Det er tre ulike statistikker i SSB som måler prisutvikling for elektrisitet etterspurt av private husholdninger:

  1. Den kvartalsvise elektrisitetsstatistikken
  2. Den årlige elektrisitetsstatistikken
  3. Månedlig prisindeks for elektrisitet i konsumprisindeksen (KPI)

De to første statistikkene publiserer prisnivå for elektrisitetspriser, mens KPI publiserer månedlig Måler utviklingen i det generelle prisnivået over tid. for elektrisitet. I tillegg publiserer alle statistikkene prosentvise endringstall for ulike perioder. Statistikkene kan vise ulike og eventuelt sprikende endringstall, og dette kan skape uklarhet om hva prisutviklingen på elektrisitet er. I denne artikkelen gir vi en beskrivelse av de tre statistikkene, samtidig som vi belyser i hvilken grad ulike datakilder og beregningsmetoder kan medføre forskjeller mellom statistikkene.

Figur 1. SSB har flere statistikker som måler utviklingen i elektrisitetspriser

Figuren viser de tre statistikkene i SSB som måler prisutvikling for elektrisitet etterspurt av private husholdninger. Les mer i avsnittet over.

Hvorfor kan det være forskjeller mellom statistikkene?

Siden ulikhetene er små mellom den kvartalsvise og årlige elektrisitetsstatistikken, velger vi å se bare på forskjellen mellom prisindeksen for elektrisitet i KPI og den kvartalsvise elektrisitetsstatistikken. Figur 2 viser at de to statistikkene har samme trend over en lengre periode, men ved sammenligning av enkeltperioder kan det likevel være til dels store avvik i endringstallene.

Figur 2. Eksempel på variasjon mellom KPI og kvartalsvis

Siden ulikhetene er små mellom den kvartalsvise og årlige elektrisitetsstatistikken, velger vi å se bare på forskjellen mellom prisindeksen for elektrisitet i KPI og den kvartalsvise elektrisitetsstatistikken. Figuren viser at de to statistikkene har samme trend over en lengre periode, men ved sammenligning av enkeltperioder kan det likevel være til dels store avvik i endringstallene.

Det er i all hovedsak ulike datakilder og beregningsmetoder som kan forklare forskjeller mellom statistikkene:

Ulike datakilder

Statistikkene som måler prisutvikling på elektrisitet har ulike datakilder. Det betyr at prisene, som inngår i de ulike statistikkene, ikke er helt like. Prisene i elektrisitetsstatistikkene er vektet basert på hvor mye som er solgt av elektrisitet til husholdninger. I prisindeksen for elektrisitet i KPI brukes det faste omsetningsvekter for de ulike strømleverandørene gjennom et helt år, da man foreløpig ikke har en kilde som fanger opp det løpende forbruket av elektrisitet raskt nok til å inngå i KPI. Siden prisutviklingen på elektrisitet ikke bare er preget av volatile priser, men også et volatilt forbruk hos husholdninger gjennom året, kan dette medføre forskjeller mellom statistikkene.

Beregningsmetode

KPI beregner prisindekser hvor det utledes prosentvise endringstall for ulike perioder. Prisindeksene beregnes ved å sammenligne prisene i en aktuell måned med prisene i prisreferansemåneden desember året før. Det betyr at nivået på prisene i desember året før vil ha direkte innvirkning for de månedlige prisindeksene og endringsratene i KPI gjennom hele det påfølgende året. Hvis elektrisitetsprisene i desember året før er svært lave eller svært høye i forhold til inneværende år, vil dette gi en direkte månedseffekt i form av stor endringsrate i KPI. En slik effekt får vi ikke i elektrisitetsstatistikkene hvor det beregnes et vektet prisnivå gjennom et helt kvartal, og hvor hvert kvartal kun sammenlignes med prisnivået i tilsvarende kvartal året før. Dermed kan det oppstå et avvik mellom statistikkene i første kvartal som vedvarer gjennom hele året. Dette gjelder særlig i perioder der elektrisitetsprisene er svært volatile eller sesongene er utypiske, slik vi ser i 2013 og 2016 (figur 2). I desember 2012 hadde KPI en lav prisindeks, på grunn av ekstremt lave elektrisitetspriser. I 1. kvartal 2013 stiger elektrisitetsprisene i KPI mye, som følge av sammenligning med de lave prisene i desember. Tilsvarende effekt får vi også i KPI i 1. kvartal 2016.

Hva er den totale elektrisitetsprisen for husholdningene?

Prisen på elektrisitet består av tre hovedkomponenter:

  1. Elektrisitetsprisen er det husholdningene betaler for selve kraften. I kraftmarkedet er det fri konkurranse.
  2. Nettleie er prisen for å få strømmen overført gjennom ledningsnettet. Dette markedet styres av hvor de ulike nettleverandørene har ledningsnett. Nettselskapene er pålagt av Olje- og energidepartementet å kreve inn et beløp som går til Energifondet. Denne overføringen blir ofte kalt Enova-avgiften, men er ikke direkte en avgift. Energifondet har som formål å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. er innbakt i nettleien og har vært 1 øre/kWh i de siste årene for alle husholdninger.
  3. Elektrisitetsavgiften er innbakt i prisen på nettleie. Finnmark og syv kommuner i Troms har fritak fra denne avgiften. I tillegg kommer merverdiavgift som legges til både på elektrisitetsprisen og nettleien, men de tre nordligste fylkene er ikke pålagt denne avgiften.

