Landbrukseiendommer

Landbrukseiendom

Eiendom som benyttes eller kan benyttes til jord- og/eller skogbruk. Alt som tilhører samme eier i en kommune hører til samme landbrukseiendom uten hensyn til om den omfatter flere matrikkelnumre (grunneiendommer). Noen eiendommer følger ikke hovedregelen. Det gjelder f.eks. en del offentlig eide eiendommer som tilhører ulike forvaltningsområder. En landbrukseiendom må ha minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal.

Bygningstype

Bygningstype blir fastlagt etter hvilken funksjon en bygning skal ha. I denne statistikken omfatter kategorien boligbygninger bygningskodene 111 – 199, med unntak av kodene 161, 171, 172, 181, 182 og 183, driftsbygninger består av bygningskodene 231 – 249 og seterhus, skogskoier, naust med mer av bygningskodene 171,172 og 183. "Øvrige bygninger" utgjør resten av bygningskodene.

Byggeaktivitet siste 10 år

Opplysninger hentes fra bygningsdelen av Matrikkelen. "Byggeaktivitet siste 10 år" er knyttet til bygninger med igangsattdato for nybygg/tilbygg/ombygging i aktuell tiårsperiode.

Bosetting

En landbrukseiendom regnes som bosatt dersom minst en person i Det sentrale folkeregisteret er registrert med fast adresse på eiendommen.

Bygningstype

Navn: Landbrukseiendommer

Emne: Næringsliv og teknologi

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Fylke og kommune.

Årlig

Ikke relevant

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å gi et bilde av bebyggelse, bosetting og arealer på landbrukseiendommer. Statistikken skal også gi opplysninger om eierne av landbrukseiendommer og næringsaktivitet på eiendommene.

Statistikken benyttes av offentlige etater og ulike næringsorganisasjoner. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre brukere av statistikken.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Statistikken "Strukturen i skogbruket" omfatter landbrukseiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal og statistikken Strukturen i jordbruket omfatter landbrukseiendommer med aktiv jordbruksdrift i egen regi.

Enhetene i statistikken Skogeiendommer følger hovedregelen for hva som er en landbrukseiendom (se Definisjoner). Det fører til at antall eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal er noe lavere i skogstatistikken enn i statistikken for landbrukseiendommer.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Landbruk, fiskeri og akvakultur, delområde Landbrukseiendommer.

Ikke relevant

Fram til og med 2010 omfattet statistikken alle landbrukseiendommer i Landbruksregisteret per desember for aktuell årgang med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal .

Fra og med 2012 bygger deler av statistikken på endret datagrunnlag. Matrikkelen, som er Kartverkets offentlige register over grunneiendommer, eiendommer og eiere, har også et digitalt eiendomskart. Dette har sammen med data fra Landbruksregisteret og Arealressurskart fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) vært grunnlaget for en GIS-analyse som har ført fram til et nytt datagrunnlag for arealer og eiendomsstruktur. Den kartbaserte informasjonen har ført til at vi har bedre kontroll med de ulike arealtypene på eiendommene. Noen av eiendommene i Landbruksregisteret er tatt ut fordi de ikke oppfyller kravene til en landbrukseiendom, mens andre eiendommer har kommet til. Statistikken omfatter landbrukseiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal som blir nyttet eller kan nyttes til landbruksformål.

Statistikkene for 2015, 2016 og 2017 bygger på en ny utgave av GIS-analysen med data for 2015. Statistikken for 2018-2021 bygger på GIS-analyse med data for 2018. GIS-analysen er kjørt på nytt med data for 2022.

Det er i en del tilfeller vanskelig å avgjøre om en eiendom skal regnes som en landbrukseiendom. Vi har til nå brukt skjønn for en del eiendommer som vi er usikre på. Fra og med 2022 har vi etablert en mer fast linje med mindre bruk av skjønn. Vi tar utgangspunkt i eiendommene i Landbruksregisteret og supplerer med alle eiendommer eid av enkeltpersoner og et utvalg eiendommer eid av upersonlige eiere fra arealressurskartet. Eiendommene som hentes fra arealressurskartet oppfyller kravene til en landbrukseiendom, men finnes ikke i Landbruksregisteret.

