og når de har fri vil for mange enkeltpersoner gi feil i antall avtalte arbeidsdager. På aggregert nivå, og når vi ser over en gitt periode, mener vi allikevel at denne tilnærmingen treffer rimelig bra.

Sykefraværsprosenten

Antall sykefraværsdagsverk som prosentandel av avtalte dagsverk.

Sykefraværsprosenten = (antall sykefraværsdagsverk /antall avtalte dagsverk) * 100

Sykemeldingsgrad (sykeuføregrad)

Angir hvor stor del av lønnstakerens stillingsprosent sykemeldingen gjelder for. I statistikken over sykefraværsdagsverk og tilhørende sykefraværsprosent, er sykemeldingsgrad hensyntatt. For antall lønnstakere med legemeldt sykefravær, publiseres tallene både med og uten sykemeldingsgrad.

Sykemeldingsgraden kan anta verdier mellom 0,2 og 1, det vil si henholdsvis 20 prosent sykemeldt og 100 prosent sykemeldt. Et sykefraværstilfelle kan bestå av flere sykemeldinger med ulik sykemeldingsgrad. I slike tilfeller beregnes det et gjennomsnitt for hele sykefraværstilfellet (se definisjon under).

Sykefraværstilfelle

En sammenhengende periode (kalenderdager) en person har et legemeldt eller et egenmeldt sykefravær fra et arbeidsforhold i løpet av kvartalet. Dette gjelder selv om sykefraværstilfellet (sykemeldingen) starter før eller slutter etter kvartalet publiseringen gjelder for.

En person kan ha flere legemeldte og/eller egenmeldte sykefravær i løpet av kvartalet, det vil også si at en person kan ha flere sykefraværstilfeller.

Antall unike lønnstakere med en pågående legemelding på referansedatoen, definert som tirsdagen i uka som inneholder den 16. i siste måned i kvartalet.

For personer med flere arbeidsforhold, fastsettes ett som det viktigste. Dette hovedarbeidsforholdet, og er det som benyttes i opptellingen av antall lønnstakere. For mer informasjon om populasjonen, se punktet Produksjon/omfang.

Andel lønnstakere med legemeldt sykefravær

Antall lønnstakere med legemeldt sykefravær (se definisjon over), som andel av alle lønnstakere i referanseuken. Referanseuken er definert som uken som inneholder den 16. i siste måned i kvartalet. Formelen er:

(antall lønnstakere med et legemeldt sykefravær i referanseuken / antall lønnstakere i alt i referanseuken) * 100

Unike lønnstakere med legemeldt sykefravær

Dersom en person har flere sykemeldinger (sykefraværstilfeller) på referansedatoen, telles personen kun én gang.

Antall og andel lønnstakere med legemeldt sykefravær justert for gradert sykemelding

Samme som de forrige definisjonene, bare at her justeres det for sykemeldingsgraden.

Sykefraværets varighet (gjelder kun legemeldt sykefravær)

Antall kalenderdager i et sykefraværstilfelle (sykemelding) innenfor publiseringskvartalet. Med andre ord, at varigheten er begrenset til kvartalet vi ser på. Det betyr f.eks. at dersom sykefraværet startet fem dager før kvartalet vi ser på, og varer åtte dager inn i kvartalet vi ser på, vil varigheten i SSBs statistikk være åtte dager.

SSBs definisjon av varighet skiller seg fra NAVs definisjon av varighet. NAV ser på varighet i hele sykefraværets lengde, det vil si fra sykefraværets startdato til sykefraværets stoppdato. Siden et sykefravær (sykemelding) kan forlengs ut over publiseringskvartalets grenser, må vi, strengt tatt, vente et helt kalenderår før vi vet om fraværet er avsluttet. I eksempelet i avsnittet over vil NAV telle varigheten som 13 dager.

Alder

Variabelen viser fylte år pr. den 16. i hver måned.

Bostedskommune

Variabelen viser personens bostedskommune ifølge folkeregisteret (formell adresse). Bostedskommune gjelder kun legemeldt fravær, og ikke egenmeldt sykefravær.

Aggregeres også opp til fylkesnivå.

Arbeidsstedskommune

Angir lokaliseringen til bedriften lønnstakeren arbeider.

Aggregeres opp til fylkesnivå.

Sektor

Sykefraværsstatistikk fordelt etter sektor tar utgangspunkt i Standard for institusjonell sektorgruppering.

Sykefraværsstatistikken grupperer etter tre sektorer:

1. Statlig forvaltning mm.
2. Kommunal forvaltning
3. Privat sektor/ofentlig næringsvirksomhet

Statlig forvaltning mm. inkluderer alle bedrifter med sektorkode 6100 fra Standard for sektorgruppering (kalles Statsforvaltningen i standarden). I tillegg inkluderes sektorkodene 3100 (Norges Bank) og 3900 (Statlige låneinstitusjoner). Helseforetakene har sektorkode 6100.

Kommunal forvaltning består av bedrifter med sektorkode 6500 i Standard for sektorgruppering (kalles Kommuneforvaltningen i standarden). Både kommuner og fylkeskommuner er inkludert i sektorkode 6500.

Privat sektor/offentlig næringsvirksomhet inkluderer alle andre sektorkoder som ikke er en del av Statlig forvaltning mm. eller Kommunal forvaltning (slik de er definert over). I tillegg til privat næringsvirksomhet er statens og kommunenes markedsrettede bedrifter inkludert her. Eksempler på sistnevnte er statens forretningsdrift (inkluderer bl.a. Statsbygg og Luftfartsverket), statlig eide foretak (inkluderer bl.a. Equinor, Telenor, Posten og NRK), statsforetak (inkluderer bl.a. Statskog SF, Statnett SF), kommunal forretningsdrift (inkluderer kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS)) og selvstendige kommuneforetak (f.eks. kommunale kraft- og vannselskap).

Utdanning

Referansetidspunktet for utdanningsinformasjon er 1. oktober hvert år, og tallene blir offentliggjort i juni året etter. Ved publisering av tall for 2. kvartal tas ny utdanningsinformasjon inn i datagrunnlaget (utdanning per 1. oktober året før). Det betyr at sykefraværstall fordelt på utdanningsnivå vil for 4. og 1. kvartal være basert på en tidligere observert informasjon enn det siste som er tilgjengelig.

