286491
/energi-og-industri/statistikker/indenergi/aar
286491
statistikk
2017-05-11T08:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri
no
indenergi, Energibruk i industrien, industrinæringer, energivarer (for eksempel elektrisitet, fyringsoljer, fjernvarme), energipriser, energikostnader, kraftintensiv industri, egenprodusert energi, innkjøpt energi, egentilvirket energiEnergi, Industri og bergverksdrift, Energi og industri
true

Energibruk i industrien

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

76516 GWh

totalt energiforbruk i norsk industri og bergverk i 2016

Energibruk og kostnader for bedrifter i industri og bergverk1
Total energibrukEnergikostnader
GWhProsentMill.krProsent
201622015 - 2016201622015 - 2016
1Publisert på bakgrunn av SN07.
2Foreløpige tall.
05,07,08,09.9,10-33 Industri og bergverk76 516-0,718 9495,0
05,07,08,09.9 Bergverk1 298-19,1709-22,4
10-33 Industri75 219-0,318 2416,4
10-12 Nærings- og nytelsesmidler4 7494,02 1886,0
16 Trelast- og trevareindustri2 10219,44575,3
17 Papir- og papirvareindustri4 92011,71 1622,2
19-21 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri23 846-6,83 8624,7
22-23 Gummi-, plast- og mineralsk industri4 331-1,21 105-8,4
24 Metallindustri32 2912,27 86112,7
13-15,18,25-33 Annen industriproduksjon2 979-6,01 606-1,7

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Foreløpige tall.

Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Foreløpige tall.1
2016
Energibruk (M1)Energibruk (GWh)Andel i prosentEnergikostnader (mill. kr)Energipriser (kr/M1 og øre/M1)Energipriser (øre/kWh)
1Hjelpeavdelinger samt bedrifter innenfor oljeutvinning er holdt utenfor.
2Inkludert tilfeldig kraft og nettleie.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2003. Kostnader er inkludert fra 2011.
4Inkl. petrolkoks benyttet som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen.
Totalt energibruk (M1 = GWh ).76 516100,0...
 
Innkjøpt energi (M1 = GWh ).64 54684,418 949.29,4
Elektrisk kraft (M1 = GWh )244 96444 96458,814 04531,231,2
Petroleumsprodukter (ekskl. til transport) (M1 = tonn )234 0182 6963,51 3075 58548,5
Parafin (M1 = tonn )1 0211387 83561,5
Lette fyringsoljer (M1 = tonn )57 3296903736 50654,1
Tungdestillater (M1 = tonn )9 516114424 41436,8
Tunge fyringsoljer (M1 = tonn )11 592131504 31338,2
Spillolje (M1 = tonn )52 906529971 83318,3
Anleggsdiesel (avgiftsfri) diesel (M1 = tonn )101 6541 2197377 25060,5
Gass (M1 = GWh )5 6515 6517,41 518.26,9
Flytende propan og butan (M1 = tonn )156 0982 0016213 97831,0
Flytende naturgass (LNG) (M1 = tonn )108 4681 4644774 39832,6
Naturgass (i gassform) (M1 = 1 000 Sm3 )146 3031 4352691 83918,7
Brenngass (M1 = tonn )34 097474932 72819,6
CO-gass (M1 = GWh )2772775419,519,5
Annen innkjøpt gass (M1 = GWh ).....
Kullprodukter (M1 = tonn )31 058 7008 82911,51 2481 17914,1
Steinkull, briketter (brukt brensel) (M1 = tonn )396 330752687069,0
Koks og halvkoks av kull (brukt brensel) (M1 = tonn )325 645203411 59920,2
Steinkull, briketter (brukt reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )3549 5724 29052295012,2
Koks og halvkoks av kul (brukt reduksjonsmiddel)l (M1 = tonn )3387 1533 0665611 44918,3
Petrolkoks (brukt brensel og reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )3429 806290311 04010,7
Trekull (brukt brensel og reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )29 2592282482010,5
Damp og fjernvarme (M1 = GWh )1 1451 1451,534330,030,0
Damp (M1 = GWh )80780719824,524,5
Fjernvarme (M1 = GWh )33833814542,942,9
Ved, treavfall og annet biobrensel (M1 = GWh )7497490,979.10,5
Ved og treavfall (M1 = m3 fast mål )346 444693541567,8
Annet biobrensel (M1 = GWh )54542342342,6
Pellets (M1=tonn)360212 77850,0
Petroleumsprodukter til transport (M1 = 1 000 liter )51 5605130,74107 95279,9
Bensin (M1 = 1 000 liter )2 904253010 331120,0
Autodiesel (avgiftspliktig) (M1 = 1 000 liter )29 70029630410 236102,7
Marine gassoljer (M1 = 1 000 liter )18 956191764 00939,8
Egentilvirket energi (M1 = GWh )11 97011 97015,6-..
Utvunnet fra egen bark, flis eller treavfall (M1 = m3 fast mål )585 0071 463-..
Utvunnet fra egen avlut (M1 = GWh )136136-..
Utvunnet fra annet eget avfall (M1 = GWh )848848-..
Egen elektrisitetsproduksjon (M1 = GWh )287287-..
Egen raffinerigass (M1 = GWh )..-..
Egen brenngass (M1 = GWh )..-..
Egen CO-gass (M1 = GWh )..-..
Egen naturgass (M1 = GWh ).....
Annen egentilvirket gass (M1 = GWh )..-..

