Statistikk innhold
Statistikk om
Skogavvirkning for salg
Statistikken viser hvor mye tømmer som hogges for salg til industrien, og hvilke priser skogeierne får. Den inkluderer også tabeller over utenrikshandel med tømmer og husholdningenes forbruk av norsk ved.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Skogavvirkning for salgLast ned tabell som ...Skogavvirkning for salg
2024 2023 -2024 1000 kubikkmeter Kroner per kubikkmeter Endring kubikk, prosent Prisendring, prosent I alt 11 848 676 7,8 24,3 Gran Sagtømmer 4 845 800 7,5 23,6 Massevirke 3 364 524 3,2 23,9 Sams virke 305 713 -8,1 29,4 Furu Sagtømmer 1 785 760 17,1 24,4 Massevirke 1 207 498 20,5 30,0 Sams virke 60 638 -18,9 33,5 Lauvtrær Sagtømmer 1 792 -66,7 26,3 Massevirke 282 567 -3,8 16,2 Sams virke .. .. .. .. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Avvirkning av industrivirke for salg fordelt på treslag. Fylke. 1 000 m³Last ned tabell som ...Avvirkning av industrivirke for salg fordelt på treslag. Fylke. 1 000 m³
2024 2024 2024 Gran Furu Lauv Hele landet 8 514 3 052 283 Østfold 458 179 23 Oslo og Akershus 900 276 33 Innlandet 3 253 1 339 129 Buskerud 738 472 41 Vestfold 241 29 10 Telemark 435 281 8 Agder 558 304 12 Rogaland 79 15 0 Vestland 530 28 0 Møre og Romsdal 286 20 1 Trøndelag - Trööndelage 818 96 18 Nordland - Nordlánnda 203 2 5 Troms - Romsa - Tromssa 15 3 0 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 0 7 0 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Avvirkning av industrivirke for salg siste kvartal, etter treslag og fylke. 1 000 m³Last ned tabell som ...Avvirkning av industrivirke for salg siste kvartal, etter treslag og fylke. 1 000 m³
Industrivirke avvirket for salg 4. kvartal 2024 I alt Gran Furu Lauvtrær Hele landet 2 947 2 090 790 67 Østfold 161 104 50 7 Oslo og Akershus 322 252 64 6 Innlandet 1 212 823 358 31 Buskerud 309 184 115 10 Vestfold 65 56 8 2 Telemark 181 102 77 2 Agder 213 139 71 3 Rogaland 23 19 4 0 Vestland 137 131 6 0 Møre og Romsdal 72 67 5 0 Trøndelag - Trööndelage 202 172 24 6 Nordland - Nordlánnda 35 34 0 1 Troms - Romsa - Tromssa 8 7 2 0 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 7 0 7 0 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Kvartalsvis import og eksport av tømmer. KubikkmeterLast ned tabell som ...Kvartalsvis import og eksport av tømmer. Kubikkmeter
Import Eksport 4. kvartal 2023 4. kvartal 2024 4. kvartal 2023 4. kvartal 2024 Sagtømmer, gran og furu 25 835 11 528 475 384 596 554 Massevirke, gran og furu 24 232 81 029 464 627 550 839 Massevirke, bjørk 0 0 40 163 56 029 Annet tømmer 3 760 22 026 5 943 11 419 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Eksport og import av tømmer. KubikkmeterLast ned tabell som ...Eksport og import av tømmer. Kubikkmeter
Import Eksport 2023 2024 2023 2024 Sagtømmer, gran og furu 97 090 93 407 1 980 622 2 235 810 Massevirke, gran og furu 108 819 214 086 1 813 618 2 128 254 Massevirke, bjørk 1 017 0 138 399 172 481 Annet tømmer 22 383 19 729 42 645 67 670 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Årlig gjennomsnittlig tømmerpris. FylkerLast ned tabell som ...Årlig gjennomsnittlig tømmerpris. Fylker
2023 Kr/m³ Hele landet 544 Viken (2020-2023) 555 Oslo 576 Innlandet 544 Vestfold og Telemark (2020-2023) 544 Agder 550 Rogaland 451 Vestland 520 Møre og Romsdal 564 Trøndelag - Trööndelage 534 Nordland - Nordlánnda 500 Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku (2020-2023) 405 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Årlig avvirkning av vedvirke til brensel. 1 000 m³Last ned tabell som ...Årlig avvirkning av vedvirke til brensel. 1 000 m³1