Eksempel: Ved publisering av 2. kvartal kommer det utdanningsinformasjon for det foregående året. Det betyr at for 2., 3. og 4. kvartal 2023 samt 1. kvartal 2024 baseres utdanningsinformasjonen fra 1. oktober 2022. Ved publisering av 2. kvartal 2024 kommer ny utdanningsinformasjon fra 1. oktober 2023.

Ved revisjoner henter vi den nyeste informasjonen om utdanningsnivå uten at vi har regelmessige rutiner for dette. Oppdatert informasjon i utdanningsnivå fører ikke til store endringer i sykefraværstallene, og vi har derfor valgt å ikke ha revisjonsrutiner.

Den 14. juni 2024 reviderte vi statistikkbanktabell 13333 tilbake til 1. kvartal 2015 på grunn av en større omlegging av produksjonen. I oktober 2023 ble det oppdaget en feil i datagrunnlaget for utdanningsnivå for 4. kvartal 2022 og 1. kvartal 2023. Ved nevnte rekjøring ble det derfor større korrigeringer i disse kvartalene, og mindre endringer for resterende kvartaler.

Feriekorrigert sykefravær (avslutta tidsserier)

Til og med 4. kvartal 2018 ble det publisert sykefraværsstatistikk der avtalte dagsverk var feriekorrigert. Her er avtalte dagsverk justert med en feriekorrigeringsfaktor som ble hentet fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Fra og med 1. kvartal 2019 er alle tidsseriene publisert uten feriekorrigeringsfaktor. Det er skrevet en egen forklaringsartikkel som gir en mer inngående beskrivelse av hvorfor tallene ikke lenger feriekorrigeres.

Sykefraværstilfelle (avslutta tidsserier)

Variabelen er definert som én eller flere sammenhengende sykefraværsdager.

Et legemeldt sykefraværstilfelle defineres ved felles fødselsnummer, felles startdato for sykemeldingen og felles organisasjonsnummer bedrift. Innenfor ett sykefraværsfraværstilfelle kan det være registrert flere sykemeldinger (forlengelser).

For personer som har flere arbeidsforhold, regner vi med at sykemeldingen gjelder alle arbeidsforholdene. En person som har to arbeidsforhold og er sykemeldt i to atskilte perioder vil være registrert med fire sykefraværstilfeller.

Bedriftene i utvalgsundersøkelsen oppgir antall sykefraværstilfeller fordelt på kjønn.

Det er ikke mulig ut fra datagrunnlaget å sette sammen en egenmelding og en eller flere legemeldinger til ett sykefraværstilfelle. Grunnen er at det ikke egenmeldt sykefravær ikke finnes på individnivå.

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK08).

Sektor kodes etter Standard for institusjonell sektorgruppering.

Utdanning kodes etter Standard for utdanningsgruppering.

Fylke kodes etter Standard for fylkesinndeling.

Navn: Sykefravær
Emne: Arbeid og lønn

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Legemeldt sykefravær publiseres på kommune-, fylkes- og landsnivå.

Egenmeldt sykefravær publiseres på fylkes- og landsnivå.

Sesongjustert sykefravær publiseres på fylkesnivå tilbake til 2015 med den fylkesstruktur som er gjeldene fra 2024, med tid tilbake.

Statistikken gis ut kvartalsvis og årlig. Tallene publiseres normalt 9-10 uker etter periodens utløp.

Oversikt over publiseringsdatoer for de nærmeste 4 måneder finnes i statistikkalenderen.

SSB rapporterer statistikken til OECD.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistikken skal belyse utviklingen i sykefraværet totalt sett og fordelt på næring, sektor, og ulike personlige kjennemerker ved de sykmeldte. Dette skal blant annet danne grunnlag for å utvikle og evaluere tiltak mot sykefravær.

Publisering startet i 2001 og erstatter de delvis summariske statistikkene som har dekket statlig og deler av privat sektor med en helhetlig statistikk, som skal dekke alle næringer og sektorer og lette sammenlikning mellom disse.

Statistikken produseres i samarbeid med Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Det legemeldte sykefraværet er basert på et register hos NAV over alle sykemeldinger utfylt av leger (sykemeldingsregisteret). Egenmeldt sykefravær er basert på en utvalgsundersøkelse som gjennomføres av SSB.

Viktige brukere av statistikken er myndighetene, partene i arbeidslivet, den enkelte bedrift og forskere. Statistikken er sentral i evalueringen av Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Målsettinger som har vært styrende i planleggingen av statistikken:

1. Mulighet for arbeidsgiver og bevilgende myndigheter til å foreta pålitelige utgiftsanslag.
2. Mulighet for partene i arbeidslivet til å vurdere effekten av ulike tiltak som settes i verk for å redusere sykefraværet.
3. Mulighet for å identifisere risikogrupper for å kunne sette i verk forebyggende tiltak.
4. Mulighet for sammenligning over tid som grunnlag for forskning på området.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

For sykefraværsstatistikken finnes det ett unntak. Sykefraværsstatistikken består av en utvalgsdel (om egenmeldinger) og en registerdel om legemeldte fravær (NAVs) hvor NAV også er samarbeidspartner i produksjonen. Dette medfører at NAV får tilgang til deler av statistikken som skal publiseres før 08.00 på publiseringsdatoen. Se prinsipper for likebehandling for mer informasjon.

Arbeidskraftundersøkelsen ( AKU )

AKUs primære formål er å gi data om folks tilpasning til arbeidsmarkedet. Opplysninger om sykefravær er derfor begrenset til årsak til at folk ikke arbeidet i referanseuken. Alle som var borte hele referanseuken og oppga egen sykdom som hovedgrunn blir registrert som fraværende på grunn av sykdom i AKU. AKU kartlegger også fravær deler av referanseuka og årsak til fravær, men slike tall blir ikke publisert.