Tabell 2 
Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt målt i GWh. Foreløpige tall.

Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt målt i GWh. Foreløpige tall.1
2016
Sum alle energiprodukterInnkjøpt elektrisk kraft2Innkjøpte petroleumsprodukterInnkjøpt gassInnkjøpte kullprodukter3Innkjøpt fjernvarme og dampInnkjøpt ved og avfallInnkjøpte petroleumsprodukter til transportEgentilvirket bioenergiEgentilvirket kraftEgentilvirket gass
1Publisert på bakgrunn av SN2007
2Inkludert tilfeldig kraft.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2009.
05,07,08,09.9,10-33 Industri og bergverk76 51644 9642 6965 6518 8291 1457495132 4462879 238
05,07,08,09.9 Bergverk1 29841675051---61-19-
10-33 Industri75 21944 5471 9465 6008 8291 1447494512 4462689 238
10-12 Nærings- og nytelsesmidler4 7492 895452869-3177196141-
16 Trelast- og trevareindustri2 1026759318-86130161 084--
17 Papirmasse, papir og papirvarer4 9203 630154161-62273261919-
19-21 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri23 8467 9814292 6982 907400294221412488 725
22-23 Gummi-, plast- og mineralsk industri4 3311 1484661 08394534466576--
24 Metallindustri32 29125 9391726704 97717-5--512
13-15,18,25-33 Annen industriproduksjon2 9792 279180102-261214412--

Tabell 3 
Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt. Foreløpige tall.

Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt. Foreløpige tall.1
2016
Sum alle energiprodukterInnkjøpt elektrisk kraft2Innkjøpte petroleumsprodukterInnkjøpt gassInnkjøpte kullprodukter3Innkjøpt fjernvarme og dampInnkjøpt ved og avfallInnkjøpte petroleumsprodukter til transport
1Publisert på bakgrunn av SN07.
2Inkludert tilfeldig kraft.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2009.
05,07,08,09.9,10-33 Industri og bergverk18 94914 0451 3071 5181 24834379410
05,07,08,09.9 Bergverk70918244619---61
10-33 Industri18 24113 8638611 4991 24834379349
10-12 Nærings- og nytelsesmidler2 1881 410217307-1264124
16 Trelast- og trevareindustri457341596-211118
17 Papirmasse, papir og papirvarer1 1621 0354859-4132
19-21 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri3 8622 6321606043201023311
22-23 Gummi-, plast- og mineralsk industri1 1054771712938821757
24 Metallindustri7 8616 7278718984014-5
13-15,18,25-33 Annen industriproduksjon1 6061 24011940-741133

Tabell 4 
Energipriser for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt målt i øre per kWh. Foreløpige tall.