Statistikken bygger på data fra Landbruksregisteret, Matrikkelen, Virksomhets- og foretaksregisteret, Det sentrale folkeregisteret, SEFRAK-data om bygninger bygd før 1900 og fredete bygninger samt SSBs Totalpopulasjon for jordbruksbedrifter. Tall for bosetting er per 1. januar gjeldene år, mens eieropplysningene er per 31. desember gjeldene år.

Landbruksregisteret er landbrukets registerkjerne for tilskuddsforvaltning og administrasjon. Landbruks- og matdepartementet er registereier, mens Landbruksdirektoratet har forvaltningsansvaret.

Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiere, digitale eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Kartverket er registereier.

SEFRAK er Riksantikvarens landsdekkende register over eldre bygninger og fredede bygninger.

Statistikken bygger på direkte utnyttelse av registre nevnt i avsnittet Datakilder og utvalg.

Det blir gjennomført kontroller av dubletter og flere logiske kontroller.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Statistikken landbrukseiendommer ble første gang publisert i 2006. Tilsvarende statistikk er utarbeidet for 2000 . Ved sammenligning av statistikk for 2000 med årgangene fra 2006, kan kvalitetsheving av registrene og ulik populasjonsavgrensning være årsak til en del endringer på lokalt nivå. Det er ikke publisert tall for 2011. Det skyldes dels at ny metodikk for å bestemme populasjonen ble utviklet under Landbrukstelling 2010 og dels forsinkelse ved Bolig- og folketelling 2011 knyttet til adresser og bosetting.

Resultatene for 2000 ble blant annet presentert ved indikatoren "bosetting på bebygde landbrukseiendommer". For 2006 blir indikatoren "bosetting på landbrukseiendommer med boligbygninger" benyttet. Skifte av indikator førte til en endring i andelen ubebodde eiendommer.

Bygningstypene "helårsboliger benyttet som fritidsbolig" og "våningshus benyttet som fritidsbolig" inngår fra og med 2006-tallene som boligbygninger, mens de i 2000-tallene ikke var definert som boligbygninger.

Innføring av eiendomsskatt i en del kommuner har i enkelte tilfeller medført endringer i klassifisering av bygninger etter bygningstype. Spesielt kan omkoding av fritidsbolig til våningshus eller enebolig ha betydning for andel bebodde eiendommer med bolighus.

Et omfattende arbeid med oppdatering av gårdskart ble avsluttet i 2014. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet utarbeidet kart som viser arealressurser og arealtall for hver enkelt landbrukseiendom. Dette ajourføres årlig.

Opplysninger om eier av landbrukseiendom blir fra og med 2007 hentet fra Matrikkelen, det vil si tinglyste hjemmelshavere. Dette omfatter både personer og selskap. Snaut 38 000 landbrukseiendommer har mer enn en eier, mange av disse er ektefeller. Som referanseeier for eiendommen har en i slike tilfeller valgt den som har størst eierandel, ved like andeler den eldste. Fra og med 2015 er det foretatt en justering i de tilfellene der det er flere eiere og der eieren med størst eierandel er død. I slike tilfeller velges den av øvrige eiere som har størst eierandel som referanseeier. Før 2007 er det eieropplysninger fra Landbruksregisteret som er benyttet. I en del tilfeller er det i Landbruksregisteret ført en kontaktperson eller et driftsselskap som eier, likeså er det uklart hvordan eieropplysningene behandles når kun deler av en eiendom har skiftet eier.

Bygninger som er ført som meldingssak etter at Matrikkelen i 2008 ble tatt i bruk som erstatning for GAB-registeret (Grunneiendom, Adresse, Bygning), har blitt mangelfullt registrert i 2008 og 2009. I 2010 er meldingssakene registrert, og de omfattet da 5000-6000 nye bygninger i landbruket.