Nivåtallene i AKU og sykefraværsstatistikken er noe forskjellig. Denne forskjellen skyldes ikke målefeil eller utvalgsusikkerhet, men i all hovedsak ulike definisjoner av måltallene. Den viktigste forskjellen er at man i AKU:

• Bare inkluderer sykefravær av minst en ukes varighet, mens sykefraværsstatistikken teller med alt sykefravær.
• AKU har med tall også for selvstendig næringsdrivende og tilfeldige småjobber hvor sykefraværet er lavere enn for arbeidstakere som sykefraværsstatistikken dekker

Tall over sykefravær hele referanseuka fra AKU ligger i statistikkbanken.

AKU er mye brukt til å sammenligne sykefravær mellom land fordi dette er en standardisert undersøkelse som brukes i mange land. Problemer når det gjelder sykefravær:

• Det er ulike regler mellom landene for om personer med lange fravær skal regnes som sysselsatt. Hvis man ikke blir regnet som sysselsatt, får man ikke spørsmål om sykefravær i AKU.
• Ulike regler for sykeforsikring kan påvirke om man regnes som sysselsatt.
• Ulikt oppsigelsesvern under sykefravær mellom landene.

Levekårsundersøkelsene
Levekårsundersøkelsene gjennomføres årlig fra og med 1996 med varierende tema. Temaene gjentas med en syklus på tre år. Hovedutvalget til levekårsundersøkelsen består av 5 000 personer. Datainnsamlingen består av besøksintervju og telefonintervju.

Levekårsundersøkelsene har informasjon om yrkesrelaterte helseplager og sykefravær for personer som i løpet av de siste 12 månedene har hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager. Undersøkelsen gir i tillegg en god del data om folks arbeidsmiljø, både fysisk og psykososialt.

Annen sykefraværsstatistikk
Flere forskjellige instanser produserer i dag, eller har tidligere laget sykefraværsstatistikk som hver dekker ulike deler av næringslivet.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), NAVO og Finansnæringens arbeidsgiverorganisasjon (FA) laget tidligere sykefraværsstatistikk for sine medlemsbedrifter. Staten laget tidligere sykefraværsstatistikk for alle arbeidstakere som staten hadde arbeidsgiveransvar for. Disse har nå lagt ned sin datainnhenting og får sykefraværsstatistikk for sine enheter levert fra SSB. Videre dekket disse statistikkene bare deler av populasjonen i SSBs sykefraværsstatistikk, og det er derfor vanskelig å sammenligne disse statistikkene med SSBs statistikk over sykefravær.

Kommunenes sentralforbund (KS) lager sykefraværsstatistikk for faste ansatte i kommuner, fylkeskommuner og andre bedrifter i KS tariffområde. Det er frivillig å rapportere sykefravær til KS for medlemsbedriftene. KS inkluderer kun arbeidstakere som var i et fast arbeidsforhold med forhåndsatt arbeidstid per uke ved både starten og utløpet av en 12 månedsperiode. Arbeidstakere under 18 år og lærlinger er ikke inkludert. Statistikken inkluderer både egen- og legemeldt sykefravær.

Det er noen forskjeller mellom sykefraværstallene fra SSB og KS som kan gjøre det problematisk å sammenligne tallene, jf. notatet ´´Sammenligning av sykefraværsstatistikk i KS, SSB og enkeltkommuner´´ på nettsidene til KS. Notatet viser til Aa-registeret som kilde til informasjon om arbeidstakere. Fra 1. kvartal 2015 er dette registeret erstattet med informasjon fra a-ordningen.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Arbeid og lønn, delområde Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter.

Ikke relevant

Populasjonen i sykefraværstatistikken tar utgangspunkt i definisjonen av sysselsatte fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Til dette benyttes data fra a-ordningen som bedrifter har rapportert inn for sine lønnstakere. Populasjonen omfatter ordinære og maritime arbeidsforhold til alle bosatte lønnstakere mellom 16 og 69 år, der arbeidsforholdene er aktive. For at et arbeidsforhold skal anses som aktivt, må det blant annet ha vært registrert lønn på arbeidsforholdet i perioden. I tillegg må start- og stoppdatoen for arbeidsforholdet falle innenfor referanseperioden.

Det er viktig å være klar over at både definisjonen av referanseperioden, og hvilke enheter det lages statistikk over, varierer mellom telling av dagsverk og telling av personer. For statistikken over sykefraværsdagsverk og tilhørende sykefraværsprosent, er enhetene arbeidsforhold. Dette i kontrast til telling av antall lønnstakere, der enhetene er personer. Forskjellen ligger i at en person kan ha flere arbeidsforhold. I statistikken som viser sykefraværsdagsverk og sykefraværsprosenter, telles hvert arbeidsforhold for seg selv. I opptellingen av antall lønnstakere telles bare det arbeidsforholdet som anses som viktigst (hovedarbeidsforholdet). For personer med ett arbeidsforhold er det ingen forskjell, men for de med flere muliggjør dette at vi kan låse kjennemerker som næring og bostedskommune (som potensielt kan endre seg gjennom kvartalet).

Det er også forskjeller i referanseperiode mellom de to statistikkvariablene. For tapte dagsverk og tilhørende sykefraværsprosent, er referanseperioden definert som uken som inneholder den 16. i hver måned i kvartalet. For statistikken over antall lønnstakere med legemeldt sykefravær, er referanseperioden definert som tirsdagen i uka som inneholder den 16. i siste måned i kvartalet.

Det er også viktig å være oppmerksom på at populasjonen ikke omfatter selvstendig næringsdrivende eller vernepliktige. Videre omfatter statistikken ikke fravær grunnet barns sykdom eller omsorgs- og fødselspermisjoner, i tråd med lovens definisjon av egen- og legemeldt sykefravær.