2019 2020 2021 2022 2023 Ved til brensel i alt 1 664 1 848 2 122 2 243 2 304 Ved til brensel lauv 1 098 1 219 1 401 1 480 1 521 Ved til brensel bar 566 628 721 763 783 1Vedtallene er beregnet med utgangspunkt i utvalgsundersøkelser om vedforbruk i husholdninger og hytter. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Skogavvirkning for salgLast ned tabell som ...Skogavvirkning for salg
4. kvartal 2024 4. kvartal 2023 -4. kvartal 2024 1000 kubikkmeter Kroner per kubikkmeter Endring kubikk, prosent Prisendring, prosent I alt 2 947 755 7,2 30,6 Gran Sagtømmer 1 177 901 4,2 31,3 Massevirke 831 581 6,4 29,7 Sams virke 82 825 -18,0 43,2 Furu Sagtømmer 463 843 19,6 30,3 Massevirke 314 549 16,3 34,2 Sams virke 13 752 -18,8 52,5 Lauvtrær Sagtømmer 0 697 -100,0 8,4 Massevirke 67 597 6,3 21,1 Sams virke .. .. .. .. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 24. mars 2025.
Bruttoverdi av industrivirke
Verdien av skogsvirket på det stedet det er levert til kjøper (bilvei, vassdrag, fabrikktomt mv.) eksklusive merverdiavgift.
Industrivirke
Alt avvirket skogsvirke som kan videreforedles, det vil si alt virke med unntak av ved til brensel.
Fra og med driftsåret 1986/87 ble industrivirke innført som begrep i stedet for tømmer og kubb som ble nyttet tidligere. Hogstkvantum publiseres som kubikkmeter under bark.
Sortimenter/virkeskategorier
Foreløpige tall blir publisert etter denne sortimentsinndelingen:
- Gran sagtømmer
- Gran sams sagtømmer og massevirke
- Gran massevirke
- Furu sagtømmer
- Furu sams sagtømmer og massevirke
- Furu massevirke
- Lauvtre spesial- og sagtømmer
- Lauvtre massevirke
Fra og med 2017 har endelige tall blitt publisert etter denne sortimentsinndelingen:
- Gran spesialtømmer
- Gran sagtømmer
- Gran sams sagtømmer og massevirke
- Gran massevirke
- Gran annet rundvirke
- Furu spesialtømmer
- Furu sagtømmer
- Furu sams sagtømmer og massevirke
- Furu massevirke
- Furu annet rundvirke
- Lauvtre spesial- og sagtømmer
- Lauvtre massevirke
Sortimentsinndelingen som ble benyttet fram til 1996 er forsøkt videreført. Fra og med 1997 inngår imidlertid utlegg av skurtømmer i "annet skurtømmer", mens det tidligere gikk under "massevirke". Fra og med 2017 inngår ikke utlegg i statistikken.
Grovt grantømmer har blitt ført slik:
- som "spesialtømmer" fra 1996 til april 1998
- som "prima skurtømmer" fra april 1998 - april 1999
- som "annet skurtømmer" fra april 1999
Den øvrige sortimentsinndelingen er vist i det følgende:
- Spesialtømmer omfatter stolper, påler, finér- og innleggstømmer, spesial skurtømmer, eksporttømmer av spesialtømmerkvalitet og annet tømmer av spesialtømmerkvalitet.
- Prima skurtømmer er tømmer klassifisert som prima etter målereglement for skurtømmer målt i kvalitetsklasser av 1. august 1990 og annet prima skurtømmer når tømmeret er målt i kvalitetsklasser etter regler med tilsvarende kvalitetskrav. Fra 2012 er dette et utgående sortiment.
- Sekunda skurtømmer er tømmer klassifisert som sekunda etter målereglement for skurtømmer målt i kvalitetsklasser av 1. august 1990 og annet sekunda skurtømmer når tømmeret er målt i kvalitetsklasser etter regler med tilsvarende kvalitetskrav. Fra 2012 er dette et utgående sortiment.