Fram til og med 2010 omfattet statistikken landbrukseiendommer i Landbruksregisteret per desember for aktuell årgang med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Det nye GIS-baserte opplegget fra og med 2012 (se avsnittet Produksjon) medførte en liten økning i totalt antall landbrukseiendommer. Datagrunnlaget for 2013 og 2014 bygger i stor grad på de samme arealoppgavene som for 2012, men med noen justeringer basert på nye eiendommer i Landbruksregisteret eller eiendommer som er fjernet fra registeret. Deling av landbrukseiendommer (tun/bebyggelse, landbruksarealer som selges til andre landbrukseiendommer) er vanskelig å fange opp. Det betyr at endringer i publiserte tall fra 2014 til 2015 også kan omfatte noen endinger som faktisk skjedde i perioden 2012-2013 eller 2013-2014. Tilsvarende vil gjelde for overgang fra 2015- data til nytt 2018-datagrunnlag.

Feilkilder er feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike registrene som statistikken bygger på. Under kontroll av dataene i de ulike registrene kan det også oppstå feil.

De registrerte arealene i ulike registre kan være feil. Over tid skjer det omdisponering, tilkjøp og frasalg av arealer. Selv om registerdataene generelt er av god kvalitet, kan det forekomme feil på grunn av feilklassifisering, manglende oppdatering eller oppdatering til ulike tidspunkt. For eksempel kan en landbrukseiendom ha tilknyttet grunneiendom som er blitt omdisponert til annet enn landbruk. For upersonlige eiere, som fylker og kommuner, kan innslaget av feil grunneiendommer ha betydning, spesielt i forhold til antall bosatte. Alders- og sykehjem og utleieboliger kan ha blitt talt sammen med landbruksgrunneiendommer.

I slike tilfeller blir antall bosatte korrigert på grunneiendomsnivå. Dette gjøres ved at grunneiendommer med bygningstype som sykehjem, bo- og servicesenter, boligblokker osv, eller som totalt omfatter bygninger med mer enn seks boenheter, blir korrigert i forhold til bosetting. Oppsummert til landbrukseiendom utgjør dette om lag 10 000 personer på i alt ca 200 landbrukseiendommer.

Det gjenstår fremdeles en del kommuner som ikke har foretatt overgang fra matrikkeladresser til offisiell adresser (gateadresser). For noen kommuner tar dette mange år, i andre kommuner skjer det fort. I slike overgangsfaser kan ulike tidspunkt for ajourhold av informasjon i ulike registre få en viss betydning. Ulikt tidspunkt for oppdateringa i befolkningsregisteret og i Matrikkelen kan medføre manglende kopling av bosatte.

Den største feilkilden fra og med 2012 er mangelfull eiendomsidentifikasjon i Matrikkelen. Det er ikke alle eiendomsteiger det er mulig å finne eier eller eiere til i Matrikkelen. I andre tilfeller kan eiendomskartet mangle grunnleggende identifikasjon som gårdsnummer eller bruksnummer. Andre eiendomsteiger er det knyttet usikkerhet til med hensyn til hvem som eier og hvor eiendomsgrensene går. Det kan også være teiger som har tilknyttet mange matrikkelnummer og eiere. I opplegget for landbrukseiendommene er det gjort registerkoblinger med inntil fire eiere. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å definere en eller flere eiendomsteiger som en egen landbrukseiendom. Disse eiendomsteigene, uten en klart definert eier, er tatt med i datagrunnlaget fordi de har jordbruksareal eller skogareal, og kommer som et tillegg til arealstatistikken for landbrukseiendommene. Restgruppen for 2015 av eiendomsteiger, uten en klart definert eier, hadde et totalareal på 44 666 km2, hvorav 81,6 km2 var jordbruksareal og 1 752 km2 var produktivt skogareal. I alt 87 prosent av arealet på teigene uten en klart definert eier besto av åpen fastmark, vann og bart fjell.

Ikke relevant