I undersøkelsen om egenmeldt sykefravær spørres bedrifter om antall tapte dagsverk for alle lønnstakere bedriften, fordelt etter kjønn. Siden vi ikke kan knytte sykefraværsdagsverkene til individer, kan vi heller ikke med sikkerhet si at tallene for egenmeldt sykefravær bare omfatter den definerte populasjonen. Men siden egenmeldt sykefravær bare utgjør en liten del av totale sykefraværet, og populasjonen dekker store deler av den yrkesaktive befolkningen, er ikke dette et stort problem i praksis. På grunn av vanskeligheter med å skaffe til veie pålitelig informasjon om egenmeldt sykefravær er bedrifter fra følgende næringer holdt utenfor utvalgsundersøkelsen:

• lønnet husarbeid
• internasjonale organisasjoner
• investeringsselskap
• olje- og gassutvinning
• sjøtransport
• avløserlag i jordbruket

Sykefraværstatistikken produseres på bakgrunn av tre ulike datakilder. Statistikken over egenmeldt sykefravær er en utvalgsundersøkelse blant rundt 10 000 bedrifter. Legemeldt sykefravær hentes fra sykemeldingsregisteret til NAV. Informasjon om avtalte dagsverk og andre kjennemerker på arbeidsforholds-, person- og bedriftsnivå hentes fra a-ordningen.

Undersøkelsen om egenmeldt sykefravær

Det finnes ikke noe register over egenmeldt sykefravær i Norge. Av den grunn gjennomfører SSB en utvalgsundersøkelse for å kunne estimere hvor mange sykefraværsdagsverk som dokumenteres med egenmelding i løpet av kvartalet. Selv om bedriftene selv tar kostnaden for dette fraværet, er de pliktige til å holde oversikt over dette på personnivå. Blant annet på grunn av at NAV betaler for fraværet etter de første 16 dagene, der man kan slå sammen dager med egenmeldt og legemeldt fravær.

Legemeldt sykefravær

Informasjon om legemeldt sykefravær hentes fra NAV sitt sykemeldingsregister. Registeret er basert på NAV sine registreringer av Sykemeldingsattest 1A i sykepengerutingen. Disse registreringene skal omfatte alt legemeldt fravær på grunn av egen sykdom.

A-ordningen

Fra og med 2015 hentes alle opplysninger knyttet til arbeidsforhold, person, bedrift og foretak fra a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. I tillegg kobler SSB på informasjon fra andre register, blant annet Enhetsregisteret og bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). I følge a-opplysningslovens § 4 skal arbeidsgivere levere a-meldingen minst én gang for hver måned. Innrapporteringsplikten i a-ordningen inntrer når utbetalt lønn og/eller utgiftsgodtgjørelse for en person overstiger kr 1000 per år. A-ordningen gir bl.a. informasjon om arbeidsforholdets start- og stoppdato, avtalt arbeidstid, stillingsandel, næring og yrke.

Før 2015 ble denne informasjonen hentet fra Arbeidstakerregisteret. Her ble en arbeidstaker definert som enhver som arbeider i annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Registeret ble holdt á jour ved at arbeidsgivere var pålagt, ifølge Folketrygdloven § 25-1, å sende melding til NAV hver gang et arbeidsforhold startet eller opphørte. Fristen for å sende melding var senest fredag i uken etter at arbeidsforholdet tok til eller opphørte. Bare jobber med minst 4 timers gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke ble registrert. Det var også en forutsetning at arbeidsforholdet skulle vare i minst 6 dager. Videre skulle opphørsmelding sendes når arbeidstakeren hadde vært sammenhengende sykmeldt i 12 måneder ifølge Forskrift om arbeidsgiver- arbeidstakerregisteret. Det samme gjaldt ved permisjoner/permitteringer med eller uten lønn utover 14 dager.

Innrapporteringsplikten under a-ordningen er litt strenger enn under Arbeidstakerregisteret. Som følge av dette blir det rapportert inn flere arbeidsforhold etter overgangen til a-ordningen. En del av disse blir rapportert inn uten at det har blitt utbetalt lønn. Av den grunn benyttes definisjonen om aktive arbeidsforhold i sykefraværstatistikken, som forutsetter at det må ha blitt utbetalt lønn i arbeidsforholdet i perioden.

Undersøkelsen om egenmeldt sykefravær

Utvalgstrekking

Hvert år trekkes et tilfeldig utvalg av nærmere 10 000 bedrifter fra BoF. Bedriftene stratifiseres etter næring, størrelse og arbeidsstedsfylke. Populasjonen deles inn i 5 grupper avhengig av hvor mange ansatte det er i bedriften. Etter næring er trekkpopulasjonen hovedsakelig stratifisert etter 2-siffer NACE Rev.2 næring. For at ingen av næringsstrataene skal bli for små har vi slått sammen enkelte 2-siffer næringer. Dette sikrer god representasjon i alle næringer, blant store og små bedrifter og alle landets fylker.

Fra og med 2015 er utvalget trukket gjennom SSBs System for samordnet utvalgstrekking kalt NORSAMU, slik at bedriftenes samlede oppgavebyrde fordeles så rettferdig og forutsigbart som mulig.

Alle bedrifter innenfor samme nærings- og størrelsesstratum har samme sannsynlighet for å bli trukket ut. Trekksannsynligheten øker fra størrelsesstratum til størrelsesstratum, slik at ingen små bedrifter (færre enn 4 ansatte) skal trekkes ut, mens alle store bedrifter blir trukket ut (flere enn ca. 150 ansatte). På denne måten dekker undersøkelsen rundt 35 prosent av alle ansatte, mens vi sender ut skjema til rundt 5 prosent av bedriftene. Utvalget er balansert på fylkene i trekking ved å videreføre de enkelte trekksannsynlighetene for hele landet på hvert enkelt fylke.

En gang pr. år rullerer vi deler av utvalget, slik at noen bedrifter som har vært med tas ut, mens nye bedrifter trekkes inn. De største bedriftene må være med hele tiden, mens de fleste andre bedriftene som trekkes ut, er med i ca. 4 år av gangen.

Innføring av næringsstandarden SN2007, har medført endringer bl.a. i stratainndelingen i utvalgstrekkingen f.o.m. 2009.

Spørreskjemaene sendes ut siste uka i hvert kvartal til de foretakene som har bedrifter i utvalget under seg. Skjema skal sendes tilbake innen fristen på ca. 4 uker. Rapporteringen skjer via Altinn.

I skjema blir bedriftene bedt om å oppgi hvor mange personer, tilfeller, dager og dagsverk med egenmeldt sykefravær de ansatte har hatt perioden.