Energipriser for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt målt i øre per kWh. Foreløpige tall.1
2016
Sum alle energiprodukterInnkjøpt elektrisk kraft2Innkjøpte petroleumsprodukterInnkjøpt gassInnkjøpte kullprodukter3Innkjøpt fjernvarme og dampInnkjøpt ved og avfallInnkjøpte petroleumsprodukter til transport
1Publisert på bakgrunn av SN07.
2Inkludert tilfeldig kraft.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2009.
05,07,08,09.9,10-33 Industri og bergverk24,831,248,526,914,130,010,580,0
05,07,08,09.9 Bergverk54,643,759,537,3:65,3-100,2
10-33 Industri24,331,144,226,814,129,910,577,3
10-12 Nærings- og nytelsesmidler46,148,748,135,4:39,866,663,0
16 Trelast- og trevareindustri21,750,663,234,1:24,88,3112,1
17 Papimasse, papir og papirvarer23,628,531,436,5:7,04,9111,4
19-21 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri16,233,037,322,411,025,411,150,3
22-23 Gummi-, plast- og mineralsk industri25,541,636,727,19,355,438,685,4
24 Metallindustri24,325,950,528,316,983,5:97,5
13-15,18,25-33 Annen industri53,954,465,939,2:28,437,392,1

Tabell 5 
Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Endelige tall.

Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Endelige tall.1
2015
Energibruk (M1)Energibruk (GWh)Andel i prosentEnergikostnader (mill. kr)Energipriser (øre/M1)Energipriser (øre/kWh)
1Hjelpeavdelinger samt bedrifter innenfor oljeutvinning er holdt utenfor
2Inkludert tilfeldig kraft og nettleie.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2003.Kostnader er inkludert fra 2011.
4Inkl. petrolkoks benyttet som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen.
Totalt energibruk (M1 = GWh ).77 064100,0...
 
Innkjøpt energi (M1 = GWh ).64 23083,318 051.28,1
Elektrisk kraft (M1 = GWh )244 21544 21557,413 07829,629,6
Petroleumsprodukter (ekskl. til transport) (M1 = tonn )256 8742 9593,81 5866 17453,6
Parafin (M1 = tonn )6578710 65487,5
Lette fyringsoljer (M1 = tonn )64 4937764757 36561,2
Tungdestillater (M1 = tonn )13 254159826 18751,6
Tunge fyringsoljer (M1 = tonn )3 58840174 73842,5
Spillolje (M1 = tonn )61 3886141151 87318,7
Anleggsdiesel (avgiftsfri) diesel (M1 = tonn )113 4941 3628907 84265,3
Gass (M1 = GWh )5 9935 9937,81 764.29,4
Flytende propan og butan (M1 = tonn )152 7261 9596464 23033,0
Flytende naturgass (LNG) (M1 = tonn )100 6071 3584824 79135,5
Naturgass (i gassform) (M1 = 1 000 Sm3 )168 9141 6574092 42124,7
Brenngass (M1 = tonn )48 5616741603 29523,7
CO-gass (M1 = GWh )3413416519,119,1
Annen innkjøpt gass (M1 = GWh ).....
Kullprodukter (M1 = tonn )31 052 1028 51811,17947559,3
Steinkull, briketter (brukt brensel) (M1 = tonn )98 266767646518,3
Koks og halvkoks av kull (brukt brensel) (M1 = tonn )27 270216291 06313,4
Steinkull, briketter (brukt reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )3541 9904 2313306097,8
Koks og halvkoks av kul (brukt reduksjonsmiddel)l (M1 = tonn )3353 8182 80233293811,8
Petrolkoks (brukt brensel og reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )430 758299247808,0
Trekull (brukt brensel og reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )26 013203135006,4
Damp og fjernvarme (M1 = GWh )1 1281 1281,533830,030,0
Damp (M1 = GWh )77577518423,723,7
Fjernvarme (M1 = GWh )35235215443,843,8
Ved, treavfall og annet biobrensel (M1 = GWh )9989981,3111.11,1
Ved og treavfall (M1 = m3 fast mål )463 563927821778,8
Annet biobrensel (M1 = GWh )68682841,241,2
Pellets (M1=tonn)546323 66366,7
Petroleumsprodukter til transport (M1 = 1 000 liter )42 4014190,53808 96290,7
Bensin (M1 = 1 000 liter )3 72333277 25281,8
Autodiesel (avgiftspliktig) (M1 = 1 000 liter )32 31432332410 027100,3
Marine gassoljer (M1 = 1 000 liter )6 36464294 55745,3
Egentilvirket energi (M1 = GWh )12 83412 83416,7-..
Utvunnet fra egen bark, flis eller treavfall (M1 = m3 fast mål )582 2381 055-..
Utvunnet fra egen avlut (M1 = GWh )170170-..
Utvunnet fra annet eget avfall (M1 = GWh )784784-..
Egen elektrisitetsproduksjon (M1 = GWh )326326-..
Egen raffinerigass (M1 = GWh )..-..
Egen brenngass (M1 = GWh )..-..
Egen CO-gass (M1 = GWh )..-..
Egen naturgass (M1 = GWh ).....
Annen egentilvirket gass (M1 = GWh )..-..