- Annet skurtømmer omfatter toppmålt tømmer av skurtømmerkvalitet som ikke er målt i kvalitetsklasser, skurtømmer av samme kvalitet, men målt etter andre målemetoder (f.eks. midtmålt, veid), svilletømmer, andre spesielle skurtømmersortimenter med kvalitetskrav som ikke overstiger vanlig toppmålstømmer og eksporttømmer av vanlig skurtømmerkvalitet. Prima og sekunda skurtømmer er utgående sortimenter. Det meste av skurtømmer inngår i sortimentet annet skurtømmer fra 2012.
- Sams skurtømmer og massevirke er tømmer målt i hele lengder, kvantumsmålt tømmer, virke målt på rot og annet virke som er en blanding av skurtømmer og massevirke.
- Massevirke omfatter virke målt etter målereglene for klavemålt massevirke, virke av samme kvalitet målt med andre målemetoder, kubb, industrived, sponplatevirke og annet virke av tilsvarende eller dårligere kvalitet vesentlig beregnet til bruk i treforedlings- og sponplateindustrien.
- Annet rundvirke er kasse- og tønnestavkubb, props og minetømmer, rundlast, gjerdestolper staur o.l.
- Ved til brensel er skogvirke (stammevirke) levert til brensel (utgår fra 2006).
- Skogsflis er flis av rundvirke av bar og lauv og av GROT (greiner og topper). Ulike flistyper er nye virkeskategorier i VSOP fra 2011. Per i dag blir tallene ikke publisert.
Kjøpergrupper (Utgått fra og med 2015):
- Sagbruk og trevareindustri omfatter sagbruk, tønnefabrikker, kassefabrikker, fabrikker for trekonstruksjoner og fabrikker for trehus.
- Tremasse- og celluloseindustri omfatter fabrikker som framstiller tremasse, halvkjemisk masse og cellulose, enten for salg eller for videreforedling i egen bedrift.
- Trefiber- og sponplateindustri er trefiberplatefabrikker (wallboardfabrikker) og sponplatefabrikker.
- Andre norske kjøpere omfatter impregneringsverk, møbel- og innredningsindustri, trekullindustri, tremjøl- og treullfabrikker, finér- og parkettindustri, skips- og båtbyggerier, fyrstikkfabrikker og øvrige kjøpere som ikke hører til i de andre gruppene. Virke til eksport ble fram til 1998 ført under andre kjøpere.
- Utenlandske kjøpere omfatter sagbruk, industri eller andre kjøpere utenfor Norge. Denne gruppen var fram til 1998 inkludert i "Andre kjøpere".
Fordelingen på kjøpergrupper er satt opp etter første avtaker etter ev. omsetningsledd som skogeierforening eller lignende, og ikke etter hvor virket blir foredlet.
Navn: Skogavvirkning for salg
Emne: Næringsliv og teknologi
Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk
Foreløpige tall gis på fylkesnivå. Endelige tall gis på kommunenivå.
Hyppighet: Årlig publisering til og med 2006. Fra og med 2007 blir statistikken publisert både årlig og kvartalsvis.
Aktualitet: Statistikken følger kalenderåret. Foreløpige årstall blir publisert ca. 3 uker etter statistikkårets utløp. Endelige tall er tilgjengelige i Statistikkbanken ca. 5 måneder etter statistikkårets utløp. Kvartalsvise tall frigis ca. 3 uker etter kvartalets slutt, og fra 2006 publiserer vi også månedlige gjennomsnittspriser for tømmersortimentene samtidig med kvartalspubliseringene.
Årlig rapportering til disse internasjonale organisasjonenene:
- EUs statistikkontor (Eurostat)
- De forente nasjoner (FN), herunder FNs organ for mat og jordbruk (UNECE, FAO) .
Fra 2006 til 2021 rapporterte SSB månedstall for gjennomsnittspriser og kvantum til en nordisk-baltisk nettside for avvirkningskvantum og priser.
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Fra og med 2003 foreligger korrigerte data for industrivirke på skogeiernivå og fra og med 2010 foreligger korrigerte data etter periode (måned).
Formålet med denne statistikken er å gi detaljert informasjon ned på kommunenivå om hogst av industrivirke for salg.