Estimering

Utvalgsdata om egenmeldt sykefravær for menn og for kvinner blåses opp til populasjonsnivå ved hjelp av stratifiserte modellbaserte rateestimatorer. De tilsvarer lineære regresjonsmodeller uten konstantledd og der variansen er proporsjonal med antall ansatte menn (kvinner). Forklaringsvariabelen er antall ansatte menn (kvinner) i bedriftene, som er kjent fra a-ordningen for alle bedriftene i populasjonen. Tapte dagsverk grunnet egenmeldt sykefravær hos mannlige (kvinnelige) ansatte er den avhengige variabelen. Relasjonene estimeres med vektet minste kvadraters metode i ulike nærings- og størrelsesstrata for menn og for kvinner hver for seg. Populasjonstotalene for menn og for kvinner predikeres ved hjelp av populasjonssummer av antall ansatte menn og kvinner innenfor hvert nærings- og størrelsesstratum, multiplisert med de estimerte ratene. Tall for begge kjønn er summen av predikerte populasjonstotaler for menn og for kvinner.

Siden de minste bedriftene ikke får spørreskjema, gjør vi en antakelse om at gjennomsnittlig sykefravær pr. ansatte for menn og for kvinner i strataene med de minste bedriftene og i strataene med de nest minste bedriftene er like. Da beregner vi egenmeldt sykefravær for delpopulasjonen av de minste bedriftene ved at gjennomsnittlig egenmeldt sykefravær for menn (kvinner) pr. ansatte menn (kvinner) fra utvalget i strataene med de nest minste bedriftene multipliseres med antall ansatte menn (kvinner) i populasjonen innenfor strataene med de minste bedriftene.

Vi estimerer og bruker følgende grupper:

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Etter at skjemaene har kommet inn til SSB fra Altinn, gjøres det en del kontroller for å avdekke systematiske og logiske feil i de innrapporterte dataene. Rundt 10 % av utvalget leverer tallene automatisk via sitt lønns- og personalsystem (LPS). Disse dataene sjekkes for systematiske feil. Resten leverer manuelt ved å fylle inn skjema i Altinn og sende inn. Blant disse utføres logiske kontroller for å avdekke ekstremverdier og inkonsistens i svarene. Når feil blir avdekket, blir enten oppgavegiver kontaktet bedriften tatt ut av utvalget, eller en skjønnsmessig vurdering gjøres.

En type feil som er gjennomgående blant SSB sine bedriftsundersøkelser er at den som rapporterer ikke vet hvilken enhet den skal rapportere for. Dette skyldes ofte at oppgavegiver ikke vet forskjellen mellom en bedrift og et foretak (juridisk enhet). For å minimere denne type feil, oppgis antall ansatte menn og kvinner i skjema. Disse tallene er hentet fra det bedriften selv rapporterte inn til a-ordningen for første måned i det kvartal det spørres om.

Registerdata

Sykemeldingsregisteret

NAV er eier av Sykemeldingsregisteret over legemeldt sykefravær. Alle sykemeldinger utstedt av fastleger eller sykehus som er knyttet til et organisasjonsnummer, blir fortløpende oppdatert i registeret. NAV gjør en del kontroller og korrigeringer i sykmeldingene knyttet særlig til overlapp/ inkonsistenser i datoer.

A-ordningen

I a-ordningen gjennomføres kontroller i flere ledd:

• Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos Skatteetaten
• SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Frist for å levere melding til a-ordningen for arbeidsgiverne er den 5. i etterfølgende måned. Etter at a-meldingen er mottatt av Skatteetaten, kjøres det en rekke forretningsregler for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene.

I produksjonsopplegget til SSB gjennomføres det flere kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. I produksjonsopplegget blir mange registrerte jobber (arbeidsforhold) fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på jobben (arbeidsforholdet) i referanseuken. Referanseuken er den uken i måneden som inneholder den 16. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referanseuken (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte jobber (arbeidsforhold), og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktiv jobb (arbeidsforhold) (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Fra og med frigivingen av 1. kvartal 2021 er det tatt i bruk en ny metode for beregning av arbeidstid, dette er gjort tilbake til 1. kvartal 2015. Denne endringer medfører først og fremst at vi justerer avtalt arbeidstid/stillingsprosent for jobber der vi mangler eller har mangelfull informasjon om den avtalte arbeidstiden som er innrapportert av arbeidsgivere gjennom a-ordningen. En mer detaljert beskrivelse av metodikken er beskrevet i artikkelen det lenkes til over. For sykefraværsstatistikken medfører dette en endring i sykefraværsprosenten gjennom sykefraværsdagsverkene (telleren i sykefraværsprosenten) og de avtalte dagsverkene (nevneren), som begge justeres for stillingsprosent. Antall egenmeldte sykefraværsdagsverk påvirkes i liten grad ettersom disse er estimert på bakgrunn av antall ansatte, men egenmeldt sykefraværsprosenten blir likevel påvirket gjennom endringer i nevneren (avtalte dagsverk).

For å gjøre tolkingen av endringer mellom de siste kvartalene enklere blir tallene sesongjustert, ved bruk av X-13ARIMA-SEATS. Sesongjusteringen skjer indirekte, ved at vi sesongjusterer teller og nevner hver for seg i den egenmeldte- og i den legemeldte sykefraværsprosenten fordelt på kjønn.

Total sykefraværsprosent publiseres også fordelt på

• Arbeidsstedsfylke (gjeldende fra 2020)
• Næring (SN07)

De siste seriene sesongjusteres kun fra 2015, etter at A-ordningen ble innført.

Se punktet Om sesongjustering under for mer detaljert informasjon om sesongjusteringen av sykefraværsstatistikken.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger [ev. fyll inn riktig enhet her].