Om statistikken

Formålet med statistikken er å synliggjøre energibruken innenfor norsk industri og bergverk.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Energibruk: Som energibruk i denne statistikken regnes ulike energivarer brukt til produksjon, lys, varme og transport i løpet av referanseåret. Energivarer brukt som råstoff er ikke inkludert i statistikken. I statistikken skilles det mellom bruk av innkjøpt energi og egentilvirket energi. Egentilvirket energi omfatter bruk av biprodukter fra produksjonen (for eksempel ved, avlut og treavfall), dampgjennvinning, egen elektrisitetsproduksjon i virksomheten, ol. Egentilvirket elektrisitet i industrikraftverk når maskineffekten er større enn 500 kW, samles inn i den årlige elektrisitetsstatistikken, og holdes derfor utenfor denne statistikken.

Gigawattimer  (GWh) = million kWh

Terrawattimer (TWh) = milliard kWh  

Fordi det blir brukt et stort antall ulike energivarer innen norsk industri, er det nødvendig å slå dem sammen i grupper for at energiregnskapet ikke skal bli for stort og uoversiktlig. For at det skal være mulig å finne sum energibruk innenfor de enkelte energigruppene og totalt forbruk for virksomheten, har vi også regnet om energivarene til den felles enheten GWh (milliard watt). Dette er gjort på bakgrunn av informasjon om gjennomsnittlig energiinnhold for de enkelte energivarene.

Vi har delt energivarene inn i 10 grupper, 7 grupper for innkjøpt energi og 3 for egentilvirket energi.

Innkjøpt energi:

Elektrisk kraft = Innkjøpt elektrisk kraft

Petroleumsprodukter = Innkjøpt lett fyringsolje, tungdestilat, tungolje, parafin, spillolje og avgiftsfri diesel

Gassprodukter = Innkjøpt LPG (propan og butan), flytende naturgass (LNG), naturgass i gassform (NGG), brenngass og CO-gass

Kullprodukter = Innkjøpt kull, koks og petroleumskoks brukt som brensel og reduksjonsmiddel

Damp og fjernvarme = Innkjøpt fjernvarme og damp

Treavfall og spesialavfall = Innkjøpt trevirke, organisk avfall og annet avfall

Petroleumsprodukter til transport = Innkjøpt bensin, avgiftspliktig diesel og marine gassoljer

 

Egentilvirket energi:

Treavfall, avlut og spesialavfall = Eget trevirke, avlut og annet avfall

Elektrisk kraft = Egentilvirket elektrisk kraft

Gass = Egentilvirket CO-gass, brenngass, raffinerigass og annen egentilvirket gass

Virksomhet: Statistikken har virksomhet som observasjonsenhet og analyseenhet. Virksomhet er definert som en lokalt funksjonell avgrenset enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Virksomheten vil enten tilsvare foretaksenheten eller være en av flere virksomheter i et foretak. Foretaket er den organisatoriske og oppgavepliktige enheten, og den som plikter å utføre regnskap.

Følgende retningslinjer benyttes for å dele foretaket opp i virksomheter: virksomheter som drives i forskjellige kommuner regnes som særskilte virksomheter som hører til forskjellige næringsgrupper (4-sifret) kan regnes som særskilte virksomheter selv om virksomhetene ligger på samme sted. For at en skal dele en lokal enhet i flere virksomheter, kreves at hver av virksomhetene har minst 5 sysselsatte innen hver virksomhet.

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering 2002 (SN02) t.o.m. 2007. SN07 fra og med 2003.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Energibruk i industrien
Emne: Energi og industri

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå, men det kan ved forespørsel lages fylkestall

Hyppighet og aktualitet

Årlig publisering. Foreløpige tall publiseres ordinært ca. et halvt år etter utgangen av referanseåret. Endelige tall publiseres ca. 1.5 år etter referanseåret.