Størrelsesforholdet mellom de tre priskomponentene vil variere over tid. Hovedsakelig skyldes det at elektrisitetsprisene på kort sikt styres av omfang av vann i vannmagasinene og kapasiteten i overføringene mot utlandet på tilbudssiden samt svingninger i konjunkturer og temperaturer på etterspørselssiden. Nettleie og avgifter varierer i mindre grad enn elektrisitetsprisene, selv om ett av leddene i nettariffen varierer med strømprisen.

Figur 3. Hva betaler husholdningene for strøm?

Figuren forklarer hva komponentene i prisen på elektrisitet er. Les mer i avsnittet under figuren.

Kvartalsvise elektrisitetspriser

Den kvartalsvise elektrisitetsstatistikken viser gjennomsnittlig kjøperpriser for elektrisitet for husholdninger, tjenesteytende næringer og industri i tillegg til elektrisitetspriser i engrosmarkedet. Statistikken har som formål å gi en oversikt over prisutviklingen i strømmarkedet fordelt etter forbruksgrupper og de ulike strømpriskontraktene: Følger prisene på kraftbørsen Nord Pool i kundens prisområde, som gjør at prisene svinger mye i løpet av et år., som følger prisene på kraftbørsen, Følger prisutviklingen i kraftmarkedet med to ukers etterslep, siden prisendringer skal varsles minst 14 dager før., som følger utviklingen på kraftmarkedet med to ukers etterslep og Er et produkt der prisen er fast i minst én måned, hvor prisen ikke styres av svingningene i kraftmarkedet. Det fins ulik bindingstider: 1/2 år, 1 år, 2 år, 3 år og 5 år., som er en avtale om fast pris i en periode. Statistikken publiseres rundt to måneder etter kvartalets utløp. SSB samler inn både elektrisitetspriser og hvor mye elektrisitet som er solgt fra et utvalg av norske strømselskaper. Utvalget dekker omtrent 80 prosent av strømsalget til husholdningene. Fra dette utvalget beregnes det gjennomsnittspriser som er vektet etter selskapenes elektrisitetssalg.

I den kvartalsvise elektristetsstatistikken blir det også beregnet en total elektrisitetspris for husholdningene som består av elektrisitetspris, nettleie og avgifter. Tall for gjennomsnittlig nettleie for husholdninger hentes fra nettleiestatistikken til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Årlige elektrisitetspriser

Den årlige elektrisitetsstatistikken omfatter elektrisitetspris og nettleie uten avgifter for om lag 35 forbrukergrupper og elektrisitetspriser for engrosmarkedet. For husholdninger publiseres i tillegg en egen tabell med informasjon om elektrisitetspris, nettleie og avgifter på fylkesnivå. Dessuten skal statistikkunderlaget tjene som grunnlag for analyser og utredninger.

Den årlige elektrisitetsstatistikken publiseres med et etterslep på 12 måneder. NVE samler inn opplysninger fra rundt 340 elektrisitetsverk, som igjen benyttes av Statistisk sentralbyrå til å utarbeide den årlige statistikken. I skjemaet oppgir strømleverandører inntekt (verdi) fra kraftsalg og solgt mengde til ulike forbruksgrupper. Det utledes volumveide elektrisitetspriser ved å dele inntekt på mengde. Tilsvarende rapporterer nettselskap inntekt og mengde knyttet til kraftoverføring. Det er bare små forskjeller mellom den kvartalsvise og årlige elektrisitetsprisstatistikken. Elektrisitetsprisen, nettleie og avgifter beregnes på samme måte i de to statistikkene, og utvalget av strømselskaper i den kvartalsvise statistikken dekker en stor del av volumet i den årlige statistikken som har med alle strømselskap i Norge.

Prisindeks for elektrisitet

KPI måler prisutviklingen fra måned til måned på en fast kurve av varer og tjenenester som etterspørres av norske konsumenter. Prisindeksen for elektrisitet inkludert nettleie i KPI måler de faktiske prisene som husholdningene betaler for elektrisitet. Elektrisitet inkludert nettleie er en av de viktigste enkeltkomponentene i KPI og har for 2016 en vekt på 3 prosent av husholdningenes totale forbruksutgifter.

KPI må raskt fange opp prisendringer på varer og tjenester fra én måned til en annen og publiseres derfor bare 10 dager etter endt måned. Elektrisitetsprisene i KPI hentes fra strømpriskalkulatoren som er publisert på nettsidene til Forbrukerrådet. Dette er den mest aktuelle og oppdaterte datakilden, som tilfredsstiller kravet til aktualitet i KPI. Det eksisterer også en forskrift som sikrer at alle strømleverandørene rapporterer priser til Forbrukerrådet. Strømpriskalkulatoren er basert på en database som automatisk henter priser fra strømleverandørenes nettsider hver eneste natt. Strømpriskalkulatoren publiserer for de ulike leverandørene en månedlig gjennomsnittspris for kontraktene spotpris, standard variabel og fastpris.

I KPI beregnes det månedlig prisindeks for elektrisitet, hvor det utledes prosentvise endringstall for ulike perioder. Prisindeksen er basert på uveide priser fra strømleverandørene, men er beregnet med faste omsetningsvolum for de ulike strømleverandørene gjennom et år. Forholdet mellom de ulike kontraktstypene holdes også konstant.

Prisindeksen for nettleie er basert på priser per den 15. i hver måned som SSB mottar fra NVE. Denne prisindeksen bruker faste omsetningsvolum for de ulike nettselskapene gjennom et år.