For å sikre dette benyttes metoden «[undertrykking, avrunding, støylegging]¹» i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Effekten av a-ordningen på sykefraværsprosenten

Innføring av a-ordningen til erstatning for Aa-registeret, fra 1. kvartal 2015, gir noe andre tall for arbeidstakere. Dette skyldes en noe bredere dekning av gruppen, samt at kvaliteten er bedre. Overgangen har hatt en liten, men observerbar effekt på sykefraværsprosenten også på aggregert nivå. Effekten av innføringen av nytt datagrunnlag i 1. kvartal 2015 på sykefraværsprosenten er svært liten, også når det gjelder egenmeldt og legemeldt fravær hver for seg. Men siden det egenmeldte fraværet er lavere enn det legemeldte gir denne lille effekten større utslag i prosentvisendring for egenmeldt enn for legemeldt fravær og for egen- og legemeldt fravær samlet.

Kun de sesong- og influensajusterte sykefraværsprosentene er i tillegg justert for a-ordningsbruddet, slik den underliggende utviklingen i sykefraværet er helt sammenlignbar fra kvartal til kvartal både før og etter 2015.

Vi har ikke beregnet størrelsen på evt. brudd knyttet til a-ordningen for andre variable eller grupper.

Størrelsen på evt. brudd som følge av a-ordningen er varierer nok mellom ulike grupper. Av betydning kan være det at a-ordningen fanger opp flere mindre arbeidsforhold enn Aa-registeret gjorde og at vi nå utnytter rapportert stillingsandel direkte, mens vi i tidligere kun hadde informasjon om avtalt arbeidstid fra Aa-registeret. Da antok vi at 37,5 timer pr. uke tilsvarte full stilling for alle, i mangel av mer informasjon. Det siste kan også ha påvirket tallene litt i næringer med høyt innslag av skift og turnus.

Endring av næringsstandard, fra SN2002 til SN2007

Fra og med publiseringen for 1. kvartal 2009 benyttes en ny næringsstandard (SN2007). Sammenlignet med publiserte tall med gammel standard for 2008 og tidligere år vil det være et brudd i tidsserien for næringsfordelte tall.

I den nye næringsstandarden benyttes i stor grad de samme betegnelser på næringer som i den gamle standarden (SN2002). For mange næringer vil de imidlertid ha et noe ulikt innhold. Det skyldes blant annet at det er laget en ny hovednæring "Informasjon og kommunikasjon" som består av bedrift som tidligere var i ulike andre næringer. Virkningen på tallene som følge av endringer i næringsstandarden får man et godt bilde av ved å jamføre tall for sykefraværet etter gammel og ny standard.

Innføringen av ny næringsstandard har også gitt visse forskjeller i fordelingene etter andre variabler som kjønn, alder, fylke og sektor. Dette skyldes at næringsendringen påvirker nevneren i sykefraværsprosenten.

Det er ikke én til én sammenheng mellom alle SN2002 og SN2007 næringsundergrupper (5-siffer). Imidlertid var alle aktive bedrifter 1. kvartal 2009 i Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) kodet både etter SN2002 og SN2007. Denne informasjonen påkoblet Aa-registeret og sykefraværsregisteret er utnyttet til å lage omfordelingsmatriser. Slike omfordelingsmatriser er anvendt til for å beregne aggregerte tall tilbake i tid etter ny næringsstandard.

For variablene tapte dagsverk grunnet legemeldt sykefravær og for ikke-feriekorrigerte avtalte dagsverk (hhv. telleren og nevneren i den legemeldte sykefraværsprosenten) er omregningen gjort separat for menn og for kvinner for mest mulig detaljert næringskode. Ikke-feriekorrigerte avtalte dagsverk 1. kvartal 2009 separat for menn og for kvinner velges konsekvent som omregningsvariabel for alle variablene over i sykefraværsstatistikken som regnes om før 2008.

Tapte dagsverk grunnet egenmeldt sykefravær er regnet om fra gammel til ny næringsstandard innenfor næringsstrataene benyttet i utvalgstrekkingen og estimeringen før og etter omleggingen. Dette er gjort separat for menn og for kvinner basert på prosentfordelinger av ikke-feriekorrigerte avtalte dagsverk 1. kvartal 2009 kjønnsfordelt.

Kjønnsfordelte tall etter ny næringsstandard er konstruert kvartalsvis for perioden 2000 – 2007 under forutsetning av at omfordelingsprosentene fra SN2002 til SN2007 i hele perioden er de samme som i 1. kvartal 2009.

Metodene for omregningen av sykefraværsprosenter med ikke-feriekorrigert nevner er nært knyttet til de metodene vi anvendte fra 4. kvartal 2014 på sykefraværsprosenter med feriekorrigert nevner. Nå har vi imidlertid ønsket å gjøre metoden litt enkle, mer robust, transparent, og konsistent mellom teller og nevner, for best mulig resultat for næringsfordelte sykefraværsprosenter. Tidligere var de absolutte tallene mer i fokus ved valget av omregningsmetode.

Andel arbeidstakere med legemeldt sykefravær

Skifte av register fra Aa-registret til a-ordningen ved årsskiftet 2014/2015 ga i seg selv et brudd i tidsserien. I tillegg endret SSB referansetidspunkt fra siste uke i måneden til den uken i måneden som inneholder den 16. Utslaget av dette i 2. kvartal bidro til en økning på rundt 0,2 prosentpoeng.

Statistikken for sykefravær har siden 2015 basert seg i stor grad på legemeldinger fra NAV og a-ordningen som kilde. Begge kilder har god kvalitet, men det vil kunne forekomme feil. For a-ordningen vil det for eksempel kunne dreie seg om feil i innrapporteringen fra opplysningspliktige om lønnstakere, mens det for legemeldinger vil kunne forekomme feil under utfylling av skjema for den som er sykemelder. I tillegg vil det kunne forekomme feil i bearbeiding av dataene i ettertid. Generelt vil slike feil rettes opp i statistikken når de oppdages.

Sykepenger betalt i arbeidsgiverperioden

Vi har ikke mulighet for å koble egenmeldinger og legemeldinger sammen på individnivå siden vi kun har data om egenmeldt sykefravær på bedriftsnivå for et utvalg bedrifter. Det betyr at vi ikke vet om et legemeldt fravær er første dag vedkommende er syk eller f.eks. niende dag. Dette betyr også at vi ikke kan skille presist mellom hvor mange dager som er betalt av arbeidsgiver og hvor mye som er betalt av NAV.