De første registreringene ble foretatt i forbindelse med skogbrukstellingen i begynnelsen av 1920-årene. Før dette forelå en rekke beregninger over avvirkningen i landet, vesentlig bygd på skjønnsmessige anslag. Innføringen av skogvernloven av 1932 ga grunnlag for å samle inn årlige oppgaver via skogrådene fra og med 1936/37. I perioden 1920-1935/36 foreligger det ikke løpende undersøkelser over avvirkningen. På grunnlag av andre statistiske oppgaver for skogbruket ble det imidlertid utført tilbakegående beregninger over avvirkningen for årene 1918/19-1935/36. Oppgaver over den totale salgsavvirkningen på kommunenivå foreligger fra og med 1936/37. Den gang ble statistikken fordelt etter kvantum bartretømmer, lauvtretømmer, barved og lauvved. Etter den tid er disse endringene foretatt:
- Kjøpergrupper ble tatt inn fra driftsåret 1962/63.
- Bruttoverdien av virket ble tatt inn i statistikken fra driftsåret 1965/66.
- Sortimentsinndelingen har variert noe gjennom tiden. Den inndelingen som til dels brukes i dag, ble innført fra driftsåret 1970/71.
- Selgergruppe ble tatt inn fra driftsåret 1980/81.
- Fra og med 1996 følger statistikken kalenderåret.
- Fra og med 2006 utgår opplysninger om ved til brensel.
- Fra og med 2006 til og med april 2015 gis gjennomsnittspris per m3 etter måleperiode.
- Fra og med mai 2015 gis gjennomsnittsprisen etter regnskapsmåned.
- Fra og med 2011 innhenter vi også tall for flisvirke, men de blir ikke publisert.
Statistikken brukes av offentlig forvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, bransjeorganisasjoner, internasjonale organisasjoner mm. Resultatene inngår for øvrig i Totalregnskapet for skogbruket som utarbeides av Statistisk sentralbyrå og som er en del av Nasjonalregnskapet.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
Endelige tall skiller seg lite fra de foreløpige på lands- og fylkesnivå.
Andre offentlige organer publiserer avvirkningstall fra skogfondregnskapet basert på regnskapsperiode. Disse tallene er ikke feilrettet og avviker derfor noe fra SSBs statistikk.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Landbruk, fiskeri og akvakultur, delområde Skogbruk.
Statistikken omfatter alt skogsvirke som er avvirket for salg til industriformål. Den registrerte avvirkningen er netto avvirkning. Rundvirke til brenselsformål og skogsflis inngår ikke i statistikken. Det gjør heller ikke tømmer som blir klassifisert som utlegg. Avfall i form av råte, ikke nyttbar topp mv. er heller ikke med. Avvirket kvantum gis i kubikkmeter fast mål uten bark og blir fordelt på sortimenter, selgergrupper og kjøpergrupper. Statistikken publiseres etter måleperiode.
Statistikken omfattet fram til 1995/96 det virket som var levert i løpet av driftsåret (1. august-31. juli). Fra og med 1. januar 1996 følger statistikken kalenderåret. Statistikken for driftsåret 1995/96 og for kalenderåret 1996 overlapper hverandre med 7 måneder.
Fra og med 2006-årgangen gis det kvartalsvis statistikk (første gang i april 2007).
Statistikken over industrivirke bygger på opplysninger fra Landbruksdirektoratets virkesdatabase for skogfond og måleopplysninger (VSOP). Databasen drives av Skog-Data AS. VSOP ble tatt i bruk som kilde for denne statistikken fra og med 1. januar 1996. Fra 2015 mottar vi data direkte fra Landbruksdirektoratet.
Til og med 1995 ble oppgaver over avvirkning i privat- og kommuneskoger gitt av landbrukskontorene i de enkelte kommuner. Oppgavene over avvirkningen i bygdeallmenningene og i Statens skoger og Opplysningsvesenets fonds skoger ble gitt av allmenningsstyrene og skogforvalterne. Skogavdelingen hos Fylkesmennene samlet inn oppgavene og videresendte dem til Statistisk sentralbyrå.
Opplysningene om ved til brensel utgår fra og med 2006. For tidligere årganger bygger disse opplysningene på anslag gjort ved Fylkesmannens landbruksavdeling.