Internasjonal rapportering

Statistikken inngår i energibalansen utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. Energibalansen brukes i årlig rapportering til Eurostat, IEA og OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Data lagres midlertidig i Oracle databaser og i programspråket SAS. Reviderte mikrodata og rådata lagtidslagres som tekstfiler

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å synliggjøre energibruken innenfor industri og bergverk. Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden midten av 70-tallet innhentet opplysninger om energibruk som en del av strukturstatistikken for industrien. Fra 1998 ble opplysningene om energibruk skilt ut i en egen undersøkelse. Bakgrunnen for dette er et utviklingsprosjekt som SSB gjennomfører i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (Enova fra 2003), der formålet er å styrke statistikken over industriens energibruk, både når det gjelder innhold, kvalitet, aktualitet og nye statistikkprodukter.

Felles datafangst

Fra og med 2011-årgangen av statistikken ble revidert databehandlingsavtale inngått med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Energiloven brukes som grunnlag for innsamlingen av både mengde- og kostnadsopplysninger. Gjennom statistikkloven, beholder Statistisk sentralbyrå kopi av opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk. NVE utleverer mengdedata for energibruk til Miljødirektoratet og Enova. Felles innsamling på vegne av avtalepartneren er et ledd i å redusere oppgavebyrden i næringslivet.

Brukere og bruksområder

Statistikken over industriens energibruk benyttes i stor grad av offentlig virksomhet (NVE, departementene m.fl.), ulike analysemiljøer og av bransjeorganisasjoner. Internt i SSB er statistikken viktig som grunnlag for nasjonalregnskapet, energiregnskapet, energibalansen og utslippsregnskapet. Primærmaterialet brukes også på annen måte innen analyse og forskning i SSB.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Les mer om likebehandlingsprinsippet på ssb.no.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken over industriens energibruk har samme populasjonsavgrensing som den årlige industristatistikken. Denne koblingen gjør det mulig å fremskaffe ulike energiindikatorer, der energibruk blir sett i forhold til ulike aktivitetsmål, f.eks. utførte timeverk, sysselsetting, bearbeidingsverdi (verdiskaping), bruttoproduksjonsverdi, o.l.

Statistikken over industriens energibruk er viktig for beregning av energibruk i energiregnskapet og energibalansen. Energi brukt til transportformål (bensin, avgiftspliktig diesel, marine gassoljer) flyttes over til transportsektoren. Forbruk av energi i raffinerier og kullutvinning flyttes også ut, og havner inn under forbruk i energiproduserende næringer. Noe av forbruket av koks i jernverksnæringen, settes som input ved produksjon av jernverksgass i energisektoren. Tallene for industri og bergverk i energiregnskapet og energibalansen vil derfor ligge noe under tallene i statistikken over industriens energibruk.

Statistikken er også viktig for beregning av utslippsregnskapet og nasjonalregnskapet

Lovhjemmel

Opplysningene samles inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i medhold av lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) av 29.juni 1990 nr. 50 § 10-1 tredje ledd første punktum. Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 samtidig benytte opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Dersom SSB ikke mottar opplysningene innen fristen, vil NVE treffe vedtak som pålegger innsending av ovennevnte opplysninger og vedtak om tvangsmulkt dersom opplysningene ikke er sendt innen fristen jf. energiloven §§ 10-1 første og tredje ledd og § 10-3 første ledd.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen i statistikken omfatter fra 1998 alle aktive virksomheter innenfor industri og bergverk, dvs. næring 05, 07,08, 09.9 og 10-33 etter Standard for næringsgruppering 2007. Det innhentes opplysninger om energibruk fra et utvalg av virksomheter. For de øvrige virksomhetene i populasjonen estimeres opplysninger om energibruk. Populasjonen består av om lag 20 000 virksomheter.

Før 1998 ble enkeltmannsforetak der kun eieren arbeider, og virksomheter som sysselsetter mindre enn et halvt årsverk hold utenfor populasjonen. Omleggingen fra 1998 gir et brudd i statistikken. Ved forespørsel kan vi levere oversikt over energibruk eksklusiv enkeltmannsforetak også for årene etter 1997.