Legemeldt sykefravær er en fulltelling, mens for egenmeldt sykefravær er det en svarprosent på over 90 prosent, etter at oppgaveplikt ble innført i 2. kvartal 2003.

Varians (gjelder egenmeldt sykefravær)

Det er i hovedsak to usikkerheter som kan beregnes for egenmeldt sykefravær. Dette er en utvalgsundersøkelse, så det kan beregnes en utvalgsusikkerhet. De minste bedriftene har også fått et særskilt hensyn, for å redusere oppgavebyrde, som fører til at vi ikke har en forventningsrett estimator. Denne skjevheten (bias) som oppstår, kan vi også beregne.

Utvalget som undersøkelsen bygger på, er trukket som et representativt utvalg. Denne utvalgsusikkerheten kan beregnes. For næringslivet ligger denne et sted mellom +/- 0,01 og 0,07 prosentpoeng, avhengig av både sesongvariasjon og næring.

Tabellen under viser standardfeilen ganget med 1,96, fordelt etter kjønn og næring (SN07) for sykefraværsprosenten for 2022. Man kan dermed konstruere sitt eget konfidensintervall etter kjønn og næring etter eget ønske. Da kan man si at dersom man hadde spurt samtlige bedrifter, i stedet for et utvalg, ville man med 95 prosent sikkerhet ligge innenfor det intervallet.

Her finner du mer informasjon rundt estimeringen av egenmeldt sykefravær. I tillegg til dette er det noe usikkerhet knyttet til valg i modellen. De minste bedriftene (mindre enn 4 ansatte) er holdt utenfor utvalget, men inkluderes i estimeringen av totalen. Det er derfor rimelig å anta at usikkerheten for små bedrifter er større. Dermed er det ikke en forventningsrett estimator, men skjevheten er såpass liten fordi utvalget er av en grei størrelse, og hensynet til bedriftenes oppgavebyrde veier tungt. Totalt kan usikkerhetene føre til et feilestimat på opp til 0,13 prosentpoeng, men ligger normalt rundt +/- 0,06 prosentpoeng for de minste bedriftene.

Frafallsfeil (gjelder egenmeldt sykefravær)

Dette er feil som kan oppstå ved at enheter velger å ikke svare av ulike årsaker. Det er regnet på effekten av frafallsfeil over tid, og det er ikke funnet noen systematiske skjevheter på grunn av ulike frafall.

Bearbeidingsfeil

Bearbeidingsfeil er feil som oppstår under databehandlingen til SSB. Typiske eksempler på dette er at korrekte tall blir vurdert som uriktige og blir feilaktig rettet. Elektronisk rapportering fra NAV og a-ordningen for legemeldt sykefravær reduserer denne risikoen.

Dekningsfeil

Dekningsfeil er avvik mellom populasjonen vi ønsker å måle og for den vi faktisk får informasjon for.

Det registreres en god del sykmeldinger som ikke kan kobles til arbeidstakerforhold. I forhold til alle sykmeldinger svarte dette til ca. 5 prosent i 2022. Analyser tyder på at de langt fleste er meldinger som ikke gjelder meldepliktige arbeidstakerforhold og de er derfor holdt utenfor datagrunnlaget. Ved at alle holdes utenfor, får vi imidlertid en viss underdekning i statistikken.

Fram til og med 2014 beregnet man sykefraværsdagsverk og avtalte dagsverk ved hjelp av sykefraværsdager og arbeidsdager, kombinert med en beregnet stillingsandel/stillingsprosent. På personnivå hadde vi kun informasjon om arbeidsforholdet var heltid, kort- eller lang deltid. Deretter brukte vi data fra AKU til å beregne stillingsprosenter for disse tre gruppene. Denne generaliseringen medførte feil på individnivå, men mindre på aggregert nivå.

Fra og med 2015 får vi data om både stillingsprosent og antall timer per uke som en full stilling tilsvarer på individnivå, fra a-ordningen. Det er fortsatt noen utfordringer med å få god kvalitet på data om stillingsprosent.

Utfordringene går dels i at det ikke rapporteres stillingsprosent for mange timelønte og dels i at det for noen timelønte rapporteres standardverdier på enten 0 eller 100. Sistnevnte gjør at det er vanskelig å skille en reell stillingsprosent på 100 fra en feilaktig verdi på 100.

På bakgrunn av dette har SSB utviklet en metode som gir bedre datagrunnlag for arbeidstid til statistikkproduksjon. Metoden består av flere steg. Først avgjøres det om det er en fornuftig sammenheng mellom innrapportert stillingsprosent og lønn. Der det er god sammenheng, som vi har for om lag 85 prosent av alle arbeidsforhold, benyttes den innrapporterte stillingsprosenten.

Der det ikke er en fornuftig sammenheng, beregnes det en ny stillingsprosent ved hjelp av antall betalte timer eller lønn. I noen tilfeller skyldes den dårlige sammenhengen at det er rapportert null i stillingsprosent, mens i andre tilfeller skyldes det at stillingsprosenten er rapportert feil. Erfaringen etter fem år med a-ordningen tilsier at der det er avvik er rapporteringen av lønn som regel korrekt. Mer informasjon om metoden er beskrevet i artikkelen Metode for bedring av informasjon om arbeidstid i a-ordningen.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner (eller reviderte tidligere observasjoner) inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Tilsvarende revisjon i trend er også normalt, særlig på slutten av tidsserien. Omfanget av revisjon i trend og sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk). For mer informasjon om revisjon av sesongjusterte tall, se statistikkens Om sesongjustering.

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-13ARIMA-SEATS eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Dokumentasjon av sesongjustering i SSB.

Den kvartalsvise statistikken over både egen- og legemeldt sykefravær viser tydelig sesongvariasjon. Tapte dagsverk i kvartalet både grunnet egen- og legemeldt sykefravær er betydelig større i vinterhalvåret (1. og 4. kvartal) blant annet på grunn av hyppigere luftveisinfeksjoner.

Både tapte og avtalte dagsverk er sterkt påvirket av antall arbeidsdager i kvartalet, som er antall ukedager i kvartalet fratrukket offentlige hellig- og høytidsdager.