Fulltelling. I henhold til en ny forskrift om skogfond som trådte i kraft 3. juli 2006, skal alt skogsvirke som avvirkes til foredling, salg eller eksport bli målt og volumberegnet, og måleopplysningene skal lagres i den landsomfattende virkesdatabasen VSOP.
Opplysningene kommer direkte fra målingen av det omsatte tømmeret. Tømmer solgt på rot blir registrert på den måneden salgskontrakten inngås. Der tømmer er målt av tømmermålingsforening, er data overført elektronisk til Skog-Data AS. Opplysninger om tømmer målt av andre blir fylt ut på skjema og sendt Skog-Data AS. Fra og med 2005-årgangen har Skog-Data tatt i bruk web-registrering. Det er et tilbud til de kommuner og fylker som ønsker å registrere manuelle innrapporteringer selv.
Fra og med 2006 mottar vi også rapporter om innmålt kvantum med tilhørende verdi hver måned. Fra og med våren 2015 får vi de månedsvise rapportene og de årlige datafilene fra Landbruskdirektoratet. Tidligere fikk vi disse dataene fra Skog-Data AS.
Fram til og med 2005 har fylkesmannens landbruksavdeling sendt anslag over kvantum og verdi av ved til brensel for salg på skjema direkte til Statistisk sentralbyrå. På grunn av varierende kvalitet ble imidlertid tall for 1998 ikke publisert. Fra og med 2006 er denne statistikken avviklet.
Statistisk sentralbyrå foretar automatiske sumkontroller og sjekker datamaterialet med hensyn til sannsynlig prisnivå for de enkelte sortimenter. Korreksjoner og etterbetalinger som gjelder et tidligere år fjernes, i den grad de lar seg oppdage.
Kvantum som er innmålt som ved og vrak blir fjernet fra statistikken.
Kvantum og verdi summeres opp per kommune, periode, sortiment, kjøper- og selgergruppe. Gjennomsnittspris per sortiment beregnes ved hjelp av kvantum og verdi.
Ikke relevant
Ansatte i SSB har taushetsplikt.
SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.
SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Brudd og endringer i tidsserien er beskrevet under avsnitt "Formål og historie".
Statistikken over industrivirke antas å ha lite feil på fylkesnivå. Feilkilder for data fra VSOP-basen er korrigeringer av tidligere innregistrerte opplysninger og registrering av etterbetalinger eller bonuser. Korrigeringer som har vært innrapportert til Skog-Data AS på skjema, har blitt registrert med den dato da korreksjonen ble foretatt, og ikke med den dato da feilen ble gjort. Dette medfører at feil og korreksjon av feil kan komme på hver sin side av et årsskifte. Korreksjoner som åpenbart gjelder året før, er fjernet. Feil gjort i statistikkåret og som først blir korrigert året etter, er det ikke mulig å oppdage. Ved etterbetalinger og utbetaling av bonus er ofte opplysningene mangelfulle slik at det ikke lar seg gjøre å finne ut hvilke tømmersalg de gjelder. Slike beløp har blitt fordelt på alle aktuelle tømmersalg veid etter kvantum.
For virkeskategorien "Sams skurtømmer og massevirke" er tall for levert kvantum sannsynligvis noe høyt. Dette skyldes praksisen med innrapportering av tømmermålingsopplysninger på skjema. På en av skjematypene som har vært i bruk, registreres ikke virkeskategori. Dette medfører at alt tømmer rapportert på denne type skjema, havner i kategorien "Sams skurtømmer og massevirke". Virke solgt på rot inngår også i "Sams skurtømmer og massevirke". Kvantumet tømmer solgt på rot registreres på det tidspunktet det blir skrevet salgskontrakt. Det kan derfor skje at dette virket blir avvirket et annet år enn det blir solgt. Fra og med 1996 er verdien på dette virket oppgitt uten tillegg for driftsutgiftene ved å få virket fram til leveringssted. Disse to forholdene gjør at gjennomsnittsprisen per kubikkmeter for dette sortimentet varierer mye.
Statistikken over ved til brensel for salg ble avviklet i 2006. Den var ikke basert på målinger eller tellinger. Den var kun basert på anslag etter beste skjønn og var derfor usikker.
Statistikken publiseres med foreløpige tall. Ved publisering av endelige tall overskrives de foreløpige tallene.