Datakilder og utvalg

Det innhentes opplysninger om energibruk fra et utvalg av virksomhetene innen industri og bergverk. Omsetningstall fra den terminvise omsetningsstatistikken (ved foreløpige tall) og energikostnader fra industriens strukturstatistikk (ved endelige tall) benyttes ved estimering av energibruk for virksomheter utenfor utvalget. For øvrig hentes opplysninger om næringskode, adresser og andre kjennemerker om virksomhetene fra Det sentrale virksomhets- og foretaksregisteret i SSB.

Det trekkes et utvalg på om lag 2 300 virksomheter. Utvalget består av de største virksomhetene i hver næring, definert ved antall ansatte, samt et utvalg av små og mellomstore virksomheter. De små virksomhetene blir trukket tilfeldig på bakgrunn av et stratifisert utvalg innenfor hver næring. Virksomhetene i utvalget står for om lag 95 prosent av den samlede energibruken og 90 prosent av de samlede energikostnadene innenfor industri og bergverk. Vi passer på at det blir inkludert et tilstrekkelig antall av små og store virksomheter i alle næringer og at et visst antall av virksomhetene blir trukket tilfeldig. Dette gjøres for å ha et best mulig grunnlag for beregning av energibruken til virksomhetene utenfor utvalget og for ikke å skape systematiske feil under estimeringen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Undersøkelsen er skjemabasert med utsending i januar året etter referanseåret. Det benyttes to skjematyper, de største virksomhetene (om lag 25 prosent) får et noe mer omfattende skjema enn de små og mellomstore virksomhetene. Energiloven benyttes, og foretakene er oppgavepliktige til å levere opplysninger for en eller flere av sine virksomheter. Rappotertingen skjer elektronisk. Frist for innsending av opplysninger er i februar. NVE sender ut brev med vedtak om opplysningsplikt og varsel om tvangsmulkt i mars. Siste frist for å unngå tvangsmulkt er vanligvis i slutten av april. Foretakene fritas ikke fra oppgaveplikten for de utvalgte virksomhetene selv om tvangsmulkten er betalt.

Editering av rådata skjer etter "top down" prinsippet. Med dette menes at man reviderer de viktigste og største enhetene først. Virksomhetene er allerede gruppert i to grupper etter hvilken skjematype de har mottatt. De om lag 600 største virksomhetene, som står over 90 prosent av den total energibruken, sorteres og kontrolleres synkende rekkefølge etter de forskjellige energivarene og samlet energibruk.

For å selektere editeringen ytterligere, går skjemaene også gjennom et sett med kontroller. Kontrollene flagger uteliggere og andre mistenkelige verdier. Skjema med mulige feil havner da i en egen gruppe som kontrolleres nærmere. Dette gjelder omtrent 30 prosent av skjemaene. Virksomhetene kontrolleres blant annet for innsamlingsfeil og mot hva de rapporterte året før. Eksempler på innsamlingsfeil er 1000-feil (f.eks. at opplysningene er rapportert i KWh i stedet for i MWh), eller at energibruken er rapportert i feil fysisk enhet (f.eks. i liter i stedet for i tonn). Vi har også priskontroller som gir feilmelding dersom den utledede energiprisen ligger utenfor et bestemt intervall. Prisintervallene bestemmes ut ifra referansepriser i markedet og historiske priser fra tidligere årganger av statistikken. Dersom vi vurderer at opplysningene er rapportert feil, tar vi kontakt med virksomhetene.

I tillegg til mikroeditering, gjør vi også kontroll på makronivå. Da kontrollerer vi for eksempel summen av energiforbruket i forskjellige næringsgrupper mot året før. Deskriptiv statistikk som median, standardavvik og spredingsplot brukes også til å kontrollere de ulike energivarene.

For virksomhetene som ikke er med i utvalget estimeres energibruken på bakgrunn av forbruket til virksomhetene i utvalget og omsetningstall fra den terminvise omsetningsstatistikken (foreløpige tall) og energikostnader fra industriens strukturstatistikk (ved endelige tall).