Serier som sesongjusteres

Følgende kvartalsvise tidsserier sesongjusteres separat for menn og for kvinner:

• legemeldte tapte dagsverk
• egenmeldte tapte dagsverk
• avtalte dagsverk

Vi publiserer sesongjusterte tall for tapte dagsverk grunnet sykefravær sett i forhold til avtalte dagsverk, det vi altså kaller for sykefraværsprosenten. Denne fordeles på egenmeldt og legemeldt sykefravær og total.

Fra april 2023 startet publisering av sesongjusterte tall for både kvinner og menn fordelt på

• næring (SN07)
• fylke(fylker som er gjeldende fra 2020)

Før sesongjusteringen kan gjennomføres må rådataene prekorrigeres for kalendereffekter og ekstremverdier.

Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av rådata. Med detaljert prekorrigering menes bruk av spesialtilpassede modeller for å prekorrigere rådata, som ikke fins som standard opsjoner i sesongjusteringsverktøyet.

Sykefraværsdagsverk prekorrigeres med én sesongrenset regresjonsvariabel for andelen av tapte legemeldte dagsverk med influensadiagnose i kvartalet, fordelt på henholdsvis kjønn, fylke og næring. Variabelen isolerer estimert gjennomsnittseffekt av irregulært influensafravær, bl.a. svineinfluensaen 3. og 4. kvartal 2009. Også egenmeldt sykefravær estimeres og senere prekorrigeres med samme influensavariabel basert på andelen tapte legemeldte dagsverk, selv om det ikke er noe direkte sammenheng. Statistiske tester viser at prekorrigeringsvariabelen har sterk effekt på legemeldt og en svak, men signifikant effekt på egenmeldt sykefravær.

Kalenderjustering

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell). Kalenderregresjonsvariable er bearbeidet i samsvar med de norske høytids- og helligdagene.

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager. Virkedagsvariable (basert på norske forhold) har ikke signifikant effekt på disse kvartalsdataene.

Justering for bevegelige helligdager

Ingen spesiell korrigering

Tidsseriene prekorrigeres for antall arbeidsdager i kvartalet. Antall arbeidsdager i kvartalet er definert som antall ukedager (mandag – fredag) i kvartalet fratrukket norske offentlige hellig- og høytidsdager i kvartalet som faller på ukedager. Herunder kommer følgende bevegelige helligdager: skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag .

Egen påskevariabel brukes ikke, fordi den har ikke signifikant effekt når dataene også prekorrigeres for antall arbeidsdager i kvartalet. Prekorrigering for påske i stedet for antall arbeidsdager i kvartalet gir langt dårligere resultat ifølge våre tester.

Nasjonal kalender

Det benyttes en nasjonal kalender.

Behandling av ekstreme verdier

Seriene kontrolleres for ekstreme verdier. Identifiserte ekstremer blir forklart/modellert med bruk av all tilgjengelig informasjon. Når det foreligger en klar tolkning av årsaken til de ekstreme verdiene (f.eks. streik eller konsekvenser forårsaket av endringer i politikken m.m.) blir de inkludert som regressorer i modellen.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Valg av sesongjusteringsmetode

X-13ARIMA-SEATS

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Tvinger likhet mellom sesongjusterte under- og overaggregater. Likheten framkommer automatisk gjennom indirekte metode.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Indirekte metode anvendes, der komponentene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Totalene blir beregnet ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer for hele landet og egenmeldt og legemeldt sykefravær.

Tidsserien fra 2015 og videre benyttes for å beregne modell for næring og fylke.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Delvis løpende korrigering, der modellene inkludert evt. log-transformering, sesong- og trendfiltre, kalender-variable og ekstremverdier kun identifiseres årlig, mens respektive regresjonsparametere og faktorer re-estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Hele serien revideres når sesongfaktorene re-estimeres. Det innebærer at brukeren vil kunne finne at publiserte tall virker som at de endres, men dette er en naturlig egenskap av en estimert serie.

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Tabellen nedenfor viser enkelte indikatorer på kvaliteten på de sesongjusterte tallene:

Kvalitetsindikatorer (Excel)

Forklaringen på indikatorene i tabellen kan finnes her:
SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering

Sesongjustering av korte tidsserier

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

Effekten av a-ordningen på sykefraværsprosenten

A-ordningen erstattet Aa-registeret fra 1. kvartal 2015. Det har gitt noe andre tall knyttet til lønnstakere. Dette skyldes en noe bredere dekning av gruppen, samt at kvaliteten er bedre. Stillingsprosent for hver jobb fra a-ordningen ble også anvendt direkte i beregningen av avtalte dagsverk. Tidligere hadde vi kun avtalt arbeidstid fra Aa-registeret, og gjorde en grov antagelse om hva fulltid var (37,5 timer pr. uke for alle) for å konstruere dagsverk. Overgangen har likevel hatt en liten, men observerbar effekt på sykefraværsprosenten også på aggregert nivå. Det er modellert og prekorrigert i sesongjusteringsverktøyet.

Hovedfokuset i formidlingen av sykefraværsstatistikken legges på det sesong- og influensajusterte sykefraværet. I tillegg til å være sesong- og influensajustert, justeres det her også for a-ordningsbruddet i 2015. SSB mener at disse tallene gir det beste bildet av den underliggende utviklingen i sykefraværet fra kvartal til kvartal. For de som ønsker tall som kun er influensa- og bruddjusterte tall, publiseres disse i Statistikkbanken.

Håndtering av koronakrisen i 2020

Koronakrisen påvirker sykefraværsstatistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre (2020) antar at sesongmønsteret er uendret, og at vi korrigerer for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronakrisen.

Tilgjengelighet

Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Historiske data er tilgjengelige med hensyn til gjennomføring av revisjonsanalyse.

Se "avsluttede tabeller" for publisering for tabeller med historiske sesong- og influensajusterte data.

Formidling

Denne statistikken fokuserer på sesongjusterte tall, og formidler i tillegg ujusterte tall og sesong- og influensajusterte tall. Dette finnes både i artikler, vedleggstabeller og i statistikkbanken.