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Statistikklovens §2-6 innebærer at opplysninger ikke skal offentliggjøres slik at de kan føres tilbake til oppgavegiver. Næringer som har færre enn tre enheter slått sammen med andre næringer. Det samme gjelder hvis en virksomhet alene står for over 90 prosent av energibruken i en næring, eller to virksomheter til sammen står for over 95 prosent av forbruket.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Fra referanseåret 1998 er statistikken over industriens energibruk utvidet til å omfatte alle aktive virksomheter innenfor industri og bergverk. Tidligere år ble enmannsvirksomheter og andre virksomheter som sysselsetter mindre enn et halvt årsverk holdt utenfor statistikken, på samme måte som i strukturstatistikken for industrien. Omlegging av editeringsrutiner og flere ressurser i editeringen gir også en bedre kvalitet i statistikken fra 1998. Det vil derfor være et brudd i statistikken fra 1997 til 1998. Det vil imidlertid være mulig å videreføre gamle tidsserier, med samme omfang og innhold, også fra 1998 og fremover.

Ny standard for næringsgruppering SN2007 (basert på NACE Rev.2) gir et brudd i statistikken over energibruk i industrien i 2003. For årene 1990-2003 er statistikken etter standard for næringsgruppering SN2002 (basert på NACE Rev. 1.1). Begge tidsseriene er publisert i statistikkbanken.

Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen brukes blant annet ved produksjon av rene metaller. Dette ble tidligere betraktet som råstoff, men blir nå regnet som brensel i energibalansen. Kull og koks som reduksjonsmiddel er inkludert i statistikkbanken fra 2003. Kostnader for kull og koks som reduksjonsmiddel er inkludert i statistikkbanken fra 2011.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til maskinlesbart medium eller feilvurderinger ved editering av utvalget.

I spørreskjemaet skal oppgavegiverne oppgi energibruk og energikostnader for ulike energivarer. Mangelfulle kunnskaper om de ulike energivarene, uklarheter i spørreskjema og rettledning, ulike tolkninger av postene i spørreskjemaet og bruk av anslag ved utfyllingen gir en viss usikkerhet omkring resultatene i undersøkelsen.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Svarprosenten for undersøkelsen var for 2011 årgangen på 97 prosent. Dette lavet frafallet skyldes blant annet tett oppfølging av tvangsmulkt ved manglende rapportering. Det gjøres også ekstra oppfølging av de store virksomhetene slik at sikrer at vi få inn de energiopplysningene vi trenger. Når det gjelder virksomheter med mindre energibruk, så er det alltid noen enheter som ikke leverer tall eller har mangelfulle skjema (7-8 prosent). Dersom det ikke er mulig å få data for disse virksomhetene ved hjelp av purring på oppgavegiver, blir energibruken beregnet på lik linje med virksomhetene utenfor utvalget. Siden disse virksomhetene bruker relativt lite energi er frafall av energibruk minimalt.

Det er ikke foretatt noen måling av usikkerheten forårsaket av at tallene er produsert på bakgrunn av et utvalg enheter. Fordi utvalget dekker en så høy andel av det samlede energibruken, er usikkerheten liten.

I forbindelse med editering av utvalget i statistikken over industriens energibruk, og ved editering av utvalgsvirksomheter i andre undersøkelser, oppdages en del feil i virksomhetenes næringsklassifisering. Disse feilene blir rettet opp i Det sentrale Virksomhets- og foretaksregisteret i SSB.

Revisjon

I forbindelse med publiseringen av statistikken publiseres det både foreløpige og endelige tall. De foreløpige tallene gjelder for året t-1 mens de endelige tallene publiseres for året t-2. Det som da før denne publiseringen var foreløpige tall blir erstattet av endelige tall.

I publiseringen av foreløpige tall brukes omsetningstallene fra den terminvise omsetningsstatistikken som oppblåsningsgrunnlag for virksomheter utenfor utvalget. Det er ikke nødvendigvis en god sammenheng mellom omsetning og energibruk, og dette medfører at estimeringen av energibruken til virksomheter utenfor utvalget blir noe usikkert ved publisering av foreløpige tall. Ved publisering av endelige tall har vi imidlertid energikostnader fra industriens strukturstatistikk og næringsoppgaven, noe som gir sikrere estimater. Avviket mellom foreløpige og endelige tall er i midlertidig mindre enn 1-2 prosent for total energibruk og mindre enn 3-4 prosent for totale energikostnader. Avviket skyldes som regel etterslep i registrering og editering av data.

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/energi-og-industri/statistikker/indenergi?id=434

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB